kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

5

Tårene

Du ligger bare der i sengen, tenker på alt som har skjedd og kan skje. Du vet ikke lenger hvilken vei ting vil gå. Du trodde du viste hva som kom til å hende, men til syvende og sist tok du veldig feil.

Den vonde følelsen kryper seg igjennom kroppen, du prøver å ikke bry deg. Du begynner å gråte, tårene triller nedover kinnet ditt. Du klarer ikke puste, alt du ser er svart. Du ser ikke lenger det ille lyset som var igjen, det er borte. Du knekker totalt sammen, du har bare lyst til å forsvinne. Du ser personen som fikk deg så langt nede, du begynner og tenke, så faller du sammen. Du takler ikke mer av de vonde følelsene, du var jo endelig på vei til å bli glad, og nå er du bare langt, langt borte. Du er på et sted du ikke vil være, men du klarer ikke selv og kontollere det.

Du står der og gråter, du sliter med å puste, det blir så ille at du til slutt kaster opp. Du sliter deg igjennom det, du prøver å kjempe i mot, du prøver å være sterk. Du føler på redselen om hva du er i ferd med å gjøre, helt til du får hjelp. Du blir holdt rundt av den du er mest sint på av alle, likevel er det en god følelse som kommer stigende inn i kroppen. Du føler det på deg, flere tanker dukker opp. Du begynner å gråte enda mer, og nesten faller i bakken, du blir nede på gulvet med en som holder rundt deg. Du bare sitter der mens 100 tårer i minuttet renner nedover ansiktet ditt.

Du begynner og tenke på alt det som er for vanskelig, de tingene du skulle ønske var slik som du ville, men det vil aldri bli slik. Du får en følelse av at du ikke fortjener å leve, at du ikke er bra nok. Du strekker deg så lang du er etter skuffen med knivene i.

Du rekker å åpne skuffen, men du blir stoppet av den personen som holder rundt deg. Du prøver flere ganger da tankene dine er sterkere enn deg selv.  Du klarer det ikke, du skader deg ikke selv, isteden for blir du voldsomt kvalm og kaster opp enda en gang. Du og din kropp er ikke enige med hverandre.

Du føler alt du har gjort i livet er din skyld, du føler det så sterkt. Du vet lenger ikke hva du skal gjøre.

Du blir sittende lenge, tårene er overalt, du klarer ikke en gang å se og ingen ting føles ekte lenger. Du klarer til slutt å stabilisere deg, men du sliter. Du klarer til slutt å innse at det er mye tid igjen i livet og du er for ung til å forsvinne nå. Du er sterk enda en gang, likevel hvor vondt det gjør på innsiden. Du klamrer deg fast i benken for å få deg opp, du går på badet, pusser tennene også går du til sengs.

Du er så trøtt at du ikke klarer å holde øynene åpne, du sovner og alt du ser er mørket.

Du våkner dagen etter med helt nytt syn på hverden, du vet du skal klare deg igjennom alle de vanskelige dagene, uansett hvor mange det vil bli. Du har klart det, du hevet deg over når du hadde det som værst, du er STERK.

- Dette er også tatt fra mitt eget liv-

Vi blogges.

  • 1

    Hjelpesløs

    Når du føler deg hjelpesløs. Du vet ikke hva du skal gjøre, tankene bare surrer. Den ene tanken etter den andre, hvilket valg er rett. Hvordan skal man klare å velge. Du kjenner tårene presser på, depresjonen stiger. Du var veldig langt opp, men nå er du så lagt ned at du snar ikke kan se lyset lenger.

    Du tenker på om du skal skade deg selv, fordi du tror det vil hjelpe. Du prøver så godt du kan å ta det sammen, likevel er fristelsen stor.

    Du har så mye sinne inni deg, du vet ikke hva du skal gjøre. Du vil bare slå ned alt rundt deg.

    Du skulle ønske du bare kunne lukket øynene, også når du åpnet dem igjen så var alt bra. Slik er det desverre ikke, man må igjennom smerte helvettet. Ikke bare en gang, men flere.

    Du prøver å godta at folk lyver, at du blir såret gang på gang. Likevel om su vet at du mister mye av tilitten til den personen så prøver du å være sterk. Du prøver å tillgi, gi den personen enda flere sjanser, som om noe ikke har skjedd.

    Du er så vant til å bli såret at du mener at det ikke har noen ting å si, du har klar å kommet deg igjennom det før, og du kommer til å klare det nå.

    Du må være sterk, likevel om du føler deg forferdelig, om du ikke føler deg bra nok, om du føler alt er din feil. Likevel om det ikke er din feil.

    Det går i en sirkel og til slutt så blir du til en tikkende bombe, fordi du aldri snakker med noen om det, du bare holder det inni deg. Du sitter bare der helt alene for deg selv, det driver deg til vannvidd, men likevel gjør du ikke noe med det.

    Du vet snart ikke lenger hvor lenge du klarer å holde ut, men uansett står du på, kjemper, holder deg fast slik at du ikke skal forsvinne. Du gjør ditt aller beste, og en dag, en vakker dag får du igjen for det.

    -Be strong and nothing goes wrong-

    ~Slik har mitt liv vært, og det er det enda, ikke mange vet hvordan jeg har det, men livet er ikke enkelt~

    Vi blogges.

  • 4

    0 prevensjon = my kan skje

    Hei folkens. Jeg vet ikke hvor mye jeg har snakket om dette temaet før, men likevel ønsker jeg å skrive om det.

    Jeg har endelig sluttet på p sprøyten, og kan endelig si at det ikke virker mer. Altså jeg vet jo ikke 100%, men er ganske sikker. Likevel så er jeg så frustert.. Jeg vet ikke når kroppen min vil fungere normalt igjen, når jeg får menstrasjon, eggløsning og alle de tingene man ellers har uten prevensjon. Det er veldig kjipt å gå å være usikker, når kroppen blir å funke slik den egentlig skal igjen.

    På dette tidspunktet i livet, er det ønsker jeg har som kanskje en dag skjer, feks det med barn. Jeg har vel sagt før at jeg ønsker meg barn? Jeg sier ikke det skjer med en gang, men jeg tar ting slik de kommer. Å vet du hva skjer det så skjer det.

    Jeg og typen har snakket kjempe mye om dette temaet og begge to vil jo ha barn en dag, når er vel spørsmålet. Da sier jeg bare tiden vil vise.

    Foresten fordi om jeg ikke går på noen prevensjon nå betyr ikke det at vi ikke bruker noe som helst. Det finnes flere måter å gjøre ting på.

    Jeg er bare veldig redd for at det skal ta evigheter før ting blir slik som det skal, så om det tar for lang tid tædrar jeg til legen/gynekolog og skjekker hvordan ting står til. Fordi jeg føler for det. Det er bedre å finne ut av ting enn å gå å være usikker og deppa.

    Om noen av dere følger med på Youtuben min (Katarina Isabell Alexandra) på den siden hvor jeg snakker mest engelsk, så ser dere kanskje mer om livet mitt i disse dagene.

    På den andre Youtube kanalen min er jeg litt sløv, men vurderer å legge ut noe lignende der også med tiden, om ikke i det minste en annen video.

    Så er du interessert så sjekk det ut.

    Uansett formen i dag er litt bedre enn i går, fremdeles rar, men jeg satser på at det går fremmover.

    Jeg er så happy for at jeg slipper den p sprøyten! Føler meg mye mer som meg selv, jeg sluttet på den pga den gjore meg syk + jeg gikk opp i vekt. Å andre ting, feks at jeg en dag vil ha barn.

    Vi blogges:)


  • 3

    Jeg vet jeg blogger skjeldent

    Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre fremover. For tiden så er jeg veldig deprimert og stresset, frustrert og div. Jeg er også rar form. Jeg vet enda ikke hvorfor. Om det er pga prevensjonen min har sluttet å virke (0 planer om å fortsette med det). Eller om det er pgs andre grunner.

    Går å er små kvalm, svimmel og sliten. Magesmerter og hodepine. Jeg er ganske så lei, men får håpe det blir bedre. Lurte på om det var prevensjonen som fikk meg syk, så etter den sluttet å virke har jeg fremdeles vært rar form så jeg er usikker. Jeg går også på Hair Care og omega3, prøvde å ikke ta det i dag, men sitter fremdeles her kvalm og uggen.

    Jeg kan desverre ikke dele 100% alt som skjer i livet mitt fortiden, men fortiden er det vanskelig.

    Jeg skriver her i det minste når jeg føler for det.

    Vi blogges.

  • 9

    💇 I did it again

    I går dro jeg til frisøren, jeg klippet meg kort igjen. Jeg hadde så mange farger osv, slik at jeg valgte å farge håret selv med en gang jeg kom hjem.

    Er jeg fornøyd, nei jeg vurderer og klippe meg kortere, litt usikker. Fargen ble ok, men det blonde skinner igjennom og det er veldig mye grønntone i fargen.

    Så jeg vurderer å farge det en gang til, litt mørkere. Skal gå ut denne uken å frem til mandag og tenke om det er nødvendig. Det er ikke krise og det er ikke direkte stygt heller, det er bare jeg som aldri klarer å bestemme meg.

    Her ser dere fargen, hva tenker dere skal jeg farge et hakk mørkere? Prøver egentlif å få det så likt etterveksten min som mulig. Å den er mørkblond. Anger på at jeg tok nr 7 og ikke 6 med en gang. Jaja.

    Det var alt for denne gang.

    Vi blogges.

  • 2

    0 søvn

    Nå er klokken 02.15 på natten. Jeg bare ligger i sengen vedsiden av min kjære. Han sover, og det skal han få lov til. Jeg derrimot klarer ikke. Jeg sliter til tider med søvn. I kveld er det vel pga jeg begynte og tenke på at livet en dag tar slutt, jeg er redd. Jeg vil ikke forsvinne, jeg vil leve evig, men det er vel umulig.

    Ja jeg har også kort hår igjen, jeg og Jørgen har brukt 2 dager på å få ut extensionet mitt. Jeg setter så stor pris på hjelpen han ga meg.

    Jeg tror nok kanskje de fleste sover nå, likevel føler jeg for og poste dette.

    Jeg skriver her for og komme meg over på andre tanker. Jeg har ikke skrevet om så mye interessant i det siste, det er rett og slett fordi jeg ikke kommer på noe bra å skrive. Så jeg bare skriver det jeg har på hjertet.

    Vurderer spørsmålsrunde, hva tenker dere om det?

    Uansett nå får dere alle ha en super natt vidre, vi ses igjen.

    -God natt-

    Vi blogges♡

  • 0

    0 søvn

    Nå er klokken 02.15 på natten. Jeg bare ligger i sengen vedsiden av min kjære. Han sover, og det skal han få lov til. Jeg derrimot klarer ikke. Jeg sliter til tider med søvn. I kveld er det vel pga jeg begynte og tenke på at livet en dag tar slutt, jeg er redd. Jeg vil ikke forsvinne, jeg vil leve evig, men det er vel umulig.

    Ja jeg har også kort hår igjen, jeg og Jørgen har brukt 2 dager på å få ut extensionet mitt. Jeg setter så stor pris på hjelpen han ga meg.

    Jeg tror nok kanskje de fleste sover nå, likevel føler jeg for og poste dette.

    Jeg skriver her for og komme meg over på andre tanker. Jeg har ikke skrevet om så mye interessant i det siste, det er rett og slett fordi jeg ikke kommer på noe bra å skrive. Så jeg bare skriver det jeg har på hjertet.

    Vurderer spørsmålsrunde, hva tenker dere om det?

    Uansett nå får dere alle ha en super natt vidre, vi ses igjen.

    -God natt-

    Vi blogges♡

  • 7

    27 desember 2016 💍

    Den 27. Desember 2016 ble vi forlovet. Vi holdte det for oss selv noen dager  bare for at vi følte for det. Vi lot det synke inn.

    Ja jeg fridde til Jørgen, jeg vet det som regel går motsatt vei, men jenter ksn da fri også. Det er da ingen regel om det.

    Jeg trodde aldri han kom til å si ja, så jeg var ekstremt nervøs og bare brøyt ut i latter flere ganger før jeg klarte og komme frem til poenget.

    Da vi så inn i hverandres øyne og han sa ja. Jeg trodde ikke på det. Jeg fikk sjokk. Spurte han om og om igjen om han var seriøs, da jeg hadde forventet å få et nei.

    Jeg er så lykkelig, har det helt fantastisk i lag med han. Å nå har vi gått ett steg vidre, i dag har vi fått det offentlig. Så jeg ville legge det ut her også.

    Etter alt jeg har vært igjennom før, trodde jeg nemmelig aldri at jeg kom til å få oppleve noe så bra igjen. Heldighvis har livet mitt så bra og positivt den siste tiden, at jeg innser at det er en mening med livet. Jeg har fått flere sjanser og en ny sjanse.

    Ja nå håper jeg bare at alt går fremmover, at vi en dag kanskje blir en familie. At vi holder sammen langt om lenge. For jeg, jeg kan ikke tenke meg et liv uten han. Han er min bedre halvdel. Han er prinsen som reddet meg i fra den verste tiden i livet mitt, han betyr alt!

    Vi blogges.

  • 0

    Jeg hater sjalusi

    Kommer jeg noen gang til og unngå det. Den sterke følelsen av sjalusi som plutselig dukker opp fra en tid til en annen. Den ekle følelsen om at ting kan gå galt.

    Heldighvis har jeg mye mer kontroll over min sjalusi nå enn før og jeg klarer å se og forstå at det er ikke alltid et problem. Jeg fortår hvorfor jeg blir det, likevel hater jeg følelsen av sjalusi, det og smått miste kontroll over det man egentlig tenker.

    Det kan være småtteri, likevel får hjernen min meg til å tro at noe annet kan foregå, likevel om jeg stoler fult og helt på den personen det kan være snakk om. Så veldig rart.

    Jeg prøver så godt jeg kan og kontollere det. Det er ikke enkelt og det er noe jeg virkelig sliter med.

    Jeg prøver så godt jeg kan, likevel om det til tider er svært vanskelig og det er ikke alltid jeg ser positivt på det. Noen ganger er det bare for mye.

    Sjalusi.. Det er ikke en spøk, det er alvor.

    Vi blogges.

  • 1

    Legeturen endte opp med besvimelse

    I dag bestilte jeg meg en time hos legen i Orkanger. Time fikk jeg kjapp klokken 13.30. Jørgen ble med meg som støtte. Jeg var ekstremt nervøs uten grunn, sikkert bare fordi det er evig lenge siden jeg har vært hos lengen. 

    Vi måtte vente en liten stund før jeg ble ropt opp. Jeg hadde en hel liste med problemer og spørsmål. Legen så veldig rart på meg i starten, men føler at jeg endelig ble hørt på for en gangs skyld.

    Jeg fikk svar på det meste. Jeg fikk også allergi tabletter pga allergi mot katter, kjenner allerede det virker da nesen er mye mindre tett.

    Jeg skulle ta en blodprøve for og sjekke div ting. Først måtte vi vente en liten stund til, ikke lenge heldighvis. Så vi kom inn og jeg fikk beskjed om å sette meg ned i stolen. Jeg gjorde slik de sa. Så spurte hun om jeg heller ville ligge, jeg sa det skulle gå gå greit og sitte. Så hun stakk nålen i armen min og jeg ble sykt svimmel. Jeg husker hun sa det ikke er værre enn ett myggstikk. Så fikk jeg beskjed om å legge hodet bakover og puste dypt.

    Så var jeg helt borte. Jeg våknet opp og så 4 folk over meg. De holdte bena mine høyt opp i været. Jeg skjønte ingen ting da jeg innså de hadde løftet meg ned på gulvet.

    Jeg var helt rar, slapp, skjelven svimmel og kvalm. Jørgen var en av de 4 som sto der. Takk gud for at han var der hos meg og med meg.

    Så ga de meg et glass vann, jeg måtte reise meg kjempe sakte. Så ble jeg flyttet inn på ett annet rom hvor jeg måtte ligge 10-20 min før jeg følte meg ok nok til og sitte oppreist.

    Heldighvis går alt bra nå. Likevel om jeg fremdeles er slapp, alt dette endte nå opp med at vi blir hos mamma og pappa til i morgen.

    Nå skal vi spise middag.

    Vi blogges.

  • 1

    Godt nyttår alle sammen

    Nå har vi feiret nyttår hos foreldrene mine. Det har vært kos, vi skal være hos dem iallefall frem til i morgen.

    Som dere ser på bildet så har jeg igjen farget håret i mange crazy colors. (Striper. Øverst er det fremdeles mørkebrunt.

    Fyrverkeriet ble fyrt opp og alle var fornøyde.

    Nå er det straks middagstid her i huset.

    Jeg vet jeg ikke skriver så mye spesielt, men håper det går fint uansett.

    Vi blogges;)

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits