kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Bryllupsplanlegging💍💒

Bryllupsplanlegging er ikke bare bare. Ja det er veldig moro, men det kan også være vanskelig.

Planleggingen går bra, men det er utfordringer med det. Økonomi er jo også en viktig del å akkuratt kå føles alt som en stor utfordring. Denne måneden har nemlig verken jeg eller Jørgen så veldig god råd. Så vi sitter liksom litt midt i det. Likevel går det greit. Å vi håper jo at alt til slutt ordner seg.

Vi er også spente på hvor mange som egentlig kommer den dagen. Fordi vi har jo ikke fått så mange svar enda. Pga det er det jo enda litt vanskeligere å vite hvor mye man trenger av mat og drikke og alt slikt.

I dag skal vi kjøpe duker til bordene, om det ikke havner i glemme boka. Heldighvis har de tilbud fra i dag og frem til 4 mars.

Kanskje får vi også kjøpt inn servietter i nermeste fremtid.

Hm jaja tiden fremmover blir spennende. Tror faktisk brudekjolen min kommer til meg i dag. Håper den passer, men gjør den ikke det må jeg sy den om osv å jeg har mine tanker.

Håper det er brudekjolen som kommer, er ikke 100% sikker, men er lov lov til å håpe.

Vi har også valgt å ha bryllupsnatten på hotell, det er allerede booket.

Uansett jeg kan ikke si for mye, så dere må vel bare vente i spenning, likemye som jeg selv gjør.

Vi blogges.

  • 3

    Den følelsen

    Det må da gå en dag.

    Jeg er ganske åpen på bloggen min, jeg er ærlig og skriver kun sannhet. Jeg sier min mening og forteller hva jeg tenker. Jeg deler meg og mitt liv med dere.

    Jeg sitter her å tenker på livet. Det er en ting jeg vet jeg virkelig har lyst til og ønsker meg, det å få barn. Jeg har så utrolig lyst på det. Jeg kan ikke forklare hvor sterk den følelsen er. Jeg og typen har snakket masse om det temaet. Å vi begge vet at en dag skjer det. Ingen av oss vet når.

    Jeg vet jo at han vil ha barn en dag, men samtidig så vil han vente. Jeg kan jo ikke tvinge han til det å det skal jeg heller ikke gjøre. Det er bare den følelsen som alltid kommer tilbake, den følelsen som er så sterk at jeg til tider gråter fordi jeg føler det tar lang tid.

    Kanskje sitter jeg enda igjen med mors følelse etter aborten jeg måtte igjennom i 2014. Jeg føler iallefall det kan være en av grunnene. Jeg var jo 10 uker da aborten fant sted. (Nei jeg er ikke stolt og det smerter meg enda). Det var ikke ett valg jeg ville ta men noe jeg ble tvunget til, det er iallefall slik jeg følte det og ser det.

    Jeg blir sprø av å tenke så mye på det, men jeg får det ikke ut av hodet. Jeg drømmer om det, tenker på det dag inn dag ut. Ønsket er så utrolig sterkt. Jeg håper virkelig at en dag om ikke så alt for lenge at noe skal skje. Det er da vel lov til å håpe?

    Jeg kan ikke kun tenke på meg selv, jeg går ikke fra typen kun pga han ikke vet når han vil. Jeg tror at de fleste menn er usikre og slikt i starten. Kanskje noen er 100% sikker, men ikke alle. Ikke en gang jeg er 100% sikker. Jeg mener dog at man ikke vet hvordan man reager og hva man vil før det faktisk skjer. Selvfølgelig hadde det vært helt fantastisk om jeg ble gravid, men det hadde jo også vært sjokkerende og skummelt. Ikke minst hadde det hvert nytt og en stor utfordring. Jeg føler jeg kunne blitt en god mor.

    Jeg har kanskje ikke den beste fortiden, men jeg gjør alt jeg kan for å lyse opp fremtiden. Både for meg og typen, og alt som skjer gjennom livet.

    Jeg tar ting på strak arm.

    Jeg elsker Jørgen, finnes ikke ord nok til å beskrive hvor mye eller hvor høyt. Han er bare helt fantastisk, han er alltid her for meg. ALLTID. Vi kan snakke om alt, og vi legger oss aldri om kveldene uten å være blid. Feks har vi kranlget noe vi skjeldent har ordner vi alltid opp først.

    Uansett poenget er. At den følelsen går ikke bort, den bare blir sterkere og sterkere.

    Vi blogges.

  • 6

    Frisøren sa

    Frisøren sa hva?

    Jeg var hos frisøren for 2 uker siden +- da ble jeg hel blond.

    Nå er jeg den jenta som bli veldig for lei av en farge. Så jeg ville farge håret rødt. Jeg spurte frisøren og fortalte rødt er den fargen jeg trivdes best med å lurte på hva hun tenkte.

    Frisøren mente at jeg ikke burde farge det rødt, men at jeg heller kunne farge det rosa eller lilla. De fargene er mye enklere å få ut av håret.

    Jeg ble irritert først, men så noen dager senere tenkte jeg: hvorfor ikke prøve. Jeg har aldri likt meg selv medd rosa hår. Derfor tenkte jeg å prøve pastell rosa. Så jeg farget håret rosa i mårest, og ble faktisk overasket over at det ble grei farge og at det ser bra ut.

    Mange mener jo at jeg farger håret mitt for mye, før farget jeg oftere men brukte farger som vaskes ut. Utnom de siste gangene før jeg gikk til frisøren. I dag brukte jeg også farge som kan vaskes ut.

    Jeg snakket faktisk med frisøren før jeg farget det denne gangen. Å jeg venter med å ha rødt hår.

    Uansett håret mitt vokser.

    Her ser dere fargen en blanding mellom pastell og tyggegummi rosa.

    Snapchatten min er også på noen av bildene. Velvel.

    Ikke si jeg ikke vet hva jeg holder på med. Fordi det vet jeg.

    Vi blogges.

  • 3

    Videoblogg og tekst

    I dag har det vært en tøff dag. Tårene har trillet. Sorgen har vært tilstede. I dag var det besettelsen til min kjære bestefar. 

    ​Det var vanskelig. Jeg knakk sammen etter jeg tok ett steg inn i kirken. Jeg har vært i sjokk lenge, men føler nå jeg endelig har fått ut noen følelser. Likevel om jeg enda et kjempe trist og lei. Jeg savner bestefar VELDIG. 

    Det ble en veldig kort video, da keg er ganske stum og ikke helt vet hva jeg skal si. 

    Det blir heller ikke noen lang tekst, jeg må nesten bare få i meg varmen, slappe av og ta livet med ro. 

    Vi blogges. 

  • 0

    Hva gjør jeg på fritiden

    For å være helt ærlig med dere, jeg gjør ikke så mye. Jeg bruker dagene mine på å være med kjæresten, se tv, filmer og serier. Spille sims og sist men ikke minst skrive bok.

    Ja jeg har nemlig bynt å skrive en bok. Jeg aner ikke om den blir gitt ut eller om den i det heletatt blir fullført. Å jeg bynte med det da jeg var med typen å studerte, for hva bedre skal man gjøre enn å skrive.

    Jeg har nok ikke kommet så langt enda, å sitter litt fast med hva jeg skal skrive videre, men det blir nok med tiden.

    I dag har jeg også betalt en haug med regninger. Å har enda flere igjen å betale. Føles godt å få de betalt!
    Må si at jeg også spanderte (Sugerbear) på meg selv. Det er vitaminer som gjør sånn at håret vokser. Sugearbearhair.com er der jeg kjøper det. Så om du ønsker å sjekke det ut er det fult mulig. Det er første gang jeg bestile der. Jeg gleder meg masse til å begynne med de. Jeg vet de funker da venninna mi går på det og håret hennes vokset kjempe mye å fort.

    Jeg gikk på HairCare, ja det har også bra virkning. Å jeg er fornøyd med produktet. Problemet er bare det at jeg holder på å kaste opp hver gang jeg tar de. Da de smaker (øl). Mens Sugearbearhair sine gummibjørner smaker søtt av bær. Å det er mer min smak. Jeg liker jo ikke øl så er vel derfor det er så vanskelig. Må si at de smaker mindre med saft eller juce så jah. Uansett på tide å prøve noe nytt.

    Vi blogges.

  • 4

    Trening, operasjon, fedme

    Jeg trener ikke lenger, jeg har nemlig vært veldig lat den siste tiden. Jeg kan ikke si at jeg har mistet lysten for trening, den er der langt inne. Jeg bare orker ikke. Det er så mye som har hendt rundt meg det siste halvåret at jeg bare har trengt litt tid til å chille å bare være meg.

    Jeg venter jo fremdeles på operasjonen som jeg egentlig skal ta. Pga armen min. Nå er jeg veldig usikker på om jeg vil ta den, da det kun er 50/50 sjanse for om det blir bra eller likens som før, eller kanskje værre. Så jeg er veldig usikker. Tiden får vise hva jeg velger. Jeg har jo en påvist skade i armen, pga den skaden bruker jeg håndstøtte når jeg har mest vondt. Jeg klarer ikke løfte vekter eller tunge ting generelt. Ja det er irriterende. Likevel er det skummelt å tenke på operasjon.

    Jeg har også blitt tilkalt av fedme poliklinikk endelig! Legen min hørte på meg for en gang skyld. Etter p sprøyten gikk jeg opp 15 kg. Sist jeg sjekket vekten veide jeg 98 kg! Jeg hater vekten min, likevel prøver jeg å godta meg selv for den jeg er.  Jeg håper de finner en måte å hjelpe meg på, bare det å endre maten skal vel hjelpe.

    Jeg veide 81 å nå i dag har jeg ikke turt å sjekke vekten. Men 17 kg + på under 6 mnd. La på meg spssielt mye etter p sprøyten ble tatt. Så nå går jeg ikke på den lenger heller.

    Ja jeg veier alt for mye å jeg sjuler det ikke heller. Ja jeg hadde en periode hvor jeg ble hekta på godis, men nå har jeg det mye mer under kontroll. Ja jeg spiser godis i ny og ned. Ja jeg vet jeg kan  legge på meg av det.

    Greit nok jeg har ikke trent, men jeg har da spist ganske så normalt. Hm jeg vet ikke hva som feiler meg, får som sagt håpe de på fedme poliklinikk kan hjelpe meg.

    Vi blogges.

  • 7

    Bli kjent med meg

    1. Hvem ut av hvilken som helst person, skulle du ha likt å ha som middagsgjest?

    Ville valgt Anna fra bloggen Mammatilmichelle.blogg.no   eller  Shopie Elise fra bloggen  Shophieelise.blogg.no hadde vært morro om begge to hadde vært med. Hvorfor, jo fordi de begge to er fantastiske jenter, å de virker bare så utrolig snille og hyggelige. Hadde vært spennede å ha en samtale med de.

    2. Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte?

    Kanskje fått en mer populær blogg.  Flere lesere og slikt, eller gjennom sang, eventuelt lage en cd. Er ikke verdens flinkeste, men men.

    3. Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det?

    Nei aldri.

    4. Hvordan ser din “perfekte dag” ut?

    En perfekt dag for meg er da jeg våkner om morgenen og er lykkelig. Det å våkne i armkroket til min forlovede er alltid like hærlig. Da spiller det ingen rolle om jeg er hjemme i leiligheten eller på ferie med typen.

    5. Når sang du for noen sist og når sang du for noen andre?

    Er ikke det ett og samme spørsmål?
    Uansett jeg synger omtrent hver dag, Jørgen bor ilag med meg så jeg synger med (for han). Sist jeg sang forran flere var vel i begravelsen til Bætte (en annen bestefar som gikk bort for noen år tilbake) ellers så har jeg sunget mye med lillesøsteren min forran familien min.

    6. Du er 30 år og har 60 år igjen å leve. Ville du helst beholdt en ung kropp, eller et ungt sinn i dine resterende år?

    Godt spørsmål, jeg tror jeg måtte valgt ung kropp, da jeg er redd for å bli gammel og grå.

    7. Har du en anelse om hvordan livet ditt kommer til å ta slutt?

    Jeg vet jo ikke, men jeg er redd for å dø feks av kreft, eller annen sykdom. Håper jo jeg tilslutt sovner stille inn (når jeg er over 80) helst gamlere også.

    8. Nevn tre ting du og din samboer har til felles.

    Jeg bor som mange vet med kjæresten min Jørgen, vi er veldig like samtidig utrolig ulike. Noen fellestrekk:

    – Vi har samme syn på hva en bra kveld er. Nydelig mat, serie og gode samtaler slår ingenting!
    – Vi begge er veldig glad i å høre musikk.
    – Vi er veldig glad i å reise.

    Kanskje jeg skal nevne tre ting vi er ulike på og?

    – Han liker ikke majones, normal brunost eller leverpostei og syns det er kjempegodt  med øl, kaffe og vin. Totalt motsatt av meg som elsker alt han hater. Haha! Sykt urettferdig igrunn..
    – Han er glad i å dra på byen, mens jeg ikke er fan av å dra ut!
    – Han skjønner ikke helt min humor og til tider skjønner ikke jeg han.

    9. Hva er du mest takknemlig for?

    Jeg er takknemmelig for at jeg lever. Jeg er takknemmelig for å ha en støttende familie og kjæreste. Så er jeg også takknemlig for at det finnes oppturer i nedturer.

    10. Hvis du kunne endret en ting med måten du ble oppdratt på, hva skulle det vært?

    Jeg skulle ønske det var 0 vold på de stedene jeg bodde etter bv tok meg i fra mamma og pappa når jeg var 10. I tillegg skulle jeg ønske at det var  0 forskjellsbehandling.

    11. Fortell livshistorien din i korte trekk.

    Født i Orkanger, døpt i hemne, barnehage i Nord Norge og 1 klasse. Så flyttet vi til Fannrem før vi så flyttet til orkanger.  Når jeg var 9 ble jeg overgrepet sexuelt av en i 20 årene. Jeg bodde med mine foreldre frem til jeg var 10 år. Gikk på turning fra jeg var 7-10, det var den beste delen av livet mitt.  Ble så satt i fosterhjem, trivdes ikke så 1 år etter ble jeg flyttet til ett beredskapshjem, som serenere ble fosterhjem nr2. Der begynte jeg i 7 klasse, gikk på skole der helt til vidregående. Gikk første halvåret på Støren.  Etter 4,5 år der ble jeg plassert på instuttisjon 8 timer unna min ekte familie (Kirkenær). Der gikk jeg resten av vgs på Sentum Vidregående (kongsvinger)  Jeg var også på forskjellige besøkshjem når jeg var lita var jeg på Høgkjølen når jeg var ungdom var jeg nærmere Svorkmo. Når vgs var ferdig prøvde jeg å få meg lærlinger plass i Lillestrøm, men de sa nei. Ble også voldtatt i en alder av 17. 1,5 år +- etter det ble jeg igjen flyttet til en ny instutisjon. Denne gangen i Meldal/Løkken verk. Der ble jeg også voldtatt. Så jeg flyttet til Orkanger i en alder av 18. Bodde da på Elvestien10. Der var det brann i leiligheten min 2 ganger, så jeg ble plassert på ett hotell. En uke senere flyttet jeg til Gjønnes. Der fikk jeg meg 2 katter. Jeg ble gravid som 19 åring, men ble tvunget til abort. Jeg har tilsammen blitt voldtatt 13 ganger. Jeg har gått hos dps, bup, psykisk helse osv osv. Jeg har vært en selvskader og har prøvd mange ganger å ta mitt eget liv. Nå er jeg endelig mye bedre igjen. Går ikke lenger hos dps, jeg er forlovet og sammboer med verdens beste gutt/mann. Å skal snart gifte meg.

    12. Hvis du kunnne ha våknet opp i morgen med en ny evne/kvalitet, hva skulle det vært?

    Ville blitt usynlig, så jeg kunne følgt med på om folk løy eller var ærlige.

    13. Hvis du hadde en krystallkule som kunne fortelle deg en sannhet om deg, ditt liv, din fremtid eller hva som helst – hva skulle du ha likt å vite?

    Hvor mange barn jeg får.

    14. Har du en drøm du ikke har turt å følge? I så fall, hvorfor ikke?

    Ja, det å synge på scenen forran mange feks melde meg på idol, norske talenter, the voice eller noe i den duren.

    15. Hva er din største bragd her i livet?

    Hm ja si det, det er så mangt, klarer ikke peke ut noe.

    16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?

    At kontakten går begge veier og ikke bare en + at de er til å stole på.

    17. Hva er ditt beste minne?

    Har noen å velge i:

    - Tyrkia som 12-13 åring.
    - Ferie tur til Sverrige, når jeg var yngre.
    - Da jeg og Jørgen ble sammen.

    18. Hva er ditt verste minne?

    😣Da barnevernet tok meg ifra foreldrene mine, voldektene, overgrepene, tvangs aborten og min eks😣

    19. Hvis du visste at livet ditt ville være over innen et år, hva ville du ha forandret ved måten du lever på?

    Jeg ville bare vært masse med Jørgen og familien min. Prøvd å gjøre ting som fikk meg i godt humør.

    20. Hva betyr vennskap for deg?

    Det betyr mye, likevel om jeg ikke har så mange. De er somregel der for meg om jeg trenger noen å snakke med.

    21. Hvilken rolle spiller kjærlighet og nærhet i ditt liv?

    Siden jeg bor med min forlovede er det kanskje åpenbart at det har en stor rolle i livet mitt? Jeg elsker samboerskapet mitt med Jørgen og han er min viktigste klippe i livet. Han er min bedre halvdel♡

    22. Si fem positive kvaliteter ved deg selv.

    – Humorisktisk.
    – Omsorgsfull.
    – Ærlig.
    – Hjelpsom.
    – Trofast.

    23. Hvilken rolle spiller familien i ditt liv? Føler du at du hadde en lykkeligere barndom en folk flest?

    Familien min betyr ALT! De spiller nok en stor rolle i mitt liv, likevel om jeg er ganske så selvstendig. Jeg hadde nok en værre barndom enn de fleste, desverre. Da tenker jeg ikke når jeg bodde hjemme hos mine foreldre fordi det var det beste, men jeg tenker på alle andre stedene.

    Håper dere nå blir litt bedre kjent med meg.

    Vi blogges.

  • 2

    Jeg skal gifte meg💍

    Den 15 april i år (17) skal jeg og Jørgen gifte oss. Selveste påskelørdag blir den spesseielle dagen.  Det er iallefall planen. Vi har allerede sendt inn pappirer, og funnet forlovere.

    Jeg har kjøpt meg brudekjole, håper den blir fin på. (Da jeg har kjøpt igjennom nett, Jenjenhouse.com ) denne siden elsker jeg. Man kan måle seg så de kan skreddersy kjole til deg.

    Nei dette er ingen reklamering, det er fritt valg. Jeg tjener ikke penger på bloggen.

    I går på Valentinsdagen dro vi til Trondheim Torg. Der kjøpte han blomster til meg. Fikk de ikke før jeg kom hjem, men jeg så jo at han kjøpe dem. Utrolig koselig uansett♡

    Vi valgte også 15 min på 8 å gå inn på en gull og sølv butikk. Der hadde de nemlig forlovelses/gifteringer på tilbud pga Valentinsdagen. Så vi valgte å se på ringer for moro skyld, men så fant vi da noen vi likte.

    Å der å da i det øyeblikket ble det romlemantisk. (Romantisk). Vi så inn i hverandres øyne. Vi bestemte oss jo til slutt får å bestille gifteringene, med gravering.

    Jeg gleder meg masse til den store dagen, likevel om jeg og flere rundt meg nå går igjennom noe tingt. Jeg vil og kan ikke stoppe livet mitt fordi noe fælt har skjedd. Jeg må leve vidre.

    Noen mener det kanskje er tidlig, at ting har gått fort. Ja det har kanskje det, men det føles så utrolig rett. Å jeg kan ikke tenke meg å dele livet mitt med noen andre enn Jørgen. Hvorfor vente, når man føler det så sterkt, når man vet så sikkert hva man vil, hvilket liv man vil ha og hvem man vil leve med. Det er jo ikke bare jeg som føler det slik, så vidt jeg vet føler han også at det er rett. Det er absolutt ingen tvang.

    Vi har fikset invitasjoner og sendt de ut til de vi vil be. Nå holder vi på med bordkort. Maten til bryllups"festen" er planlagt. Lokale er i boks. Jeg vil så absolutt ikke snu nå, jeg vil fullføre. Den gleden som er og kommer hver gang jeg tenker på det, den kriblingen i magen.

    Kanskje ikke alle som er invitert kan komme, eller vil komme. Det er opp til dem. Jeg vil gifte meg uansett om det kun hadde vært meg og Jørgen eller om det hadde vært 100 personer rundt oss. Han betyr absolutt alt for meg, jeg kan ikke beskrive det med ord.

    For dere som lurer på om jeg er gravid, eller tror det er grunnen. Nei jeg er ikke gravid, ja jeg ønsker meg barn, men livet er langt enda, får jeg da håpe.

    Det blir virkelig en tung men spennende tid fremmover både på godt og vondt.

    Vi blogges.

  • 0

    For en dag i går

    I går var den mest triste, men beste dagen på lenge. Kanskje noen synes det er rart at jeg sier det iogmed at bestefaren min døde i går.

    Jeg kan ikke slutte å leve fordi slikt skjer, jeg har før knekt totalt sammen, denne gangen vil jeg for min egen del og andre holde meg sterk.

    Det er flere grunner til hvorfor. Kanskje høres det også helt sykt (rart ut) nå som det er mitt oppi alt.

    Min Jørgen passet på meg i går å gjore alt for å få dagen min bedre, likevel om jeg var veldig trist.

    Han ga meg nemlig 2 buketter med tulipaner og 1 bukett med roser. Han ga meg også melkesjokoladehjerter. Vi var også ute på Trondheim Torg. Ikke for å spise eller noe slikt, men for å kjøpe en mixmaster. Grunnen til det var fordi jeg ville lage en oste kake og gulerotkake. Jeg har allerede blitt ferdig med ostekaken, mens gulerotkaken står for tur nå dagen etter. Flere ting skjedde også i går på Valentinsdagen, forteller det i mitt neste blogginnlegg. Så om du vil vite det, følg med.

    Han holdt rundt meg mens tårene trillet, han var bare helt fantastisk god å ha. Jeg havnet nemlig i en slags sjokk tillstand. Å der er jeg enda. Jeg har tenkt på hva som kommer til å skje med bestefar så lenge før dette skjedde at jeg allerede har sørget mye. Så når beskjeden om at bestefar hadde sovnet inn kom ble jeg bare rolig, i sjokk. Jeg følte ingen ting, ikke før noen minutter senere. Jeg gråt litt, snakket med Jørgen om det. Gråt litt mer. Så ble alt rolig igjen, jeg var trist, dårlig form. Hadde sykt vondt i hodet. Tok tabletter for å bli bedre. Jeg følte meg kvalm og hadde vondt i magen. 0 matlyst.

    Typen mekket frokost til meg. Jeg spiste 3 tynne brødskiver med nøttepålegg eller nugatti. Hadde begge nemlig. Jeg spiser veldig skjeldent sjokopålegg, men i går hjalpt det veldig. Hadde ikke spist kveldsmat dagen før, derfor var jeg vist ganske sulten.

    Uansett jeg hadde den verste men beste dagen i går. Vet egentlig ikke hva jeg skal si, føler jeg gjentar meg selv om og om igjen.

    Vi blogges.

  • 4

    På Valentinsdagen ble du en engel😇

    Denne dagen er kjærlighetens dag, noe det også vil bli. I det minste skal jeg prøve å ha en någenlunde fin dag. Selvom jeg nå kjenner tårene presse på.

    I dag ble nemmelig min beste bestefar omgjort fra ett menneske til en engel, han ble tatt i fra oss. Jeg håper for alt i værden at han har det bedre nå. Han har hatt en vanskelig tid de siste månedene, det har vært tøft både for meg å mange andre i familien. Dette er det som jeg ikke har kunnet skrive noe om. Alt jeg har hodt inni meg, det har vært tøft.

    Imårest ringte mobilen min veldig tidlig, jeg våknet og svarte. Det var mamma, jeg fikk den triste beskjeden om at min fantastiske bestefar hadde    gått bort.

    Så jeg håper dere forstår nå at det var noe jeg ikke kunne skrive noe om der å da. Jeg går nok ikke inn i detaljer, da dette ikke omhandler kun meg. Men jeg skrev ett dikt:

    Så så kjære bestefaren min
    Sov du godt der du er
    Sov i stjerneskinnet
    Takk for dager, takk for år
    Og hvert gode minne

    Tårene vil falle fritt
    De faller ned på mitt kinn
    Savnet dypt, meg det smerter
    Men det gode smilet ditt
    Lyser i mitt hjerte

    Takk for håp i ordet "vi"
    Takk for gleder du fikk gi
    Takk for kos og klemmer
    Jeg deg aldri glemmer

    Du vil alltid være
    i mitt hjerte
    Min kjære bestefar
    Selvom det vil føles tungt
    Smerte men uansett
    Vil det alltid være verdt det
    Jeg vil tenne ett lys for deg,
    Synge en sang
    Tralle i vei

    I sorgen ser jeg ingen ende,
    Men en dag skal vi ses igjen
    I himmelen med de 1000 ☆

    ❤♡❤

    Du var den beste bestefar, Hvil i fred😇

    Jeg vet ikke hva som skjer vidre enda. Mamma har bedd meg og min kjære på besøk, men usikker om jeg klarer. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er lei meg, sliten osv. Vurderer det.

    Hadde jo egentlig tenkt til å feire dagen i lag med Jørgen, men nå føles det veldig rart og vanskelig. Uansett kan hende vi drar på kino eller noe i morgen i stedenfor. Å kanskje noe annet skjer.

    Jeg kommer tilbake til det om vi finner ut at vi skal feire det.

    Akkuratt nå virker det meste vanskelig, jeg er i sjokk. Tårene kommer og går.

    Hva mer kan jeg skrive, jeg vet ikke. Jeg er tom for ord.

    Vi blogges.

  • 8

    Hvor kommer di fra?

    Hm, ikke alt henger på greip her hvor jeg bor. Egentlig vil jeg bare flytte.

    Jeg og typen har ikke bodd her så lenge heller, men etter vi flyttet hit har det skjedd flere rare ting.

    Første natten vi lå her måtte vi sove på en madrass i stuen, vi var ekstremt trøtte, så vi sovnet kjapt. Jeg våknet på natten og følte noen var i samme rom, noen var i leiligheten. Det var en så underlig følelse. Jeg la meg igjen til slutt, våknet igjen kl halv 8, jeg hørte noen som gikk inne i leiligheten. Jeg ble veldig skeptisk, så meg rundt, men så ingen. Det var så rart. Følte liksom at vi ikke var velkommen.

    Jeg prøvde igjen å sove for vi la oss veldig sent. Klokken 8 våknet jeg igjen av å høre noen som pustet i øret mitt. Hørte også noen som gikk. Jeg ble redd, måtte bare vekke Jørgen. La meg godt inntill han og følte meg bethdelig mye tryggere. Jeg lå der i armkroken hannes redd og kald. Helt frem til halv 9 da sto vi opp. Jeg taklet ikke å ligge der mer.

    Husker natten etter var like ekkel, bare at da hørte jeg noen som dro en eske over gulvet og begynte å pakke ut glass og slikt. Det var rundt samme tidspunkt.

    Jeg følte meg usikker, jeg følte alltid det var noen andre i rommet med oss, som om vi ikke var alene.

    Jeg begynte ofte å få hodepine å føle meg veldig dårlig.

    På badet turte jeg nesten ikke være alene, den ekle følelsen av at noen så på, mens du dusjet, eller mens du lagde videoer.  Så ofte var Jørgen med meg, kanskje høres det teit ut, men har du noen gang hatt den følelsen?

    Grunnen til at jeg ikke lager så mange youtube videoer lenger er jo rett og slett fordi det er ekkelt. Jeg pleier jo å lage de på badet eller stua å begge stedene er creapy. Å nå er også soverommet ekkelt. Uansett jeg er redd hver gang jeg filmer, ikke fordi det er skummelt å snakke til dere, men fordi skjermen på mobilen plutselig blir full av striper, eller at mobilen tar fult av bilder av seg selv. Tillogmed når jeg ikke står eller sitter vedsiden av mobilen. 

    Mobilen min har frosset flere ganger og vært umulig, den har lagd lyder pipelyder, osv. Rett og slett har den vært den værste mobilen å ha etter jeg flyttet hit.

    Jeg har stengt meg selv mer og mer inne pga alt dette. Så hver dag mens Jørgen ikke er hjemme sitter jeg på en fast plass i soffaen, klistret til tv skjermen. Hvorfor lurer vel kanskje du på, jo fordi jeg er redd. Jeg tør ikke     gjøre noe annet, jeg må fokusere på noe annet.

    Så begynte jeg å få hodepine ofte, jeg ble ofte kvalm og dårlig. Jeg har følt meg syk flere uker. Å liker seriøst ikke denne leiligheten.

    Jeg har fått flere klønemerker fra intet, altså uten at noen har rørt meg. Jeg selv har korte negler å alt for brett mellom både mine fingre og Jørgens. Mystisk.

    Værst var det i går kveld, da jeg la meg var jeg redd. Jeg ville ikke slå av lyset. Jeg la meg mens Jørgen sto på badet. Plutselig kjenner jeg at det begynner å brenne på kneet, jeg skjønte ingen ting å tenkte bare "hva i alledager kan det være". Så jeg kjente på kneet, kjente en kul, så jeg ville se. Jeg tok av dynen og så at jeg hadde blitt klønt. Av hva og hvordan? Jørgen var ikke der, jeg hadde ikke rørt kneet,  å ja ikke vet jeg.

    Nå i dag er jeg lei, etter en lang natt, etter alle dagene hvor jeg har hodepine og føler meg kvalm og svimmel. Ofte magesmerter ++

    Jeg er lei av den nedtrykte stemningen, akkuratt som om noen prøver å få oss ut herrifra.

    Forresten, strømmen har også gått nå hver dag, samme sikring om og om igjen. Spesielt den siste uken.

    Så i dag, i dag skal jeg ut av huset en tur, i dag blir jeg med typen å studerer. Jeg vil rett og slett ikke være her alene. Så jeg velger å bli med han.

    Jeg føler meg alltid mye bedre når jeg ikke er i leiligheten, jeg blir mye lettere. Vanskelig å forklare, men alt som er tungt forsvinner på en måte.

    Hvor tror du klønemerkene kommer ifra?

    Har du en forklaring?

    Vi blogges.

  • 2

    I might look happy, but..

    Times running out tick tack...

    Ikke hver dag er like bra, noen dager er mye verre enn andre. I dag har vært en tøff dag for meg, kan desverre ikke dele alle detaljer, men det er tøft.

    Jeg er trist og lei meg, men uansett må man jo innerst inne ha et håp, man kan aldri gi opp.

    Typen tok noen bilder av meg i dag, så jeg følte for å bruke di.

    Jeg ser kanskje blid ut, jeg klarer å le like vel om ting er vanskelige, men innerst inne gråter jeg.

    Fint vær var det, det var godt å kjenne solen varme. Likevel går jeg nå rundt med mange tanker.

    Jeg er så glad min kjære, støtter meg, at han alltid er der for meg. Tror jeg hadde vært mye lengre ned om han ikke var med meg.

    Kjærligheten blomstrer, mens andre ting dør. 😇😢

    Velvel, dere får ha en fin lørdags kveld vidre.

    Vi blogges.

  • 4

    I'm in love❤

    Jeg bare elsker det!

    I dag var jeg hos frisøren, jeg bare måtte gjøre noe med håret mitt. Kan si en ting. Jeg anger ikke 1 sekund!

    Jeg har grått over hvor ille håret mitt var i en periode. Nå er smilet på plass igjen.

    Jeg både bleket og klippet håret. Det tok nok litt tid, å var der vel godt 2 timer.

    Tok også en runde med Zerran og kjøpte med meg nr 3 hjem. Så ble Fudge lillasjampo tatt i håret mitt.

    Det er ikke bare bare å bli blond! Det tar tid. Håret mitt var ganske så slitt før jeg gikk inn i salongen, så jeg gledet meg masse til klippingen.

    Resultatet til slutt ble jeg så utrolig fornøyd med! Jeg føler meg bra, det ser bra ut.

    Slenger med et før og etterbilde nå til slutt. Gjerne si hva dere mener om mitt nye hår.

    Slenger også med forfrabilde, har ikke noen bra førbilder. Det etter er mye bedre, men dere kan se fargeforskjellen og lengden.

    Takk til Ida - H2 Byhaven😇

    Vi blogges.

  • 2

    Jeg er så smart

    Jeg er ikke den smarteste personen i verden når det kommer til hår.

    Jeg begynte jo selvfølgelig å hate den brune fargen jeg før hadde i håret da den var så himla grønn, så jeg bestemte meg for å farge håret mørke lilla. Etter 2 dager ble jeg sprø.. Allrede når det var ferdig farget innså jeg at det ble alt for mørkt. Ble nesten svart, jeg både likte det og hatet det. Prøvde å godta det, men det gikk bare ikke.

    Jeg har lenge nå gått å ønsket å bli helt blond, lys blond (platina blond). Så jeg startet prosessen hjemme, dog viste jeg at det kunne risikere i at jeg igjen måtte klippe meg, håret mitt er allerede kort. Jeg har ikke noe i mot å klippe det enda kortere. Vel håret mitt brakk, så i morgen skal jeg endelig ta til fornuft å dra til frisøren for og gjøre resten ferdig der.

    Håper jeg da blir fornøyd og klarer å la håret være en stund, før jeg så gjør etter veksten lys, og slik vil jeg det skal bli lengre og lengre. Vurderer å få det til å bli en ombre til slutt, eventuelt helblond om jeg noen gang faktisk klarer å spare ut håret mitt igjen. Har man først klippet det kort, er det en lang vei tilbake til det lange. Spesielt når man er så glad i å farge, bleke og tulle med håret helt selv.. Vel jeg håper jeg tar til fornuft ettet frisør timen i mårra og faktisk følger det jeg tenker. Det er bare så vanskelig (pga jeg synes det blir så fort kjedelig).

    Nå skal jeg spise resten av frokosten min og se Bones. 11 sesong, episode 3.

    Håper dere har en fantastisk dag.

    Vi blogges.

  • 2

    Uvant

    Det er rart. Føler enda ikke at det er fakta, men jeg innser det vel når det blir 100% seriøst, og alt går på plass.

    Jeg hadde jo verge, men nå har jeg ikke det lenger. Jeg avsluttet det. Nå styrer jeg min egen økonomi.

    Det er ofc en del som må gjøres når man tar over alt. Man må ringe til forskjellige steder og avtale ting. Sende inn eieskifteskjema pga mobilen, og bare vente på å få pengene tilbake.

    Det er veldig rart, men fantastisk deilig og være 100% selvstendig og bestemme alt selv og ha kontroll på alt.

    Likevel kan jeg æelig innrømme at noe synes jeg er skummelt. Det å ringe forskjellige firma, det er vanskelig for meg. Har aldri vært spesseielt glad i å snakke i tlf. Jeg klarer det jo og jeg gjør det, men det er skummelt.

    Det er fremdeles en tlf jeg fremdeles ikke har tatt, mest pga jeg er glemsk, men så er det den nervøsiteten da. Jeg skal gjøre det! Jeg må, om ikke blir jo bare alt tull igjen.

    Vurderer å snike meg til å sende epost i steden for, føler meg mye tryggere når jeg skriver. Fant nettopp ut at det går, så tror jeg gjør det istedenfor.

    Ja jeg er en pyse. Jeg er skeptisk, men jeg vet jeg skal klare det. Jeg har ikke hatt kontroll over økonomien min siden 2014, så ja.

    Jeg har endret meg siden da, da slurvet jeg unna når det kom til regninger og jeg fikk gjeld, derfor hadde jeg verge. Nå er alt nedbetalt og jeg ELSKER å betale regninger, hvorfor? Kanskje fordi jeg har lært av mine feil, fordi jeg føler det er godt å bare få det unna. Fordi det er det som er normalt.

    Gleder meg masse til å se den store summen inne på kontoen min igjen, med det er enda flere uker til.

    Økonomi er en viktig del av livet. Før tok jeg det ikke alvorlig eller seriøst, men nå er jeg fult klar over det.

    Vel har ikke mer å si om denne saken foreløbig.

    Vi blogges.

  • 0

    Blodprøver på sykehuset

    Aldri før har jeg stått opp klokken 7 kun pga noen blodprøver. Jeg våknet fem på sju i mårest, så på mobilen og tenkte, nå skjer det.

    Jeg var nervøs fordi jeg har besvimt under blodprøve før, denne gangen har jeg og måtte jeg faste. 

    Typen sto opp, drakk kaffe og spiste. Jeg lå i sengen noen minutter ekstra før jeg så gikk på badet, fikset meg og ble klar til å dra.

    Vi var der rundt 8, måtte trekke kølapp og vente 15 minutter, så måtte man gå i en skranke, vise legitimasjon og kø nr. Så måtte vi vente enda en liten stund før vi fikk komme inn.

    Jeg sa i fra at jeg blir fort svimmel, og at jeg var nervøs. Jeg gjore så godt jeg kunne å prøvde å slappe av. Det var en hyggelig sykepleier, vi snakket litt først om meg å slikt også stakk hun. Jeg merket ikke mye av stikker, og det var mye mindre vondt enn gangen før. Hun tappet 5 beger med blod +-  så begynte jeg å bli svimmel. Brillene mine dogget på og svetten "rant". De tok stolen bakover, sa jeg ikke skulle være redd og at det gikk bra. Jeg pustet forsiktig og tenkte så positivt som mulig.

    Det gikk bra med meg. Jeg overlevde. Jeg besvimte ikke. Jeg fikk vann også som jeg måtte drikke. Tok meg god tid å dro når jeg følte meg ok til å gå.

    Så satt jeg noen minutter på venterommet bare for å være sikker. Vi gikk så vidre til narvesen rett utenfor bygget, kjøpte baguett til meg og klementinjuce.  Som sagt før jeg hadde fastet siden dagen før å sykepleieren ba meg om å få i meg mat fortest mulig.

    Det sto appelsinjuce, men det er klementiner. Uansett var det godt. Jeg spiste det ikke før jeg kom hjem likevel om jeg måtte gå kjempe sakte for å ikke bli dårlig eller svmmel. Vi kom oss hjem, å jeg fikk i meg mat ig drikke.

    Nå ligger jeg i sengen, slapper av litt bare så jeg ikke føler meg dårlig. I mens skriver jeg dette, så dere kan ha noe å lese om.

    Nå er jeg sliten og trøtt, så vi får ta mer historie om meg senere.

    Vi blogges.

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits