Generelt om min kropp


Noen spurte om jeg kunne lage en bloggvideo om div. Håper dere liker den. Kan hende det kommer en del 2 etterhvert. Nå er jeg nemlig i Sverige, så passer ikke lage mer nå. 

Vi blogges. 

Spotting eller mens!?

For noen dager siden la jeg ut et innlegg om at jeg var usikker på hva som skjer med kroppen min. Igjenn tror jeg rettogslett at jeg har vært befruktet, men at det ikke har gått bra.

Jeg hadde positive tester, men nå er de veldig negative. Noen dager sist innlegg om dette begynte jeg og spotte. Dagene har gått og i dag innså jeg at det kan være mensen. Derfor skrev jeg ned at det er det jeg har fått. Så får vi heller se hva tiden bringer.

Så jeg tror ikke lenger muligheten for å være gravid er der, føler blødningene begynner og bli litt for sterke til det. Det som er rart derrimot er at jeg kun har små murringer som er ubehagelig, når jeg egentlig pleier å ha så sterke kramper og smerter at det føles ut som jeg dør. Må alltid ta en del smertestillende når jeg har mensen, men nå har jeg ikke trengt det.

Ting får bare være slik de er, og livet får gå vidre.

Vi blogges.

Synet mitt har blitt dårligere🤓

I de siste månedene har jeg gått og hatt hodepine dag ut, dag inn. Jeg har  vært velsig annspent. Jeg har gått og følt på at noe må være endret med synet mitt. Jammen var det meg det også.

For noen dager siden bestemte jeg meg for og bestille time hos Spacsavers, den timen var i dg kl. 14.30. Jeg var der 5 minutter for sent, men de var forsinket de også. Så jeg gikk dit, mens Jørgen dro og fikset vognkortet til bilen.

Først måtte jeg vente litt, men så endelig ble det min tur. Det første de gjorde var å ta bilder av øynene mine. Det så helt bra ut. Så vidre til neste del. Der hvor de satt på forskjellige styrker og både bokstaver og rundinger ble vist. Nå har jeg 0,50 (nærsynt). Uansett det viste seg fort at det må litt mer til. Synet mitt har nemlig blitt dårligere. Så nå må jeg ha 0,75 noe + jeg har - 0,25 (1,25) skjev hornhinne. Husker ikke helt hvilket nummer som er rett. Uansett. De måtte plusse på det også i styrken på brillene så ja, det vil si dobbelt så mye styrke som jeg allerede har i fra før av.

Jeg skal beholde innfatningen på de brillene jeg har nå, men få byttet glasset. Både gleder og gruer meg! Fordi jeg blir velsig svimmel ov den styrken jeg skal ha, dette må vel tilvennes.

Vi blogges.

7 dager uteblitt mens, negative tester.

Nå er jeg lei! Først fikk jeg kjempe svake positive tester, eller kanskje var det bare falske positive?

Puppene mine er kjempe såre, vonde og har kuler inni seg... De blir bare vondere og vondere. Jeg er uvell/kvalm om morningen når jeg står opp. Jeg blir VELDIG fort sliten og trøtt. Nei jeg innbiller meg ikke graviditet.

I dag fikk jeg negative tester, valgte også å ta digetal da jeg er så sent ute med mens og lei av å vente. (Negativt, negativt, negativt).. Hva skjer med kroppen min!?

Jeg pleier å ha normal mens, men lange sykluser. Jeg vet jeg hadde eggløsning rundt den 5.mai pga positiv eggløsningstest. Alt fra 32-38 dager. +- Likevel har jeg alltid hatt mens når kaøenderen og appen har sagt den skal komme!

Jeg merker at noe ikke stemmer, jeg føler noe skjer med meg.

Kan jeg være gravid? Likevel om testene blir negative?

Det får tiden vise, akk nå tenker jeg vare at om jeg ikke er det så finnes det flere muligheter.

Vi blogges.

Jeg har ikke sagt at jeg ER GRAVID..

Folkens det er veldig stor forskjell på å tro at man kan være gravid og det og faktisk være gravid! Jeg har ALDRI sagt at jeg er gravid, men jeg har sagt at sjansen er der. Jeg har sagt at tester har vært positive og at jeg ikke tror på det før det blir 2 sterke streker. Dette fordi jeg har fått positive tester før, gått til legen og funnet ut av at jeg har hatt kjemiske graviditeter (veldig tidlig abort). Fant også ut at jeg har cyster på venste siden, men de sa at det var fult mulig for meg å bli gravid.

Nå har det seg slik at jeg ikke vet hva som foregår med meg for tiden. Mensen er 4 dager sen. Det kan være graviditet etter som vi ikke har vært så forsiktige og i tillegg vet jeg at vi "koste oss" rundt den tiden før, under og etter eggløsning.

Jeg er ikke STRESSET, JEG ER IKKE PSHYKOTISK. Jeg mener at ting skjer når de skjer, thats life. Likevel betyr ikke det at jeg lurer på om jeg er gravid eller ikke, for det gjør jeg jo selvfølgelig.

Kanskje er mensen min sen av andre grunner, men da skjønner jeg ikke hvilke grunner. Uansett tiden vil vise hva som skjer.

Btw folkens.. Tenk litt over hva dere sier før dere kommenterer, ting kan faktisk såre.

Nei jeg innbiller meg ikke at jeg er gravid, heller motsatt. (At jeg ikke er det, nettopp pga jeg ikke vil få for store håp).

Vi blogges.

🇳🇴17. mai. 2017🇳🇴

I går feiret vi 17.mai. Vi var i Orkanger, hos mamma og pappa. Først var vi bare hjemme, men litt senere på dagen gikk vi i 17.mai tog. Jeg hadde kun på meg kjole da vi gikk, med null strømpebukse under. Solen kom frem så jakken var ikke nødvendig å ha på. Likevel var det ting som begynte å skje. Jeg fikk plutselig veldig vondt mellom lårene da de begynte og gnisse mot hverandre. Jeg kunne kjenne varmen strømme. Jeg kjente det ble sårt! Det ble bare vondere og vondere, men jeg kunne jo ikke bare stoppe.

Jeg fikk så vondt at hvert steg pinte meg.

Jeg endte opp med å få ganske ille gnagsår/brannsår mellom lårene. Jeg klarte omtrent kkke gå tilslutt. Når vi var hjemme tok jeg og renset det med vann, da jeg ikke hadde pyrisept, også tok jeg på babypudder. Første påflring gjore tinf bedre, men de 2/3 andre gangene funket ikke like bra. Smertene gikk aldri bort og sårene forsvant ikke. Det ble ikke noe bedre.

Heldighvis hadde vi noen bra stunder i går også. Vi spiste masse god grillmat og koste oss i lag med familien. Maten var veldig god. Is spiste vi også en etter en. Spiste kun to iser da. Etter maten ble vi og kjøre mormor hjem, så sa jeg hade til hun.

Vi flytter jo om 2 dager. Så det er veldig rart og tenke på for min del. Jeg flytter i fra hele min nærmeste familie. Så 17.mai var siste dagen vi spiste sammen før flytting. Den dagen var det 3 dager før flytting. Jeg begynner og merke det nå.

Jeg ble sliten utover kvelden så vi tok turen hjemmover. Når vi var hjemme tilbrakte jeg og Jørgen litt alene tid sammen. Vi så Devil (skrekkfilm) og bare slappet av rett og slett.

Slik så jeg og Jørgen ut den dagen. Kledd i blått. Alt i alt var det en fin dag.

Vi blogges.

Morgenkvalme og vektnedgang

Litt over en uke nå har jeg undret over en del ting. Både det ene og det andre. Den siste uken+

Jeg har våknet hver morgen kvalm og uvell, eneste som hjelper meg er og stå opp! Når jeg står opp MÅ jeg spise frokost, om ikke blir jeg kun værre. Jeg har ALDRI hatt det slik før. Iallefall ikke så intenst.

Jeg har ømme pupper. TMI: gjør vondt å komme borti.

Den siste tiden har jeg heller ikke klart og spise like mye som før. Jeg spiser OFTE, men mye mindre. Dette er rettogslett fordi jeg ikke klarer å få i meg alt. Blir kjempe fort mett og "full i magen". Det er rart for har klart og spise de to brødskivene før, eller to pølser til middagen. Nå klarer jeg kun halvparten.

Jeg har minsket godteri inntaket. Likevel har jeg spist godteri av og til, rett og slett fordi jeg har cravings. Spesielt potet gull med rømme og urte smak. (Noe jeg ALDRI har likt før). 

Coco cola har også gått ned. Tillogmed litt sjokolade.

Så fikk jeg cravings igjen - dounuts-. Så det har jeg også spist. Nå må jeg ikke glemme iskremen!

Likevel har jeg for det meste spist sunn mat. Masse grønnsaker. Kjøtt, kylling.

Jeg har gått ned over en halv kilo på en uke. Jeg har gått ned 0,7kg. Kanskje er det ikke så mye for dere, men for meg er det helt fantastisk! Jeg aner ikke hvordan eller hvorfor det har skjedd, jeg har bare gjort det samme gamle. Vært litt ute, vært inne, pakket, slappet av med serier og spist normalt.

Jeg får veldig lett hodepine for tiden, magen min er heller ikke så god å ha med å gjøre.



Jeg føler meg veldig rar for tiden, men samtidig som jeg føler meg bedre.

Emosjonell har jeg også vært.

One last thing - my period is late. Jeg sitter egentlig bare og venter på at noe skal skje. Jeg skulle fått det i går, så dag det er mens dag 2 og enda ikke fått det. (Har fått en svak positiv graviditetstest, skal ikke lyve). Jeg tror dog ikke på testene før jeg ser 2 TYDLIGE LINJER. Pga de to siste mnd har jeg fått flere veeeldig svake positive, men det har ikke gått lenger enn det.

Jeg kunne vel skrevet enda mer om ting som skjer med meg og min kropp, men det skal dere få slippe.

Kan jo ta med at tempraturen min også har økt den siste uken, nei jeg er ikke syk! Det ville jeg merket, for da hadde jeg ikke klart og besøkt folk og pakket osv osv. Så hm.

Legger med bilde av den ganske svake positive testen. Håper dere også ser linje nr 2. Vanskelig og fange på camera.

Vi blogges.

Sitter i frisørstolen

Ja akkuratt nå sitter jeg i frisør stolen. Jørgen også. Han får en klipp, mens jeg farger håret svart. Vet mitt hår allerede var svart, men det var mye rødt skinnende igjennom pg noen flekker, så da kan jeg jo like greit fikse det før 17.mai. Hva padser vel bedre enn det.

Jeg sitter her med fargen i håret og tenker. Jeg har jo så ekstremt lyat til å sette i extensions igjen. Microringer blir vel mitt valg for denne gangen, jeg har penger til og kjøpe det, men jeg vurderer og vente bare en liten stund til. Iallefall 1 uke så jeg får flyttet først. Tenkte og prøve noe nytt og bestille hår fra Pilus.no

Jeg har hørt veldig mye bra om de og har stor tro på at deres hår er av bra kvalitet. Jeg pleier jo som regel og kjøpe fra Mytrendyhair.com  de har ekstremt kjapp l3vering og sykt bra kvalitet (men jeg får floker/tovet hår av extensionet (med keratin). Derfor tør jeg ikke ha det nå. Microringer trenger ikke noe varme for påsetting. Man trenger kun en tang, både for å få de av og på.

Som dere ser sitter Jørgen bak meg.
Han også mener jeg burde vente litt med å kjøpe extensions, men han har ikke noe i mot at jeg vil ha det.

Han liker meg uansett om jeg har kort eller langt hår. Vel nå må jeg stikke, skal skylle fargen ut✌

Vi blogges♡

Vi flytter om en uke!

Ja om ca en uke flytter vi til Kongsvinger (finnskogen). Om jeg ikke tar helt feil. Det var Jørgen som sa det var den plassen. Jeg sier bare mot Oslo.

Har vi pakket ferdig? Svaret er enkelt: NEI. Vi har ikke pakket ferdig, men vi jobber med saken, pakking dag og natt. Vi har eksremt mange ting. Heldigvis begynner vi å komme godt i gang. Mange esker står uåpnet i fra siste flytterunden, noe som er bra. Jeg ser ingen ende i pakkingen enda, det er som å prøve å rydde uten og ha plass til ting noen steder, så alt bare dukker opp igjen.

Jeg har pakket ned 2 søppelsekker med klær og har enda klær nok til en eller to slike poser til. Noen klær må jeg jo ha, om ikke må jeg gå naken. Jørgen har også klær som skal pakkes. Vi driver med kjøkken utstyr for tiden og dvd/cd/spill utstyr. Vi må også ta ned kjøkkenutstyret.

I går drakk jeg en kaffe/sjokolade esspresso, med brunt sukker i på kvelden. Jørgen drakk også kaffe. Jipp nemlig for og holde oss våkne i noen timer ekstra.

Akkuratt nå er vi på et punkt der jrg føler vi aldri blir ferdig, også har jeg jo vært mye dårlig og slikt den siste tiden og vær veldig sliten. Dette hjelper ikke meg stort.

Vi må også skru kjøkken bordet fra hverandre.

Uansett alt går vel på en eller annen måte. Veldig rart og tenke på at den 20/21 er denne leiligheten helt tom. Vi skulle egentlig ikke flytte før i juni, men vi takler rett og slett ikke å bo her. Vi vil bare komme oss vekk.

Det er alt for mange folk for min del, det at vi endelig har kjøpt oss bil hjelper ekstremt mye!

Nå må jeg nesten gå, må fortsette med pakkingen.

Desverre lite tid til blogging for tiden, men jeg prøver å lage vlogger om livet mitt på youtube. (Snakker engelsk). Har også en kanal hvor jeg lrgger ut videoer hvor jrg snakker Norsk.

Vi ses igjen senere.

Vi blogges.

Kan jeg ikke kle meg slik jeg selv vil..

Kan jeg ikke kle meg slik jeg selv vil?

Mange ganger føler jeg at folk tenker at jeg som er kraftig (litt større) ikke kan kle meg i feks kjoler eller korte topper. Det må da være lov?

Fordi om jeg har litt mer på kroppen, litt mer å ta i betyr vel ikke det at jeg automatisk ikke kan vise litt mage, gå i trange kjoler eller i bikini?

Nei vet dere hva jeg ELSKER korte topper, jeg elsker kjoler og ikke minst det å gå i bikini på sommeren. Nå er det nok, rett og slett. Jeg er den jeg er! Ingen andre enn meg selv kan endre på det. Jeg er vakker likevel om jeg veier 63 eller 105 KG! Alle er pene, uansett på en eller annen måte.

Jeg liker og kle meg i klær som gjør slik at jrg følelser meg mer feminin, spesielt nå når jeg har kort hår, om ikke føler jeg med (mer som en gutt). Jeg liker og se at jrg har pupper, litt kløft. Jeg liker å se at jeg har former. Jeg liker ikke å kle meg i ekstremt for store klær som gjør slik at jeg ser ut som en pinne med en giga potetsekk over..

Så folkens jeg er meg.

I går kjøpte jeg meg 2 korte topper. Den ene som dere ser på bildet er rosa. Den andre er helt lik, bare lilla (rød).

Måtte jo fikse bilde av den også. Forskjellen er også at med den rosa har jeg bh under, det har jeg ikke under den lilla. (Jeg kan, men følte ikke for det i dag).

Elsker de uansett!

Disse toppene er dog veldig korte, så jeg kommer til og kjøpe nye som er litt lengre ned også med tiden. Har mange i fra før av, men kort topper er favoritten😍

Kjøpte meg også ny bukse i går. Elsker den mer enn alt! Den er litt i det største laget. Kunne nok gått ned en str eller to, men liker at det er god plass.

Jeg må kunne gå på stranden, eller i svømmehallen som alle andre kan. Sole meg uten og skjemmes over meg selv, og heller tenke at jeg er bra nok.

Dette er ikke så lett i dagens samfunn, men i år. I år skal jeg bare være helt meg selv. Ofc skal jeg jo prøve å få vekten ned, men dette tar TID.

Vi blogges.

Kan jeg synge? (Video)

Hei dere. I dag har jeg laget denne "sang videoen". Jeg synger Little do you know. Jeg vet ikke om jeg kan å synge eller ikke, så setter pris på deres ærlige meninger. 

Takk for at dere tar turen innom bloggen min. 

Vi blogges. 

Alt i livet mitt feiler

I den siste tiden har alt gått på hodet. Jeg ble matforgiftet.. Så minsket nav trygden min.. Så klarte jeg å få noen steder der fargen i håret skinner igjennom (faget håret svart for dere som ikke vet det).. Så i dag skulle vi spise middag, jeg skulle ha på litt ketchup.. Så smalt tslerken rett i gulvet.. Maten fløy over alt.. Nå sitter jeg her skrubb sulten. Får ikke pemger før 16.mai... Så har ikke en gang råa til mat!

Jeg gleder meg, men gruer meg til å bo midt i skogen. Noe vi også skal. Det kommer til å bli en utfordring.

Går det ant å bli værre?

Noe positivt er det vel i livet mitt også, men hva hjelper da det når negativiteten og ulykke tsr overhånd.

Vi blogges.

Will there be a new me?

Hei alle dere, jeg har desverre ikke hatt mye tid til blogging den siste tiden. Hos oss har det nemlig vært pakking og flytting som har vært tema, men her på bloggen i dag tenker jeg å skrive litt om hva min fremtid bringer.

Jeg var nemlig på sykehuset forrige uke eller noe slikt, husker faktisk ikke. Ua sett da gikk vi igjennom alle mine spørsmål og alt. Vi ble enige om hva som skal skje framover. Jeg fikk 2 flrskjellige matplaner (kostholdsplaner) en på 1500 kcal som de helst vil ha meg på, men om jeg ikke ser noen resultater innen noen uker så vil de ha meg over på en med 1200kcal. Den får jeg ikke lov til å røre før jeg absolutt trenger.

Så det som skjer nå er rett og slett at jeg/vi spiser ut alt usunt vi har. For å starte 100% nytt begge to. Jeg har allerede begynt og spise mindre, oftere og sunnere. Så jeg er godt i gang. Det som er viktig er å alltid ha vann, frukt og grønt tillgjengelig for blir jeg sulten kan jeg spise det.

Vet dere hva 100gram potetgull er den samme kcal menden som 1liter poppcorn!. Så i helgne gjelder det og velge smart. Vil jeg ha 10 biter smågodt, 100g potetgull eller 1 liter poppcorn?

Hver dag har jeg kun lov til å drikke et glass med juce! Resten av dagen er det kun vann som er lov. Det er ikke mitt største problem.

I dag satt vi oss ned og skrev middagsplan for flere uker fremover. Hver eneste dag skal vi ha grønnsaker eller salat til maten uansett hvilket måltid skal det alltid være det i tillegg.

Fisk skal vi ha 1-2 ganger i uken. Siden jeg ikke er fan av fisk blir det laks som er det eneste jeg liker. Siden det blir veldig lite må jeg gå på tran.

Det er utrolig tøft og gjøre om hele livet, men vekten min skremmer meg. Så jeg er villig til og gjøre mitt beste. Maten er det som er viktigst og endre. Trening er ikke det viktigste (dette er sykehusets egets ord). Ja jeg skal helst være aktiv 30 min pr dag, men jeg trenger ikke trene 2-5 timer hver dag for å gå ned i vekt.

Vi skal dele på matlagingen og følge mål. Jeg er så glad for at Jørgen støtter meg og vil hjelpe meg. Uten han vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Jeg er ekstremt positiv til disse nye endringene, men det er også ekstremt vanskelig. Det er ikke gjort på en dag.

Pr. Dags dato er det vel ca 30-40KG som skulle vært borte fra kroppen min. Jeg ønsker jo og nå normalvekten min (dette over lang tid). I starten tør jeg ikke å håpe på og miste mer en 5-10kg! Man må alltid ha mindre mål i det store om ikke blir man lei og mister motivasjonen. Så jeg håper virkelig at jeg klarer dette og at vekten begynner å minske.

Hva tror dere? Kommer jeg til og klare  det?

Vi blogges.

💪Pumping my 🍑 30 day squat challenge👍

Ja da kjører jeg på med en utfordring for meg selv! Du må jo gjerne henge deg på om du vil!

Jeg kjører nybegynner nå de første 30 dagene, men kjører også hip trust, leg raises, og en del andre øvelser i tillegg.

Denne bruker jeg i starten. Virker kanskje enkelt, men det å starte brått er ikke alltid lurt. Så derfor om su vil henge deg på skriv JA i kommentarfeltet. Bare moro om noe  vil joine. Startet i dag egentlig så har allerede fullført dagens økt, men la oss nå si vi alle starter på dag 1 i morgen? Hvem er med meg?

Ja jeg legger ut bildet av rumpen min her, dette for motivasjon. Mer eller mindre før bildet. Dere som kjenner meg, jeg håper dere skjønner. Kropp er kropp.

Etter de første 30 dagene, skal jeg prøve å øke antall squats. Vurderer også å trene resten av kroppen. Svømming og gåing skal også inn i programet. I tillegg til kostholdsendring.

Litt strammere rumpe og sterkere muskler skader vel ikke💖 Sommern kommer snart også, så ja da gjør jeg noen ennringer.

Det er ikke sikkert jeg/vi ser så stpre forandringer på 30 dager, men er lov til å prøve. En utfordring skader aldri! Har du en venn du vil kjøre denne utfordringen med, så kjør på.

Gleder meg til denne utfordringen. Det og kjenne kroppen jobbe.

Om du ikke vet hvordan man tar en squat, gjør slik som bildet over viser. Gjerne søk litt rundt på YouTube om du er usikker. Bildet er lånt fra google.
<- START ---------------------------- SLUTT ->

Vi blogges.

Ny bil med et STORT 😀

I dag kruset vi rundt i Trondheim igjen, enda en gang. I dag kjøpte vi oss ny bil. Ikke bare en ny bil, men vår første bil. Kan det bli mer positivt?

Takk står det på bildet over fordi jeg vil takke alle som gratulerer oss med det store kjøpet.

Jeg beklager om det har vært mye negativt her på bloggen i det siste, men jeg skriver slik livet mitt er der og da. Nå i dag har det gått ned, men så opp igjen. Altså jeg er bare ærlig. Om dere ikke vil lese bloggen min er jo det deres valg. Jeg vet jeg ikke er en toppblogger. Det er ikke derfor jrg blogger uansett. Jeg blogger fordi da får jeg ut alle mine tanker! Anyway.

Jeg gleder meg ekstremt mye til tiden fremover. Bil og turer og alt slikt. Ikke minst flyttingen. Den også blir jo enklere nå som vi har egen bil.

Det er en Ford Mondeo - 2004 model. For oss er det bra nok! Alt er i bra stand med bilen, og den har heller ikke gått så alt for langt i fra før av. Årsavgiften fikk vi med i prisen og jeg gjore også slik at vi får full tank. Må jo si da at for øyeblikket står den bilen godt parkert hos forhandleren hvor vi kjøpte den. Dette er jo vårt valg. Der står den frem til vi har fått fikset forsikringen vår. Dette velger vi selv når.

Jeg skal feire dette kjøpet med våruller for det har jeg ikke spist på lenge. Skal også være usunn i dag og ta noen Seigmen, og et lite glass brus.

Jeg vil si bilen har en gull farge, men den er vel mere beige-ish. Uansett er den lekker. Den har veldig god plass på innsiden og stort bagasjerom. Det er jo en starsjonsvogn, noe jeg ønsket meg. Hvorfor? Jo med tanke på fremtiden, hvis vi får barn en dag. Ellers er drt jo kjekt med stor plass om man skal handle mye eller dra på ferier osv.

Jeg prøver å være positiv, men det er ikke alltid like enkelt. Vel håper dette innlegget løfter dagen litt opp.

Vi blogges.

Takler ikke mer

I dag føler jeg meg langt nede. Jeg føler at jeg snart gir opp. Vekten min bare ØKER, hvorfor sier den aldri STOP. Jeg er så inmarri fortvilet, jeg vet ikke lenger hva. Hva jeg skal gjøre, spesielt for og ha det bra. Livet er ikke alltid like enkelt, noen ganger blir det mørkt.

Jeg sitter her i dag og veier mer enn det jeg noen gang har gjort. Jeg er redd og i dag, ja i dag føler jeg meg feit. I dag har jeg en dag der jeg føler at jeg ikke er bra nok for noen, en dag der hvor jeg ikke forstår hvordan noen kunne ville ha meg (da tenker jeg på Jørgen). Hvofor er han sammen med meg (når alle andre er så mye finere og bedre).

Tårene renner, de bare presser på. Jeg orker snart ikke mer. Jeg føler meg elendig. Jeg føler meg stygg. Selvtilitten minsker for hver dag som går og for hver kilo som øker.

Hvorfor skjer dette med meg? Jeg hadde jo nådd så langt.

Jeg savner kroppen min, jeg kjempet dag ut dag inn for å bli tynnere og få en bedre kropp. Jeg følte meg ikke bra nok på bildet over, men når jeg ser tilabke skjønner jeg ikke hva jeg tenkte på. Jeg var jo ikke feit der!?

Jeg savner og ligge på stranden eller i solariumet og føle jeg ser bra ut. Det å tørre og gå i bikini! Det å tørre å bruke kun 1 topp/singlett på trening. Jeg hadde alltid en stor topp over i starten. Det at jeg torte å vise meg selv ute blandt folk med kort topp på.

At jeg hadde footoshot med ei vennine. Jeg turte å gjøre ting.

Jeg følte meg bra, jeg følte at jeg endelig begynte å se ut slik jeg ville. Jeg var så glad.

Jeg turte og sole mer forran folk, gå i slike klær forran alle.

Nå er alt det over. Jeg bruker fremdeles korte topper, men har alltid noe over. Med mindre folkene kjenner meg godt. Jeg HATER kroppen min, jeg føler ikke det er meg. Jeg kjenner ikke igjen meg selv i "min egen kropp".

Jeg føler meg fortapt, i mitt store berg av flesk.

Må jeg virkelig ta en slanke operasjon, eller fettsugning? Skal det være så vanskelig.

Det og veie så mye er farlig. Jeg merker jo at jeg sliter mer nå enn før, at visse ting blir vanskeligere.

Jeg klarer ikke spise MYE, mange tror jeg spiser som en foss... Det gjør jeg ikke. Jeg spiser heløer mindre (for lite i forhold til det kroppen min trenger). Jeg prøver å spise 5 ganger om dagen som jeg fikk beskjed om, men ender ofte opp med og spise kun 2-3 ganger i løpet av en dag. Det å spise lite men ofte er mye bedre for meg og andre! Hva skal jeg si... Jeg spiser masse søtpotet fordi jeg elsker det. Jeg prøver å få i meg frokost hver dag som regel blir det en yoghurt, eller en brødskive eller max 2. Flere spør meg om jeg kan skrive mer om mat, men hva er det å skrive om?

Jeg spiser det meste om jeg MÅ, men jeg er ikke den største kjøtt eller fisk spiseren. Jeg elsker derimot kylling og salat og slike ting.

Jeg ELSKER VANN! Jeg kan drikke mange liter vann pr dag. En dag drakk jeg ca 10 liter vann, og det merket jeg fort på kroppen. Jeg tenlte rett og slett ikke over at hvert glass jeg drakk var 5dl (en halv liter vann). Helsighvis klarte jeg og finne ut at det var problemet, så nå prøver jeg å holde meg til rundt 5liter MAX pr dag. Vil ikke dø av å drikke for mye.

Ja jeg spiser godteri, men lagt mindre enn før og helst i helgen. Kan skje noen ganger at jrg glipper, men det merker jeg jo fort.

Nå tenker jeg å runne av dette innlegget med å si at jeg generelt har det bra, jeg bare sliter. Jeg overlever nok denne kampen også, så får vi håpe at en dag så er jeg meg 100%. Uansett hvilke  metode som må til for at det skal skje.

Ps, Jørgen jeg elsker deg! ♡

Vi blogges.

I'm NOT pregnant

Jeg var på sykehuset i dag. Jeg er bare forvirret og irritert.

De tok innvendig ultralyd, så etter eggstokkene mine og alt. Ingen tengn til graviditet. Så hvorfor får jeg positive tester? Uansett jeg er bare skuffa.

Derimot så har jeg flere små cyster på venstre eggstokk. De tror det kan være derfor jeg har de sikkende smertene...

Heldighvis sa de at jeg kan bli gravid, noe som hjalp meg med å tenke fremmover.

De vil ta en blodprøve av meg i dag, så får jeg svar på onsdag. (Om dette blir mulig). De ville være 100% sikker. Mest sannynelighvis blir den bloprøve testen negativ.

Ja jeg synes alt dette er kjipt da jeg ønsker meg barn, det hsr jeg vel sagt før.

Jeg er også fortvilen ang vekt og alt.. Pga uansett om jeg følger det sykehuset sa minsker ikke vekten. Jeg er lei meg..

Skal jeg gå konstant med de stikkende smertene? Får de vikrkelig ikke gjort noe med det? I det minste har jeg noen som støtter meg. Desverre var ikke dette lykkens dag.

Får håpe det blir bedre tider.
Setter foresten pris på alle omtanker.

Vi blogges.

Tivoli🎠

Jeg vet bildet ikke har noe med tivoli å gjøre, men jeg synes det er fint.

Uansett folkens. I dag var jeg på tivoli  i lag med Jørgen, Amanda, mamma og ei vennine av Amanda.

Jeg er jo fult klar over at jeg må være forsiktig i tilfelle jeg er gravid. Så jeg tok ingen karuseller, jeg er uansett ikke så glad i og ta karuseller. Ingen tok karuseller faktisk.

Vi hadde det likevel bra der. Det regner og snødde. Så våte ble vi alle sammen. Vi gikk også dit, både frem og tilbake. Vi brukte litt penger på og dra i snorer for å vinne bamser. Vi prøvde å vinne SJOKOLADE, men det er jo umulig. Vi prøvde også å kaste baller på blekkbokser, jeg klarte nesten og få ned alle, men på 3dje kast traff jeg kanten i steden for. Det var dumt, men det var veldig moro.

Når vi kom hjem etter tivoli turen spiste vi god grillmat♡

Nå slapper jeg bare av. Kjøpte meg forresten 2 store kjærligheter på tivoliet i dag. De skal jeg snart smake på. En med blåbær smak og en med jorbær.

Vurderer å dra dit igjen en tur i morgen, men får se ann været. Har vært kald og våt hele dagen nå etter den turen.

Må gjøre andre ting om ikke gruer jeg meg for mye til mandagen.

Vi blogges.

Gravid!?🤥

Hei dere ja overskriften er annerledes i dag. Hvorfor? Jo fordi..

I dag var jeg hos legen. Hvorfor?

Jeg var hos legen i dag fordi jeg har fått 8 svake positive graviditetstester denne måneden. I løpet av 2 uker har jeg fått positive tester. Jeg har hatt mange rare symptomer (som jeg følte kunne være graviditet). Så jeg valgte og bestille meg en legetime. Legetimen hadde jeg i dag. Jeg gikk dit, og måtte jo selvfølgelig ta en urinprøve (til graviditetstest). Jeg følte på meg at den kom til å bli negativ, og det ble den.

Hvorfor? Hvorfor har jeg fått 8 positive tester hjemme, hvorfor blir den negativ hos legen..

Så hun fortsatte undersøkelsen, hun ba meg om å legge meg ned på benken. Jeg gjore slik legen sa. Så tok hun opp genseren min og t-skjorten og sa: "nå skal jeg bare kjenne litt på magen din". Hun kjente i vei, det var greit for meg. Endelig noen som hørte på meg. Jeg var hos min nye lege i dag, for hun jeg hadde før hadde bare sendt meg rett hjem.

Vet dere hva? Legen kjente på mangen min, og i det hun gjore det fikk jeg vondt. Kun på venstre siden. Hun så litt rart på meg, men så sa hun: "greit, nå vil jeg ta deg med på en gynokologisk undersøkelse". Alle vet vel hva det er right? Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun ville det, jeg tenkte at noe måtte det være. Så jeg ble med inn på et annet rom. Der fullførte hun undersøkelsen. Hun sa at jeg hadde mye blod (inni meg). Så sa hun at hun skulle ta en prøve. Hun kjente også både på magen og andre steder om noe ikke stemte. Så sa hun: "du skal få gå ned nå, bare gå å kle på deg. Jeg går på kontoret og ringer til sykehuset for en bedre gynekologisk undersøkelse hos dem, kom etter når du har fått på kkærne".

Så jeg ble igjen. Tørket meg, vasket hendene og kledde på meg. Jørgen satr i gangen og ventet, så sa jeg til han: " tydelighvis er det noe som ikke stemmer, hun tar kontakt med sykehuset". Så gikk vi inn til legen. Hun hadde allerede kommet godt i gang med samtalen med sykehuset, og det var da jeg hørte hva hun sa.
Nemlig: " Jeg kunne kjenne er  kul på magen, spesielt utenpå, litt vanskelig å få undersøkt bra nok på innsiden. Jeg tror kanskje hun er gravid eller at det muligens kan være en cyste".

Hun fortalte om alle symptomene og alt og om de stikkende smertene mine på venstre side av magen. Når hun var fersig sa hun til meg: " Vær forsiktig fordi du er kanskje gravid, ta vare på deg selv og ikke stress". Så smilte hun, og sa det var alt.

Vi skulle egentlig ta blodprøve, men hun droppet det i og med at sykehuset skal undersøke meg.

Så nå må jeg bare gå å være nærvøs og vente helt til mandag. Er jeg gravid, er det en cyste.. Hva er det som er "galt"? Jeg håper jo på det beste. Jeg vil mye heller være gravid enn å ha en cyste.

Vel det er alt for denne gang.

Vi blogges.

Bryllupsdagen


Jeg har desverre 0 energi i dag til og skrive her, men her er det jeg fikk med om bryllupet. Ps, hodepine diluks i dag (derfor jeg ikke orker). 

 

Vi blogges. 

14.04.2017


Hei nå har jeg laget en bloggvideo om dagen før bryllupet, håper dere liker videoen. 

 

 

Sminke hjelp den 15. April💅💄

Jeg skulle jo egentlig sminke meg selv i bryllupet, men har vært så heldig at noen tilbydde meg hjelp.

Jeg ble sjokkert da jeg fikk snakk og spørmål om hvis jeg ikke hadde noen som kunne hjelpe, kunne den personen hjelpe meg. Det ble fort enighet om at jeg trenger hjelp den dagen og endelig har jeg noen som bryr seg og som vil hjelpe meg♡

Jeg hadde aldri trodd det kom til å skje, så jeg har jo vært mye nervøs pga den delen med sminke, men nå begynner ting og falle på plass.

Er ikke det litt moro at det er noen som vil hjelpe meg?

Jeg gleder meg VELDIG mye nå som jeg får hjelp av noen som kan om sminke/bryn. En annen ting som er moro er at mamma heter Laila, damen som syr kjolen min heter Laila og hun som skal sminke meg heter Laila. Så vi får jeg ikke går i surr.

Kanskje lærer jeg noe når jeg blir sminket. Så jeg selv kan sminke meg bedre senere i livet.

Jeg er evig takknemlig!😇

Vel nå skal jeg spise middag. Så jeg kommer tilbake om noe nytt senre.

Vi blogges.

Jeg var tynn før!

Jeg har fått så mange spørsmål igjennom livet. Spesielt etter vekten min begynte å øke.

Jeg savner den tynne meg (likevel om jeg var ung og ikke 100% igjennom puberteten på bildene).

Ja for det er nemlig bilder av meg. Slik så jeg ut i 6 klassen, jeg skulle på mitt første skoleball. Jeg hadde ikke pupper, men hallo. Jeg hadde heller ikke my av noen mage på den tiden. Jeg fikk faktisk ikke menstruasjon før 10. Klassen, eller var det 9ende.. Husker ikke men tror det var 10ende. Første ganfen jeg fikk det var jeg på en hytte, midt i skogen.

Hvorfor bildene har så dårlig kvalitet. Jo de er tatt fra albumet mitt og med pc/ en gamlere mobil. Derfor er de dårlig kvalitet. Skulle ønske jeg fikk tatt nye og bedre bilder av bildene senere.

Haha jeg skulle stå på slalom og falt. Bildet der ser jeg litt rundere ut i ansiktet (tror det er fordi det var på det tidspunktet i livet mitt at vekten min startet å øke). Ja for som 10/11 åring gikk jeg konstant med magesmerter. Jeg var lei meg.. Bodde i fosterhjem og jeg savnet foreldrene mine noe helt sykt. Så jeg teor at kroppen min reagerte med å legge på seg (jeg vet ikke hvorfor eller hvordan, det bare skjedde).

Er det raet å si at jeg savner kroppen min fra da jeg var yngre? Det å ha nydelig hår og ha flat mage..

Dette bildet er ifra den dagen jeg og noen andre i slekten feiret en av bestemor sine bursdager. Vi danset på scenen den dagen. Jeg tror jeg var 8-9 at det var rett før Bv rev meg ut av armene på mamma og pappa.

Jeg var en AKTIV liten, ung jente. Jeg gikk på turning fra jeg var 7-10. Ofc ble jeg tvunget i fosterhjem og der nektet se meg å fortsette med turningen. Istedenfor påsto de at jeg sa jeg ville begynne med andre aktiviteter. Det er tull.. Hele livet mitt har jeg og ønsket jeg å bli TURN LÆRER! Det var min største drøm. Det og ønsket om og bli kokk. Jeg gikk på andre aktiviteter. Husker jeg begynte med ski(av noe slag) langrenn. Resten husker jeg ikke.

Jeg vet at jeg la på meg fra jeg var 10 og oppover til jeg var 14. Jeg ble mobbet hver eneste dag på skolen. Jeg taklet til slutt ikke mer. Jeg begynte å slite psykisk. Jeg spiste skjeldent på skolen da visse personer la kritt, svamper og kort i maten min. Rett og slett fikk de meg til å slite med mat for resten av livet.. Jeg begynte også med selvskading.. Jeg prøvde å drukne meg selv en gang i badekaret, men jeg klarte det ikke.

Når jeg ser tilbake på livet blir jeg veldig trist og lei meg. Jeg tenker, hvorfor lot jeg alt gå inn på meg. Jeg var ikke FEIT. JA, jeg var større, men ikke feit... Tiden gikk og magen vokste. Jeg trivdes ikke i noen av fosterhjemmene jeg bodde i (spesielt ikke på slutten). Det var ekstremt mye som skjedde, men det skal jeg ikke nevne her.

Jeg ble sendt til en instutisjon rundt 16 års alderen. Jeg fikk min første kjæreste... Vi slo opp 1,5 år senere. Var det noen gang ekte kjærlighet? Vel vi er venner den dag i dag, men det er alt. Poenget mitt er etter han slo opp hadde jeg ikke lyst til å leve.. Jeg var ekstremt knust. Vekten min var ikke så mye høyere enn den skal være normalt på det tidspunktet og på en periode var den lavere også. Likevel ble jeg mobbet dag inn dag ut.      

Du er feit Katarina, du må slanke deg. Ta ditt eget liv, ingen vil se deg i livet. Su er en HORE. Jeg begynte ofc og slite enda mer når det kommer til mat. Jeg sluttet å spise i runst 3 mnd, jeg trenet ca 24/7. Ingen viste det, og etter den lange perioden... Var jeg utsultet.. Kroppen min slo seg av, den brøyt sammen. En dag da jeg sto på kjøkkenet på institusjonen.. Jeg skulle drikke vann. Jeg tok vann i glasset, når jeg holdt det skalv jeg.  Ikke bare litt, men så mye at vannet rant over. Jeg prøvde også og holde ett sett med bestikk og jeg skalv! Jeg skalv så mye og hele kroppen min begynte å riste. Tilslutt så vaktene der det. De skjønte jo at noe var galt. Jeg sultet meg selv for å prøve å bli en bedre person. Det endte opp med at jeg ble tvunget i mat..  Jeg måtte også igjennom en lang periode hvor jeg "lærte" meg å spise normalt igjen. 2ÅR tok det før jeg klarte å være normal igjen sånn 100%. Jeg slet med kvalme ved tanke på mat, 0 matlyst. Følte meg mett uten å spise. Ble kvalm om jeg spiste. Kastet opp til tider..  Jeg sliter fremdeles som 22 åring.

Der ser dere hvordan jeg så ut på mitt tynneste som 16 (17 åring). Grunnen til at mange ikke viste det var vel fordi jeg hadde på meg store klær som fikk meg til å se større ut. Så ja her er sannheten. Ja jeg savner faktisk å være tynn å se det selv at jeg er det, men så tynn? Man kan se at jeg sliter (iallefall kan jeg se det).

Senere når jeg nærmet meg 18, men fremdeles var 17 begynte jeg på turning i Orkanger igjen. Jeg elsket det, problemene var bare det at jeg ble ekstremt fort svimmel, så jeg måtte ta oftere pauser. Jeg hadde ogaå skade i en for og ende opp med krykker. Så dermed mitt unser øvingen til turn stemne (konkurranse) måtte jeg bare melde meg ut.

Nå i dag vurderer jeg fremdelles turn, om jeg en dag får en jente eller en gutt som er sprek kan jeg jo annbefale de turn (men skal selvfølgelig ikke tvinge noen). Vi får se da om jeg noen gang får barn.

Her ser dere meg i dag.. (Jeg veier 102,8-103,5) Det svaier opp å ned. Det er alt for høyt nummer med tanke på at jeg egentlig skal veie litt over 60KG.

Jeg har fult det legen sa, men fremdeles går ikke vekten ned.... Jeg skriker inni meg, og var ofte lyst til å kappe av meg magen.

Uansett folkens! Ponget er jeg har vært tynn før, jeg har ikke vært kraftig hele livet... Så om dere ikke tror på meg, her har dere bevis.

Håper dere har en fin dag.

Vi blogges.

Love, love, love💘

Vel tenkte bare å skrive litt igjen. Kjærlighet er en ting som alle trenger som alle fortjener og oppleve minst en gang i livet.

Jeg er så heldig at jeg har Jørgen. Han passer helt perfekt for meg og vi passer perfekt sammen.

Vi har en utrolig god og bra kommunikasjon og 100% tillitt til hverandre.

Noen ganger kan vi ha en diskusjon eller en liten krangel, men alltid ender vi opp med å bli enige og glade.

Noen ganger kan vi gå hverandre på nærvene, men det er veldig skjeldent.

Vi kan kose oss sammen om kveldene. Se serier, ta ansiktsmaske og bare slappe av i armkroken til hverandre.

Vi lager mat sammen og vi rydder sammen. Vi kan dusje sammen (spare vann og  "strøm"). Vi sover i samme seng hver eneste natt! Vi har to dyner, men deler ofte en. Problemet da er bare at vi river den av hverandre når vi sover. Derfor er det kjekt med 2.

Når jeg er kald og fryser så er alltid Jørgen varm, så da kan han varme meg♡

Vi ser skrekkfilmer sammen, og vi gamer. Vi har også trent sammen, sovet i telt og gått turer.

Hver uke handler vi sammen i butikken, hver uke nesten hver dag trykker vi på boksen ved trafikklyset for å kunne gå over veien når det er en grønn mann (i lampen).

Vi drar på shopping sammen, er med hverandre og kjøper klær. Vi drar på kino og resturanter. (En liten stund siden nå pga bryllup og regninger er det vi fokuserer og bruker penger på for tiden).

Jeg kan ærlig si med hånden på hjertet at vi lever et godt liv sammen, vi har det VELDIG bra.

Vi snakker sammen om fremtiden, om hva som kommer til og skje, og om hva vi ønsker. Vi skal snart flytte igjen. Bare at når vi flytter neste gang er vi nygift. Da skal vi også ha med oss kattene mine (som jeg vil si blir våre).

Jeg føler at kjærligheten mellom oss er stor. Hver dag sier vi at vi er glad i hverandre eller JEG ELSKER DEG. Vi drar aldri ut døren uten og gi hverandre et kyss først. Selvfølgelig gir vi hverandre ekstremt mange klemmer i løpet av en dag også.

Jeg elsker og snakke med Jørgen, vi kan snakke om alt og ingen ting.

Vi har nesten alt til felles, noen få ting skiller oss.

Han studerer, mens jeg er hjemmeværende. Jeg er hjemmeværende fordi jeg er syk. Jeg har slitt psykisk lenge! Jeg får uføretrygd hver måned. Jeg må ærlig innrømme at jeg er mye mye bedre nå enn det jeg var før. Likevel klarer jeg ikke noen jobb. Jeg har fremdeles angst.

Alt i alt må jeg si at jeg og han er en super MATCH og at vi fant hverandre på en datingside er helt utrolig. Jeg føler det er litt spessielt og det er jo også veldig skjeldent det skjer. Jeg trodde ikke han kom til å bli min store kjærlighet. Jeg lot han omtrent ikke få lov til å møte meg, men takk gud for at han dro til Orkanger bare for den grunnen. For nå er jeg den lykligste jenten i verden!

Jørgen om du leser dette så skal du vite at du betyr alt for meg. Du har vist meg gang på gang hva en ekte mann er. Hvordan en skal behandle den man er sammen med. Du er en gentleman og du behandler meg som en prinsesse. Du er min prins og jeg kan ikke tenke meg å leve en eneste dag uten deg. Jeg gleder meg til den dagen vi flytter og etterhvert danner en liten søt familie. ♡

Så folkens kjærligheten kommer når man minst forventer det, den sniker seg innpådeg uten at du er klar over det.

Bare husk at du skal bli behandlet bra og med respekt og du skal kunne være den du er 100%. Ikke la noen gjøre deg noe vondt.

Vi blogges.

Får tilbake på skatten

Jeg føler meg glad og heldig. I dag etter mye om og men fikk jeg endelig vite at jeg får igjen på skatten.

Jeg fikk mer i fjor enn i år, men likevel er det i det minste noe.

Jeg hadde jo håper på å få mer, men men.

Jeg tenkte at når jeg får pengene skal jeg sette de på sparing, med mondre jeg bruker det i sommer på ferie og slikt. Hm

Fikk du noe igjen på skatten i år?

Vi blogges.

The new SEXY👀

Det er så innmarri vanskelig!

Hvorfor er det så himla vanskelig og lage WINGED EYELINER?

Jeg har prøvd og prøvd og prøvd. Bildet over ser dere meg etter mitt siste forsøk, jupp slik sitter jeg sminket nå. Sexy ikke sant?

Vel jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte og lage en perfekt winged eyeliner før 15.april. Nå blir det for tykt og alt.. Eller synes dere virkelig det ble sexy? Fordi i mine øyne ble det aldeles ikke bra. At jeg har klart og laget en vinge er jo en start, men damn det er hard.

Jeg synes jeg passer til det, det er en ærlig mening fra meg. Jeg skulle dog ønske at jeg klarte det litt bedre. Øvelse gjør mester (forhåpentlighvis).

I morgen kl halv 12 skal jeg og Jørgen møte presten som skal vie oss, hjelp. Håper det blie bare positivt. Begynner og merke nervene mine enda mer IGJEN.

Hva synes dere folkens..
Skal jeg sminke meg naturlig på bryllups dagen min, og smekke på en winged liner eller (ha full sminke med fondation, conturing, og alt).?

Gjerne kom med tips:)

Vi blogges.

Jeg har lyst på barn

Hva er det med meg og lysten min om å få små søte barn (babyer). Mine egene unger. Kjenner bare det ønsket blir sterkere og sterkere for hver dag som går.

Kan være helt ærlig og si at jeg hadde ett stort sammenbrudd noen måneder tilbake hvor jeg virkelig hadde lyst på barn der og da, men det ble veldig vanskelig. Så jeg knakk sammen. Ikke kun pga det, men også datt jeg tilbake til aborten jeg ble tvunget igennom i 2014. Jeg gråt og gråt. Jørgen holdt rundt med mens vi satt på kjøkkengulvet. Jeg ble ekstremt kvalm og var så lei meg at jeg kastet opp. Likevel var Jørgen der for meg igjennom alt!

Jeg tror at vi innerst inne vil ha barn begge to, men litt usikkerhet rundt når.

Jeg vet jo at jeg vil, men han er litt mer sånn som må tenke veldig mye mer over det enn meg. Det er helt greit, ingen er like og jeg forstår han godt. Jeg kan jo ikke tvinge på han barn!

Jeg tenker at en dag så skjer det. Entent om det er nå i nærmeste fremtid eller om noen år.

Jeg har jo også i følge legen nettopp vært igjennom en tidlig spontan abort. Det synes jeg er veldig trist og tenke på. I det minste vet jeg at jeg er "fruktbar".

Jeg har jo også hatt min første mens etter p sprøyten gikk ut i januar, og jeg føler meg så mye lettere. Bare det å vite at kroppen min er slik den skal igjen er en stor lettelse for meg, og endelig stresser jeg mindre.

Jeg vil ha barn. Jeg kan ikke noe for det. Jeg har vært glad i barn hele livet. Jeg har også mange søsken som jeg har vokst opp med. De har fått barn (iallefall flere av de ikke alle). Det å se mine søsken være(har vært) gravide er tøft for meg. Jeg er ekstremt glad på dems vegne, jeg er glad for å bli tante flere ganger. Det er bare litt vondt for innerst inne sitter lysten min for å ha barn så veldig velsig sterkt og høyt. Ikke bare det, men jeg bærer enda skyldfølelse for å ha tatt livet til mitt eget barn tilbake i 2014, likevel om jeg vet det ikke var min skyld. Kan ikke si jeg ikke var med, men jeg turte rett og slett ikke stå for min mening og mitt valg. Den feilen er den største jeg noen gang har gjort og jeg kommer aldri igjen til og gjøre en slik tabbe!

Blir jeg gravid uten at det er planlagt, javel da blir jeg det. Jeg tar ingen abort igjen! Uansett om det er planlagt eller ikke.

Jeg tror faktisk at om jeg plutselig hadde blitt gravid ved ett uhell eller noe så hadde Jørgen vært der for meg, likevel om det hadde vært nytt og tøft og alt slikt. Han er en gentleman og jeg tror nok ikke han er den typen som stikker av eller tvinger noen til abort, det kan jeg aldri se for meg.

Vi snakker ekstremt mye om barn og det er ingen ting og legge sjul på.

Når jeg går i butikker og ser barneklær blir jeg trist og lei meg. Når jeg ser en baby eller ett lite barn blir jeg også det. Når jeg ser noen er gravid får jeg en ekkel følelse inni meg. Jeg synes jo det er supert for de som er det, men det gjør så himla vondt for meg. Er det pga aborten jeg hadde? Eller er det fordi jeg har ett så sterkt ønske om å få barn? Hvem vet. Uansett det er ikke alltid like enkelt og holde tårene inne.

Jeg håper at jeg og Jørgen en dag er en lykkelig liten familie på 4+ ♡ Jeg tenker 2-4 barn er max. Med tanke på at jeg også vil leve og nyte livet. Ikke på en ungdommelig måte der det drikkes og festes, men på en måte som man kan være seg selv 100%. Rett og slett bare leve og gjøre det man vil.

Jeg bare skulle ønske!🍼

Vi blogges.

Alt om bryllupet

I går dro jeg og Jørgen til Orkanger. Nemlig for og handle inn mat og drikke til bryllupet. Handlekorgen på bildet er ingenting i forhold til det vi handlet inn. To stappfulle handlevogner med drikke og mat ble kjøpt og betalt. Vi handlet på Kiwi og Rema 1000.

Endelig! Nå slipper jeg og stresse så innmarri mye. Nå begynner ting og bli bra. Bare få ting igjen nå. Noe småtteri til maten, blomster og kjolen(e) min (e).

Så endelig føler jeg ting går fremmover og jeg kan slappe av litt mer enn før. Likevel er jeg jo spent og nervøs.

Jeg gleder meg innmarri mye til den store dagen vår. Det kribler i magen. Jeg gruet meg masse, mye mer enn nå i starten, men så nå endelig er det litt bedre. Jeg tenker enda mer positivt enn det jeg allerede gjore i fra før av. Kanskje har det noe med at ene søsteren min hadde en samtale med meg om hennes bryllups dag. Kom med tips og råd. Maibritt, min eldste storesøster skal være forloveren min. Det er nemlig hun jeg snakker om.

Frem til nå har jeg også tatt 3 wraps, har 5 igjen. Tenkte og fått tatt 4 iallefall før den 15.april. Skal jo i vei for å prøve kjolen igjen den 10, siste sjekk siste innsying osv. Så skal jeg hente den den 13! Kun 2 dager før bryllupet. 

Bordkortene er ikke 100% ferdig enda, men jeg jobber med saken. I morgen om det blir noe av, skal jeg og Jørgen bli med søsteren min og hennes mann til Sverige en tur, kanskje finner jeg (vi) noe der som kan fullføre bordkortene.

Jeg føler nemlig at de ser veldig uferdige "stygge" ut nå, og det irriterer meg VELDIG.

Får bare 🤞 fingrene og håpe på det beste. Jeg prøver i det minste.

Faren min skal lage program, søsteren mon Natasha skal være fotograf, tabtungen min Viktoria skal mest sannsynlighvis være blomsterpike (datteren til Natasha). Amanda lillesøsteren min skal være brudepike, hadde noen flere men en av de kan ikke likevel og den 3dje vet jeg ikke noe om enda. Kai er forresten forloveren til Jørgen  (mannen til Maibritt). Mamma er taostmaster, og hun skal ogaå følge Viktoria ned kirkegulvet👏 Kari skal hjelpe med med brudebuketten min🌹🥀. Kari er en kjempe dame, med det mener jeg ekstremt snill og grei og hyggelig. Jeg bodde i en leilighet ved gården dems for noen år tilbake  (det er de som har katten min Alice for øyeblikket). Jeg setter så stor pris på all hjelp og alt!

Servitører (kokk) har vi også skaffet endelig!^-^ Det var ekstremt vanskelig og finne folk som kan hjelpe den dagen. Påskeaften er en spesiell dag.

Jeg håper borkortene blir ferdige, om ikke må jeg finne en nødløsning.

Vi blogges.

P-sprøyte slutt, & MENSEN

Dette kan være litt for mye for noen, for ja jeg deler mye informasjon.

Mange som har gått på P sprøyten som da er en hormonell prevensjon (for og stoppe graviditet) vet hvor lang tid det kan ta før det slutter og virke etter siste sprøyte er satt.

Vi alle reagerer ulikt på den sprøyten. Jeg har igjen sprøyter på resept, men jeg nekter og vil ikke ta flere. For det første la jeg på meg ekstremt my da jeg begynte å ta den, og nå slutter ikke kroppen min og øke vekten. Ikke bare det, men jeg ønsker meg barn i nærmeste fremtid. I løpet av si "max" 5 år. Man vet jo aldri hva som skjer. Jeg ble veldig stresset etter siste sprøyten ble tatt. Når det gikk ut i januar tok jeg ikke en ny en. Så jeg har ventet og ventet og ventet.

I mens alt det skjedde fikk jeg 2 svake positive graviditetstester og jeg ble veldig sjokkert! Det var en måned siden nå ca. Noen dager senere var testene igjen negative. Jeg ble forrvirret og dro til fastlegen min som jeg da hadde. Hun sa at hun trodde jeg hadde en kjemisk graviditet (veldig tidlig spontan abort). Så jeg tenkte ikke mye mer på det annet enn at hun mente jeg skulle få en sterk blødning innen noen dager. Jeg ventet og venter. Jeg var jo også trist..

Jeg ventet jo også på å få mens igjen etter sprøyten sluttet 100% å virke.

Kroppen min har vært veldig rar i de siste ukene. Brystene mine er kjempe ømme og vonde, og de har blitt en del større og  jeg har rare smerter i magen. Jeg er ekstremt sliten ofte og veldig mye humørsvingninger... Har også en del hodepine og føler meg uvell på morgenen...  Jeg må si at jeg skjønner ikke mye på dette tidspunktet. Jeg byttet fastlege da jeg ikke følte jeg ble behandlet rett hos den fastlegen jeg hadde. Altså jeg kom inn dit bekymret og med mange spørsmål. Alt hun sa var en settning. Ikke sjekket hun med noen tester eller prøver og hun kjente ikke på magen, ikke fikk jeg noen ultralyd eller en eventuell gynologisk undersøkelse. Så nå sitter jeg her og undrer. Hva skjer med kroppen min?

Jeg vet man kan ha ømme bryst før man får mens i sånn 2 uker eller mindre, men nå har jeg hatt det slik 4 uker+ og det blir bare værre..

Jeg fikk spotting, små blødning den 25 mars, jeg tenkte, ja nå skjer det sikkert. Nå forsvinner det som skulle blitt et barn. (Nå kommer den store blødningen som legen snakket om, men nei). Neste dag skjedde det samme, og dagen etter. Bare så vidt man ser noe når jeg tørker meg (mye info jeg vet). Så i dag våknet jeg sent og gikk på do som jeg alltid gjør hver eneste morgen. Jeg så ned og endelig var det litt økning av blodet. Ikke stor blødning eller velsig mye som legen mener skal skje, men nok til at man ser drt er blod.

Så nå sitter jeg her tenker og surrer. Har jeg fått mensen igjen? Jeg tar det iallefall som det. Fordi jeg pleier å ha mens 4-5 dager, men uregelmessig. Pleier dog å ha litt sterkere blødninger enn dette. Jeg har heller aldri før hatt ømme bryst mer en max 2 dager.

Så jeg vurderer en ny legetur, kun for å være 100% sikker. Håper de vil hjelpe meg på en bedre måte der. (Skaffet meg ny fastlege).

Å jeg vet jo at man kan være gravid likevel om man blør, men hadde jeg vært det enda synes jeg det er rart at testene blir negative.

På bildet er den ene svake positive testen, ja jeg vet dere ikke kan se det. Det var nemlig omtrent umulig å få med på kamera, så at den er (var svak) er det ingen tvil om. Har den enda liggende på badet, og begge strekene vises enda. Dumt det ikke vil vises på bilder.

Jaja dette er min lille historie.

Vi blogges.

Å telle mengde mat

Når man har en kostholdsplan og det står hvor mye man skal ha av hver enkelt ting, så er det mange tanker som suser i hodet mitt.

Jeg fikk jo beskjed om å spise slik som før, de på sykehuset mente det var bra nok.

Når det kommer til mengder mat merker jeg at det er litt småforskjeller i hva jeg spiste og hva det står på kostholdsplanen. Noe blir jeg bare overasket over og tenker OI er det ikke mer enn det. Jeg er ofte redd for å ikke bli mett.

I dag er første dagen med den nye kostholdsplanen.

Da jeg så det sto 35 gram av en hvis matmengde tenkte jeg wow det høres så ekstremt lite ut. 35 gram er i skålen på bildet. Jeg synes nå det er en helt grei mengde. Smoothien er laget av 100 gram frosne bær + appelsinjuce, havremelk og sojamelk, (1dl) tilsammen.

Overaskende nok ble jeg mett.

Så hoppet jeg over frokost og lunch. Men det blir kind of frokost for meg uansett. Anyway jeg begynte så å tenkte på når jrg skulle spise middag. Det spiste jeg ca 10 over halv 5.

Jeg tror virkelig jeg feilberegnet pastaen i dag. Det sto 1,5dl fullkornspasta. Så jeg tenkte automatisk 150gram. Når jeg kokte det så det veldig mye ut. Så når alt var ferdig spiste jeg kun halve mengden. Jeg spiste alt som er bildet av, pastaen som ble for mye tok jeg over på ett annet fat.

Jeg trodde ikke jeg kom til å like retten så godt iogmed at jeg måtte bruke helt vanlig hakkede tomater (hermetiske) til sausen. Som regel kan det bli veldig bittert, men så raspet jeg en halv  mini løk og en haøv gulerot oppi og rørte rundt. Så kappet jeg de to andre halvdelene i små biter og blandet det inn.

Når jeg skulle spise, hærlighet folkens. Det var så sinnsykt godt! Ikke bare var det ekstemt godt, men det var nok mat. Jeg ble mett, og jeg er enda mett.

Prolemet mitt er vel det at jeg blir mett der og da, men så blir jeg veldig fort sulten igjen.

Jeg venter alt fra 2-4 timer mellom hvert måltid jeg spiser.

Jeg skal egentlig spise 5 gsnger lm dagen men blir som regel ikke mer enn 2-3. I morgen må jeg stå opp tidligere. Bare for å se om jeg klarer å få i meg alle måltidene på en dag eller ikke. Jeg skal ikke tvinge i meg mat jeg ikke klarer og de sa jo at jeg allerede spiser bra. Så uansett om jeg følger kostholdsplanen slavisk eller med mine egene innslag sa de at det gikk bra uansett.

Jeg fikk iallfall litt nytt syn på mat, men jeg HATER telling av gram og slikt. Jeg blir så forrvirret og frustret, men jeg gir ikke opp fordi.

Vi blogges.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
kittycatslife

kittycatslife

22, Trondheim

Jeg er en jente på 22 år. Jeg elsker å skrive, så blogg passer meg perfekt. Noen dager kan det selvfølgelig være vanskelig å finne på noe å skrive, men jeg gir ikke opp så lett. På denne bloggen kommer jeg hovedsakelig til å skrive om meg og mitt liv. Ting som interesserer meg og kan være spennende for andre.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits