kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

5

Dagen min.

Hei igjen alle sammen.

Nå tenkte jeg faktisk bare å skrive om dagen min. Siden jeg klarer ikke å finne på noe super bra tema akuratt nå. Så da får jeg vel bare starte.

Vel dere vet jo noe av dagen i fra før av. At jeg har vært borte med dro hjem. At jeg var på handling. Å i møte.

Vel møtet ble overstått å jeg måtte skrive hva heter det sånn referat. Så det var litt kult.

Etter dette tok jeg meg litt mat da jeg ikke hadde spist noe før da. Så tok vi en kommune bil. Å kjørte til Oti senteret i Orkanger. Vi parkerte så gikk vi til Orklahallen .

Der spilte vi fotball og hadde triksekongen. Deretter ville jeg besøke mamma og pappa så jeg fikk med meg ei av de som jobber her så gikk vi hjem til dem.

Jeg spiste god grillmat til middag hos dem, noe jeg ikke hadde planlagt. Var veldig godt. Så slipper å tenke på middag i dag. Fikk møte nydelige Black Beauty "katta mi" ♡ Å hun er kjempe kosen så nå er hele genseren min FULL AV katte hår.. xo

Nå sitter jeg bare å slapper av litt å ser litt tv før jeg tenkte å steke meg litt bacon til kveldsmat før jeg tar natta etter en lang fin dag. :)

Så gikk vi hjem igjen så nå sitter jeg bare her å chiller med tv. Før jeg skal lage meg noe bacon til kveldsmat før jeg tar natta.

Har vært en fin og lang dag.
Kommer også til å legge ut litt bilder.
Håper dere liker dem.

Btw bildene av kattene er katter jeg møtte på tur hjem ikke min katt. De svarte og hvite ligner veldig på min.

Vi blogges.

  • 0

    Hjemme igjen.

    Ja da tok jeg turen hjem. Hadde egentlig ikke planlagt det siden hadde planlagt å være borte hele påsken, men så fikk jeg beskjed om at det er møte der jeg bor så måtte bare hjem for å bli med.

    Når jeg kom hjem satt jeg inn varer i kjøleskapet også tok jeg å gikk ut med søppel å bytter klær.

    Så spile vi litt ps4 de som jobber her og meg. Bilspill å jeg leder. Uansett jeg spilte alene men vi spiller hver sin gang. Veldig morsomt. Å nå Kl 16:00 begynner møtet.  Gruer meg.

    Nå meg jeg gå møtet starter.

    Vi blogges.

  • 2

    Handletur

    Heihei

    Jeg ville bare ta en liten titt innom for å si litt hva jeg har gjort i dag.

    Dere ser vel at overskriften er handletur æ det stemmer bra.

    I dag så har jeg vært på handel. Kjøpte med paprika, picnic skinke, egg og bacon.

    Selvfølgelig måtte  jeg kjøpe meg brus også siden  det er påske så godt med litt kos. Jeg kjøpte med derfor sukkerfri brus.

    Jeg gikk fra Solo til Coca Cola Zero.
    Fra solo til zero skjønte dere den haha. Jeg har ikke drukket noen solo på år. Så husker ikke en gang smaken. Synes bare det var litt morsomt.

    Vel ja ellers så har jeg sett på tv, blogget, koset med hunder og katter. Laget middag og vasket klær.

    Nå sitter jeg å ser NCIS, elsker alt som har med Krim og gjøre. Ser CSI og alle de andre programene også, jeg bare elsker dem.

    Tror vel det blir omelett til kveldsmat i dag eller eggerøre. Kanskje bacon også har ikke helt klart og bestemt meg.

    ~Hva har dere gjort i dag?
    ~Hva er yndlings middagen deres?
    ~Hva liker dere å blogge om?

    Vel.
    Vi blogges.

  • 5

    Svar på spørsmålsrunde

    Heihei dere.

    Jeg kan ikke si at spørsmålsrunden gikk så bra som jeg håpet på.

    Men fikk 3 spørsmål. Å de har jeg tenkt til å svare på. Så her kommer de.

    1. Hvilke blogger følger du fast?

    Svar: Jeg følger faktisk en del forskjellige. Noen av fe kan jeg nevne.

    1. Mammatilmichelle.blogg.no
    2. N1nja.blogg.no
    3. Wa2wo.com
    4. Sunnivapollestadhaugland.blogg.no
    5. Fitfam.blogg.no
    6.  Camillall.blogg.no

    Beklager at nr 4 ble så rart men langt navn. Blogg nr 5 og 6 er samme jenta :)

    1. Anna.
    2. Lotte.
    3. Jeanette.
    4. Sunniva.
    5. Camilla og Sondre.
    6. Camilla.

    Der ser dere ekte navn.

    Jeg følger også flere blogger men de der er vel mine favoritter.

    Før fulgte jeg også Barbie.blogg.no men hun har nå byttet blogg. Bare gå innpå linken så ser dere der.

    Vel neste spørsmål.

    2. Hva sier kjæresten din til at du legger ut kløft bilder? 

    Svar: Vel dette er noe som jeg selv bestemmer. Han har ikke sagt noe på det. Vi har snakket sammen om det. Uansett mitt valg. (Komplisert forhold). Alle jenter har kløft det er en normal ting. Kan jo ikke tre en sekk over hodet kun fordi jeg "har" kjæreste. 

    3. Når mistet du jomfrudommen.

    Svar: Vel jeg var 16 men nærmet meg 17 da jeg mistet jomfrudommen.

    Så da har jeg vel svart på alle spørsmålene håper dere liker svarene.

    Må bare si at det med bildet er litt i det meste laget men la gå.

    Vi blogges.

  • 0

    Noen ganger er det utrolig vanskelig å være meg.

    Noen ganger er det vanskelig å være meg. Jeg smiler alltid så det er ikke sikkert dere kan se det. Dette fordi jeg sjuler det for andre.

    Jeg liker ikke å vise hvordan jeg egentlig har det. Jeg synes det er ganske så vanskelig å skulle vise hvordan jeg er naturlig "når jeg er syk".

    Jeg har vel sagt det før. Jeg er ikke frisk jeg lider av sterk deprisjon og angst på omtrent de høyeste nivåene.

    Jeg sliter veldig med sterke om mange vanskelige panikk attack. De er helt forferdelige å ha.

    Spesielt etter som det handler om døden. Jeg er livredd for å dø. Når jeg får panikk så blir jeg så skremt og redd at jeg vet ikke om jeg vil være i live eller død. Fordi hva er vel meningen å leve når man har det så forferdelig.?

    Uansett legene vil at jeg skal starte på medisiner, noe jeg vil, men sammtidelig så vil jeg helst klare å komme meg igjennom det selv.

    I det siste har jeg begynt å si positive ting til og om meg selv. Det hjelper meg i hverdagen. Ja det høres kanskje dumt ut men det hjelper.

    Det å være meg er virkelig ikke enkelt.  Tror egentlig ingen kan skjønne helt nøyaktig hvordan jeg har det. Noe som er veldig slitsomt.

    Her er meg: Er jeg blid flyr jeg i taket av glede og latter og har det kjempe morsomt å kan være sprudlende og hyper.

    Når jeg er nede er jeg trist, sint, lei meg, gråter utrolig fort.

    Alt dette prøver jeg å sjule. Jeg vil ikke la det gå utover andre. Så de for holder jeg det inni meg.

    Fordi om jeg skrive om det her å åpner meg. Så betyr ikke det at det er slik jeg er når noen møter meg.

    Når jeg får panikk eller ja når jeg får utbrudd. Så kan det gå veldig ille.
    Både det med at jeg kjefter ned andre og det at jeg kan finne på å skade meg selv. Dette er noen av de tingene jeg prøver å unngå. Om jeg kjefter på noen er det ikke en gang sikkert jeg får det med meg. Å jeg vet slev jeg ikke mener å kjefte. Som regel blir jeg alltid kjeftet ned tilbake å da sitter jeg å gråter. Å knekker totalt sammen.

    Dere skjønner det å være meg vil si at om det skjer noe feks om noen gir meg noe. Så blir jeg 100 ganger mere glad enn andre normalt ville blitt. Om noen sårer meg så kjenner jeg mer smerte og mere tristhet enn andre kan forstå. Jeg får det liksom dobbelt opp.

    Ingen ser på meg at jeg er syk. Det vises ikke på utsiden.

    Kun arrene mine vises å arr må jo ikke være tegn på sykdom. Likevel Om mine er pga sykdom. Fordi jeg har hatt det så vondt å vanskelig.

    De gangene jeg har skadet meg selv har jeg vært i min egen lille boble å har egentlig ikke helt skjønt hva jeg gjør og hvorfor. Blir liksom svart for meg. Men sammtidelig vet jeg jo hva jeg gjør. Jeg angrer like mye hver gang.

    Heldighvis skader jeg meg som regel aldri lenger med mindre det er noe som virkelig påvirker meg.

    Så nå vet dere enda mer om meg.

    Vi blogges.

  • 0

    Challange day 1.

    Ja da er det bare å sette i gang. Jeg skal legge ut bilde av meg for ca 3 år tilbake i tid.

    Så her er det.

    Vi blogges.

  • 0

    Beklager

    Hei alle dere der ute.

    Ja jeg vet har ikke blogget noe i går.
    Dette fordi jeg rett og slett har gjort så mye annet at jeg ikke har hatt tid.

    Så ville bare si at jeg håper jeg finner på noe å blogge om i morgen eller om noen dager.

    Vi blogges.

  • 0

    Hva vil du??

    Heihei dere.

    Nå skal jeg bare skrive ett kjapt innlegg.

    Jeg bare lurte på hva jeg skal skrive på bloggen. Har dere noen ideer og forslag. Noe dere vil vite mer om eller noe som intriserer dere?

    Jeg sliter litt med å finne på noe å skrive om. Derfor jeg spør.

    (Jeg er ikke perfekt, men jeg er meg selv).

    Vi blogges.

  • 2

    Endelig fri!

    Hei igjen å god morgen.

    I mange mange år helt siden jeg var en baby har bv altså barnevernet vært inne i bildet.

    Vel jeg fant ikke ut av det før jeg var 8 år gammel. Da jeg nesten ble sendt i fosterhjem. Heldighvis slapp jeg men etter 2 år altså når jeg var 10 år gammel, ble jeg revet ut av armene på mamma å tatt av bv. Jeg ble flyttet i fosterhjem.

    Jeg fikk snakke med mamma og pappa kun 15 minutter per uke om jeg ikke husker feil. Kan være en gang om dagen, men tror jeg ble nekta det. Velvel. Jeg hadde en fin normal tynn kropp. Fint hår. Helt til jeg begynte å legge på meg. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg havnet i fosterhjem.  Å etter ett år med helvette fikk jeg flytte.

    Mitt ønske var selvfølgelig å flytte hjem, men nei det ble jeg nektet. I stede for ble jeg flyttet i beredskapshjem. De ble til slutt mitt nye fosterhjem da jeg ikke ville flytte igjen.

    I starten var alt bra, men ble fort vanskelig. Krangling og kjefting og urettferdigheter. Jeg knakk sammen å taklet ikke mer. Så flyttet vi til en annen plass. Å det ble kun enda værre. Jeg var så langt nede at jeg truet med å kontakte bv for å få flytte. Dette turte jeg aldri å gjøre, fordi jeg var så redd.

    Jeg vil ikke gå inn mer i detaljer om hva som har skjedd meg på de forskjellige stedene da jeg ikke vil dem noe vondt. For all del så har de kanskje endra seg nå. Å iallefall har jeg det. Kan bare si mange vonde minner, men også litt glede.

    Så kom dagen da barnevernet kom på besøk. Jeg kjente ikke igjen hun som kom. Dette var jo ikke noe rart pga hun var min nye saksbehandler.

    Hun kom inn å hilste på meg så tok hun med meg opp på ett rom for å snakke. Hun sa at jeg skulle flytte. Jeg fikk sjokk å begynte å gråte.

    Jeg spurte hvor så sa hun til en plass som heter Kirkenær å det ligger i Grue. Jeg hadde ikke peiling på hvor det var å fikk litt små panikk. Sammtidelig så ga hun meg beskjed om at jeg kun hadde 3 dager på meg til å pakke alt å være klar til flytting.

    Jeg klarte ikke slutte å gråte. Jeg gikk på rommet mitt å der ble jeg i 3 dager. Jeg klarte ikke gå på skolen. Jeg fikk besøk av en del venner mens jeg pakket. For å si hade.

    Så kom dagen...

    Barnevernet kom å jeg hadde ikke noe annet valg enn å bli med. Vi kjørte i 8 timer. Å "endelig" var vi fremme. Plassen jeg skulle bo het: Grue barnevernsenter.

    Jeg gikk inn. Der måtte jeg hilse på alle sammen å jeg møtte også andre ungdommer som da skremte meg veldig. Så ut som en helt grei plass å bo.

    Jeg ble vant til det til slutt å fikk det både bedre og værre. Jeg fant min første kjærlighet der. Ble slutt etter 1,5 år. Nå har vi begge to gått videre å har ny kjæreste.

    Jeg fikk nye venner. Bynte på ny VGS.  Gikk Resturant & matfag vg1 og Matfag vg2.

    Så ble det krangel og bråk på skolen. Det startet med at jeg hatet å jobbe i grupper. Jeg prøvde uansett så godt jeg kunne. Helt til det var en ting jeg ikke forsto så spurte jeg ei i klassen av de som var på min gruppe. Å de klikket totalt på meg. Altså jeg stilte kun ett spm.

    Etter det var alle i mot meg.

    Jeg gråt ofte på skolen prøvde jeg å ta meg sammen. Tilslutt ble det omtrent 3dje verdenskrig. Jeg fikk all skylden. Likevel om jeg ikke hadde gjort noe galt. Folk slengte dritt om meg bak ryggen min å vennene mine trakk seg unna.

    Etter 1,5 år hadde jeg flytte en gang til å jeg skulle igjen flytte. Denne gangen til Meldal (Løkken værk). Til Storbuan gård.

    Da jeg kom dit fikk jeg min egen leilighet. Å jeg trivdes faktisk jeg elsket musikk rommet. Å det å være ute i naturen ute i båt. Fiksing. Osv.

    Så ble det bråk der også... Jeg brakk armen. Jeg ble også voldtatt mens jeg bodde der. Å de skulle beskytte meg så de sperret meg inne i hovedbygningen mens han som voldtok meg fikk bo i leiligheten sin å gjør hva han enn ville. Det var en forferdelig følelse. 

    Altså jeg kunne jo gjøre ting jeg å men ikke på samme måte.

    Jeg dro på sykehuset å ble gipset. Så dro jeg til mamma og pappa å ble boende der i noen uker. Så fikk jeg min egen leilighet i Orkanger. Der skjedde det utrolig mange ting.

    Jeg ble til slutt lagt inn på Østmarka. I en uke. Det hjalp meg masse. Husker første dagen jeg fikk ut så uvant å høre bilene å bare det å kjenne den friske luften.

    Så ble jeg satt på Hotell i 1 uke før jeg ringte å kjeftet ned bv. Jeg ville ikke bo der flere uker. Så jeg fikk flytte.

    Jeg flyttet til Gjønnes. Der bodde jeg for meg selv i en egen leilighet. Ikke noe institusjon eller fosterhjem.  Å jeg trivdes. Jeg fikk det mye bedre. Beste plassen jeg har bodd.

    Så måtte jeg flytte enda en gang så nå bor jeg i Orkanger igjen alene. Å nå er jeg 20 år.

    Nå er jeg fri ENDELIG!! ;D Barnevernet har skrevet meg ut.
    Jeg skjønner det enda ikke helt.
    Å det var utrolig vanskelig da det skjedde. Jeg håper jeg klarer å tilpasse meg alt det nye som har skjedd. Blant annet at jeg er mye mer selvstendig. Å må gjøre ting selv. Jeg må handle mat. Vaske. Osv men jeg liker det. Eneste som kom som ett sjokk var vel at jeg fant ut at jeg må betale leiligheten selv.

    Vi blogges.

  • 2

    (Freia påskeegg - Palmeolje)

    Hei igjen alle sammen. Som flere andre bloggere så har jeg sett mange som har skrevet om Freia sine påskeegg. Så nå tenkte jeg at jeg også skulle skrive om dem.

    Jeg kunne jo sagt som flere andre IKKE SPIS DEM, IKKE KJØP DEM.

    Hvorfor? JO fordi de er full av palmeolje. Å det ødelegger regnskogen.

    Ja det er ett budskap palmeolje er ikke bra. Jeg fikk veldig sjokk da jeg fant ut at de hadde palmeolje i seg. 

    Jeg forbinder jo de nydelige gode Freia påskeeggene med påsken ofc. Å jeg har jo spist en del av de gjennom årene. Nå har jeg lite lyst på dem.

    Vel nå vet i allefall dere at det er palmeolje i dem. Kanskje dere fikk like mye sjokk som meg.

    -Nyt dem og spis dem vi har kun ett liv.
    -Ikke kjøp dem, ikke spis dem.

    Hva velger du?

    Se bildene under av regnskogen. Legg igjen en kommentar hvilket valg tar du?

    Vi blogges.

  • 1

    20 ting om meg.

    Her er 20 ting om meg.

    1. Jeg elsker å synge.
    2. Jeg elsker å tegne.
    3. Jeg digger trening og sunt kosthold.
    4. Jeg er alltid meg selv.
    5. Jeg er veldig sjernert, men åpner meg når jeg blir kjent med folk.
    5. Jeg tenker som regel alltid på andre før jeg tenker på meg selv.
    6. Jeg er til og stole på.
    7. Jeg liker å være ute i skog og mark.
    8. Jeg elsker å bake å lage mat.
    9. Jeg har værdens beste kjæreste.
    10. Jeg elsker skrekkfilmer.
    11. Jeg spiller tverrfløyte.
    12. Jeg er kun 159 cm lang.
    13. Jeg elsker å skrive.
    14. Jeg hater å være alene.
    15. Jeg liker ikke fisk annet en laks og fiskeboller.
    16. Jeg takler ikke å absolutt hater elg pølse.
    17. Jeg elsker potet og brun saus det er yndlings maten min.
    18. Jeg hater løyner og utroskap.
    19. Jeg lever livet mens jeg kan, å jeg er glad jeg lever.
    20. Jeg har en redsel å det er angst for å dø.

    Vi blogges.

  • 2

    Spørsmålsrunde

    Hei alle dere. Nå tenkte jeg bare å skrive ett kjapt innlegg.

    Jeg har veldig lyst til å ha en spørsmålsrunde. Å jeg håper dere der ute vil stille meg spørsmål.

    Nå sitter jeg å ser på en serie som  heter The 100 på Popcorn time.  Den er super bra! Så i mens jeg ser serie og koser meg med kjæresten så håper jeg dere vil stille meg spørsmål.

    Legg gjærne igjen en kommentar.

    Å til alle dere god natt :D

    Vi blogges.

  • 6

    Hvorfor jeg ikke takler jobb.

    Heisann alle dere der ute. Jeg har fått utrolig mange spørsmål om hvorfor jeg ikke jobber. Så nå tenkte jeg faktisk å gi dere ett svar på det. Det kan hende jeg tar opp litt av det jeg har skrevet i mine forrige innlegg, men skal prøve å skrive noe annet også.

    Jeg har jo vært en aktiv jente. Jeg fullførte barnehagen, skolen fra 1-2vgs. FIKK desverre ikke lærlingeplass å det var da jeg mistet håpet om å bli det jeg vil bli.

    Siden jeg var lita jente drømte jeg om å bli kokk. Når jeg startet på skolen elsket jeg å lage mat å jeg  digget det. Helt til det kom en oppgave med kjøtt. Jeg har ikke noe problem med selve kjøttet, men alt blodet. Så den dagen taklet jeg  ikke tanken på kokk noe mer. Iallefall ikke på samme måte som før.

    Derfor valgte jeg å gå matfag på vg2. Som vil si: Konditor,  baker, kjøttskjærer med mer. Jeg elsker baking og spesielt koditor delen. Det ble min store lidenskap. Jeg fikk gode karakterer og lagde fine og bra ting. 

    (Min lærer sa faktisk til meg at jeg var en av de flinkeste i klassen min. Spesielt til å pynte å lage farger).
    Det ble jeg glad for likevel om jeg mente flere av de andre var flinkere.

    Tiden gikk og jeg måtte prøve å skaffe meg jobb. Ble ikke det jeg ville så har ikke fagbrevet. Har faktisk egentlig gitt opp drømmen om å bli konditor. Har ikke sluttet å bake eller stoppet med pynting, men har ingen jobb innen konditor.

    Ja jeg har vært i praksis og utplasseringer. Har jobbet på bakeri og konditori. Melhus bakeri, Evenes bakeri og konditori, og et konditori i lillestrøm. Elsket å jobbe der. Jeg trivdes veldig godt.

    Jeg jobbet på en kafé i Kirkenær frivillig uten å få lønn. Bare fordi jeg ville ha noe å gjøre. Tilslutt sluttet jeg da folk startet å kjefte på meg å klagde å jeg følte alle var i mot meg.  Så det ble veldig vanskelig for meg over lengre tid. Jeg takler ikke at folk kjefter på meg.

    Så jobbet jeg på helsetunet i Meldal.  Altså ett gammelhjem. Jeg elsket å jobbe der å jeg trivdes utrolig godt. Tjente bra med penger. Helt til... Mamma ringte å fortalte at bestefaren min hadde dødd. Var Heldighvis ikke på jobb da jeg fikk beskjeden. Dette var i (2012) om jeg ikke husker helt feil. Jeg knakk totalt sammen. Jeg gråt og gråt og gråt. Hadde møtt Han dagen før han døde da han lå på sykehuset i senga der. Siden han var syk. Siste han gjore å sa: han hold meg i hånden så på meg å sa jeg er glad i deg. Så sa han jeg vil ikke at dere skal dra men vi måtte. Jeg ville gi han en klem men torte ikke pga alle ledningene å det angrer jeg på enda.

    Dette førte til at jeg sto ute på vinteren i mange timer i kjole å finsko etter begravelsen hannes. Jeg bare sto der. Så gikk jeg å satt meg oppå noen rundballer full av snø. Å gråt å gråt. Tilslutt holdt jeg på å svime av å jeg klarte ikke puste. Å jeg holdt nesten på å fryse i hjel. Jeg ble tvunget inn etter 2-3 timer. Eller de måtte bære meg da jeg ikke klarte å gå. De la ett stort brunt pledd rundt meg å ga meg varm kakao og mat.

    Før begravelsen var jeg jo på jobb noen dager. Alle sammen skjønte at det var noe. Jeg var ikke så gledelig slik jeg brukte å være. Plutselig kjeftet alle på meg. Sa ting til meg som jeg ikke taklet. Å alt datt sammen. Etter begravelsen dro jec tilbake på jobb. Det ble ikke noe bedre.  Bestefaren min er begravd i meldal kirke. Jobben min lå rett over parkeringsplassen der han var begravd eller er begravd. Jeg ble trukket lenger og lenger ned. Hver dag besøkte jeg graven hans å sto å snakket til han å gråt. Så kom dagen da jeg ikke taklet mer. Jeg sluttet på jobben. Jeg flyttet. Å sluttet å besøke graven. Jeg måtte komme meg videre jeg måtte bygge opp styrken i meg. Å når det er sagt så sang jeg faktisk i begravelsen hans også. Jeg sang The rose.

    Den dag i dag gråter jeg når jeg hører sangen. Jeg har tatt minnetattovering. Å nå prøver jeg å klare å synge den sangen igjen. 
    Når jeg ser nordlyset vet jeg han er nær. Samme dagen som han ble begravd var det knall sol å på den kvelden var det nordlys.

    Jeg har jobbet på bensinstasjoner. Jeg har jobbet hos Norigo jeg vasket der. Jeg klarer bare ikke å jobbe. Ingen som klarer å forstå hvorfor.  Likevel hvor mye jeg prøver å forklare.

    Ene tingen er det at jeg ikke klarer å stole på menn pga jeg har blitt voldtatt så mange ganger. Jeg har jo angst og deprisjon. Jeg tror på spøkelser (gjennferd), sjeler og slikt. Da jeg har opplevd ting som ikke kan forklares. 

    Jeg er redd for å være alene, jeg får angst av å være med flere folk. Jeg blir rett og slett redd. Om noen kjefter på meg begynner jeg å gråte. Jeg takler ikke folk som kjefter og roper.

    Jeg har blitt slått ned, jeg har holdt på å fryse i hjel, jec har prøvd å tatt mitt eget liv, jeg har holdt på å døddange ganger av andre grunne grunner. Heldighvis er jeg her i dag. Å jeg lever.

    Jeg har det mye bedre med meg selv. Å jeg er bare ikke i stand til og jobbe. Jeg vil, men vet det kan gå fra 2 uker til 3 mnd så takler jeg ikke mer. Når det er sagt er jeg mer glad i å jobbe fra hjemmet.

    Jeg har mine drømmer. Om jeg noen gang får fullført dem vil tiden vise. 

    Tilogmed nav har skjønt problemene mine nå noe som er så godt å se. Så de har gitt meg jobb fri frem til 2016. Mens jeg er til behandling og utredning hos dps. 

    Håper noen av dere der ute skjønner meg at dere klarer å forstå. Er ikke sikkert. Kanskje noen har det like vanskelig som meg. Jeg vet ikke.

    - Har du problemer med å jobbe?
    - Har du angst/deprisjon?
    - Har du opplevd noe av det samme som meg?

    Skal man jobbe må det være trivsel er det ikke det blir det kun problemer å jeg takler ikke være der.

    Sist men ikke mins vil jeg si at jeg kommer til å legge ut bilder av kaker jeg har laget. Noen bilder er veldig uklare mens andre er bedre. Også kommer jeg til å legge ut noe jeg har snakket om som betyr mye for meg.

    Vi blogges! :)

  • 0

    Slik ser det ut i dag. + div.

    Hei igjen alle dere som leser min blogg. Alle som tar seg tid til å titte innom.

    Jeg vet det ikke er sikkert jeg klarer eller husker å skrive innlegg hver dag. Dette kan også være fordi jeg ofte er veldig sliten. Tenkte bare å ta turen innom nå for å skrive litt om dagen min i dag.

    Å litt videre ang p staven.
    Jeg tok av plasteret i dag fult av blod. Da jeg tok det av satt den ene bomulsdotten fast inni hullet der p staven ble satt inn.  Klarte til slutt å fjerne den men litt au inni bildet. Så måtte jeg klare å fjerne det som hadde satt seg fast inni hullet. Det klarte jeg omsider. Så satt jeg på ett nytt lite plaster.

    Har blitt lill blå og lilla å har gått litt opp å ned hvor mye. Ikke så ille denne gangen som forige da legen min nå la press på for å unngå giga blåmerke. Vel hånden min begynte også å klø noe utrolig ikke kun der p staven var satt inn men halve hånda.

    Derfor tok  jeg på alvera  salve. Dette funket etter en tid. Tilslutt begynte kløen igjen men ikke like ille. 

    Det var vel det jeg skulle si kommer til å legge ut bilde av armen min i dag så dere får se.

    Resten av dagen min i dag har jeg tilbringet meg kjæresten min. Vi har vært på shopping.  Kjøpte middags mat og godis. Egentlig spiser jeg ikke godteri da jeg går på lavkarbo og trener 3 dager på maxgym i uken. Ellers er jeg ute å går turer.

    I dag ble det bare slik. Godteri suget tar overhånd + tør ikke trene styrke da jeg nettopp har satt inn p stav å det gjør enda kjempe vondt å bevege armen min.

    Jeg og typen har spilt playstasion 4. Skytespill og  slosse spill og faktisk lego spill. Jeg trodde ikke lego spillet skulle være noe morsomt men det var genialt.

    Var jo solformørkelse i dag også. Hadde egentlig spesial briller for å se og følge med på, men glemte de hjemme hos meg. Derfor fikk jeg ikke med meg noe spesielt. Så da må jeg bare vente til neste gang som er i 2061 da er jeg 67 år gammel.

    Har dere hatt en fin dag? :)

    Vi blogges.

  • 0

    Mine diagnoser, hvorfor?

    Hei igjen.

    Tenkte bare jeg skulle skrive litt  hvorfor jeg har fått mine diagnoser. Som da vil si jeg må skrive om livet mitt.

    Når jeg var 9 år gammel bodde jeg enda hjemme hos mamman min og pappaen min. Der trivdes jeg godt. De var borte en dag da jeg var borte hos ett vennepar av mamma. De var vel venner med pappa også. Jeg var der alene, jeg ble overgrepet av en mann i 20 åra en plass da jeg var 9. Jeg sa i fra til mammaen min da jeg kom hjem, men jeg trodde ikke hun trodde på meg. Så vi klarte å missforstå hverandre. Så da ble den saken liggende.

    Som 10 åring altså  i 2005 ble jeg sendt i foster hjem. Barnevernet kom å tok meg i fra min mor og far. Å jeg gråt! Det var ikke noen som viste hva som hadde skjedd med meg andre en mamma, pappa og ene søstra mi.

    I fosterhjemmet hadde jeg det ikke så bra. Å jeg savnet mamma og pappa sykt. Jeg la på meg. Fra å være tynn og fin til og bli en blubbe i allefall føltes det slik. 1 år gikk å jeg fikk endelig flytte derifra, ikke hjem nei måtte jo selvfølgelig i ett annet fosterhjem. Der hadde jeg det bra i starten, men til slutt ble det bare bråk og jeg taklet ikke mer.

    I tillegg har jeg alltid blitt mobbet siden barnehagen. Jeg hadde problemer på skolen å hadde få venner. Jeg følte at ingen likte meg.

    Årene gikk og igjen måtte jeg flytte jeg var 16 år.

    Jeg flyttet til Grue barnevernsenter i Kirkenær. Jeg gikk videregående skole. Jeg fant min første kjærlighet der. (Kjærlighet ved første blikk). Etter 1,5 år i lag med han slo han opp med meg å jeg skjønner enda ikke hvorfor. Jeg hadde det ikke så veldig bra på den institusjonen å "rømte" mange ganger. Hadde politiet "etter meg" 2 ganger da de letet etter meg. De fant meg ikke. Noe jeg er glad for. Jeg gikk alltid hjem etter en hvis tid ute.

    På den skolen ble jeg sykt mye mobbet mer enn før. Alle kjeftet på meg og jeg taklet ikke mer. Jeg begynte å kutte meg selv og jeg prøvde å ta livet mitt. Jeg fikk spise problemer å sluttet å spise i 3mnd tilslutt ble jeg tvangsforet. 

    Jeg ble også tvunget til å sette inn p stav. Den gjore selvfølgelig slik at jeg la på meg. Det var jo bra... Hadde den ikke gjort slik at jeg ble overvektig. Fra 43 kg til over 70 på noen uker....

    Når jeg var 16 år så gikk jeg hos bup om det ikke var dps husker ikke helt uansett så var det da jeg fikk min første diagnose som da var PTSD.

    Ikke glem at når jeg var 17 så var jeg på prøvedager ang lærlingeplass.  Jeg ble vondtatt  av 3 utlendinger og (ble truet med å bli drept. Siden jeg ikke vil tenke på denne gangen vil jeg ikke si noen mer ting om det som skjedde.

    Jeg måtte flytte enda en gang. Jeg ble flyttet til Meldalen (Løkken verk) På Storbuan gård. (Institusjon) den er nå lagt ned.

    På den plassen trivdes jeg helt til...
    Jeg ble voldtatt. Ja jeg ble voldtatt enda en gang som da vil si jeg hadde blitt voldtatt 4 ganger. Tilsammen med de andre 3.

    Dette er ikke noe jeg er stolt av det er noe jeg sliter så sykt mye med. Noe som plager meg hver eneste dag.

    Om dere lurer så må jeg foresten si at alt det jeg har skrevet om over her er anmeldt. Så har vert i en haug med avhør.  (Alle slapp unna). NÅ går det utover meg.

    Jeg flyttet til Orkanger til mamma og pappa så til min egen leilighet.

    Igjen ble jeg voldtatt av en kompis. Han klarte jeg ikke anmelde. I november 2013? Eller ja tror det var da ble jeg igjen voldtatt der jeg bodde av en av mine exer. Klarte heller ikke anmelde han.  Etter dette var jeg på fest. Jeg ble tvunget til å drikke. Jeg ble full. Veldig full.... Skulle ønske jeg aldri var på den festen! Jeg ble vondtatt 5 ganger på rad av samme person. Han ble anmeldt. Han klarte faktisk å rive av meg extension hår. Da jeg hadde keratin den gangen det gjore forferdelig vondt.  Siden jeg var utrolig full så klarte jeg ikke dytte han vekk uansett hvor mange ganger jeg prøvde. Jeg sa nei til han jeg sa jeg vil ikke. Ingen ting hjalp. Dagen etter gikk jeg på badet å sto å kastet opp. Så dro jeg hjem til meg selv å la meg. Måtte jo ta bussen først da jeg var i Aure. Å jeg bodd ei Orkanger. Dagen etter våknet jeg av at ringeklokken min  ringte. Jeg skvatt. Politiet sto på døra mi å jeg skjønte ingen ting. Helt til jeg husket at jeg skulle i avhør dette var ett avhør angående overgrepet når jeg var 9 år. Da jeg tapte den saken tok jeg den opp på nytt, men kom meg ingen vei.

    Må bare si at jeg begynte plutselig å blø neseblod i sta midt inni blogg innlegget. Måtte springe ned på badet. Typen hjalp meg å ga meg papir. Kom litt blod i senga å litt på gulvet slik går det når det blør mye.

    Ikke bare det men da var jeg i ett forhold. I 2012, den  2 februar fant jeg min store kjærlighet. Å han er jeg enda sammen med 3 år har gått. Å jeg er fortsatt like forelsket.

    Han har vært her for meg i godt og vondt. Han har hjulpet meg igjennom ting. Å nå har jeg klar å slutte å skade meg selv.  Jeg vil leve, jeg vil ikke dø!

    Nå går jeg hos dps har fått min nyeste diagnose Emosjonell Ustabil  Personlighet Forstyrrelse. Den har jeg vel nevn i ett tidligere innlegg.  Å her ser dere hvorfor jeg har den.

    Haha uansett slikt skjer må nesten le. Da det skjedde liksom mens jeg skrev. Vel nå skjønner dere der ute hvorfor jeg har det slik og hvorfor jeg ikke klarer å stole på menn.

    Nå orker jeg ikke skrive mer da jeg føler meg uvel. Så ha en super dag alle sammen.

    En ting,  husk at på min blogg er det ingen løyner. Å frekke kommentarer vil bli slettet. 

    Vi blogges.

  • 8

    Meg, prevensjon og legeskrekk

    Hei hei fine mennesker.

    I dag har jeg hatt en lang dag. Jeg måtte stå opp klokken 07:00 i må rest da jeg skulle til legen klokken 08:10. Typen min var hos meg så han ble med meg noe jeg setter pris på.

    Grunnen til at jeg dro til legen er nemmlig at jeg skulle høre med legen om å få satt inn p stav. Noe som jeg kunne få gjøre senere samme dag altså i dag.

    Så vi dro hjem en tur til meg så gikk vi på Amfi og kjøpte oss Bigbite. Siden vi var veldig sulten og han eller vi hadde veldig lyst på noe annet enn det vanlige. Så gikk vi hjem til meg igjen og spiste. Før vi så gikk til apoteket.

    Når vi kom frem dit hadde jeg gått en stund med panikk siden jeg har legeskrekk og sprøyteskrekk, jeg gikk inn på apoteket. Han trekte kø lapp for meg da jeg måtte hente ut p staven min på resept. Jeg fikk nr 73. Å det var kun en foran meg så der gikk veldig fort. Plutselig var det min tur å så var alt i boks.

    Deretter gikk vi opp trappen siden legen jeg går hos holder til rett over apoteket. Vi satt oss ned og jec var så redd. Jeg prøvde alt jeg kunne å tenke positivt å ikke være redd. Tilslutt ble jeg ropt inn klokken 13:30...

    Jeg kjente hjerter mitt banke veldig fort. Fortere og fortere og pulsen økte. Jeg skalv og hadde litt små vanskelig for å puste å holde tårene inne. Kun pga redsel. Jeg sa til meg selv at jeg skulle klare det. (Har foresten tatt p stav før men gikk ikke slik det skulle) uansett jeg la meg ned på benken med genseren min over hodet da jeg ikke ville se på.

    Så spurte jeg kjæresten om han kunne holde meg i hånden å det ville han og gjore han. Noe jeg ble veldig glad for.

    Så kom bedøvelses sprøyten frem, og der stakk det veldig. Ikke vondt bare ett press litt sving og ganske ekkelt. Så stakk legen meg i arma for å sjekke om bedøvelsen virket så spurte hun: "kjente du når jeg stakk deg nå?" Å jeg svarte nei? Fordi jeg merket ingen ting av det. Da var bedøvelsen i boks. Jeg trakk pusten dypt.

    Så kom stikk nr 2 p staven selv. Den er ca som en fyrstikk. De normale. Jeg kjente ikke noe kun helt på slutten når hun traff der det ikke var bedøvelse. Endelig var jeg ferdig.

    Jeg lå på benken en stund for å roe meg ned. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte det. Å nå har jeg prevensjon i 3 år.

    Vel ikke noen ting å være redd for.

    Nå skal jeg faktisk se den nyeste hobitten med verdens beste kjæreste. Å det gleder jeg meg til.

    Vi blogges.

  • 0

    Enormt kroppspress (mitt syn)

    Heihei alle dere vakre mennesker.

    Som dere kan se på overskriften så har jeg tenkt til og skrive om hvordan jeg opplever kroppspress. Jeg har egentlig aldri tenkt på å skrive om det før nå fordi jeg rett og slett føler jeg selv ikke er bra nok og at folk ikke er enige med meg. Altså om det jeg skriver om det.

    Så la meg bare gå videre.  Alle dere der ute vet jo at vi mennesker er forskjellige alle sammen er ikke like  absolutt ingen av oss er stygge! Fordi ingen mennesker er stygg alle sammen er fin og pen og vakker på sin egen måte.

    Ja kanskje vi alle har tabbet oss ut en gang i tiden og sagt "æsj hun der var virkelig stygg". Deretter har vi tenkt oss godt om iallefall jeg har opplevd dette. Jeg tenkte i ettertid hva i all værden tenkte jeg med jeg har aldri sagt til noen face to face å hærregud du er stygg, men ja jeg har vel sagt det inni meg og kommet noen kommentarer jeg angrer på. Det jeg tenkte etterpå var hvorfor sa jeg slikt, ingen er jo stygge fordi om jeg kanskje følte meg litt finere enn dem der og da. Jeg var bare teit som i det hele tatt tenkte slik. I tillegg skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg kan si andre er stygg når jeg selv mener jeg er stygg (å jeg har veldig lav og dårlig selvtilitt).

    Over til det neste. Må man virkelig være syltynn for å være pen for å være "normal". (Eller i det heletatt være en modell). Hva er ideal kroppen? Å hvorfor er det slik. Hvorfor kan man ikke være slik som meg litt former fyldig kropp "ikke feit men chubby" ja for jeg er ikke tynn. Iallefall ikke så tynn! Pga kroppspress har jeg begynt å trene og endra kosthold. Ikke kun pga det men også pga min egen helse. Jeg er kun 159cm lang (høy) og veier 85,4 kg. Dette er en alt for høy vekt for meg å jeg å gå ned 10% V kroppsvekten min for å bli normal vektig. Jeg skal prøve å komme meg ned til 68 først så ned til 55. Dette er jo mine mål men gud det tar tid. Uansett så gir jeg ikke opp.

    Altså jeg mener ikke at de som er tynne er fæle mennesker, men det er alldeles ikke lett for meg å se alle nydelige menneske kroppene der ute for så å føle meg fin og bra. Da jeg har litt mage å ta i. Jeg synes tynne jenter er søte og pene og mange av de er mine forbilder. Flat mage og markerte muskler er det jeg liker på jenter.

    Så vil jeg gå over til temaet pupper. Dette er noe som mange plages med garantert. (Presset om å ha størst pupper og finest form). Naturlige pupper er det fineste som finnes uansett om de er store eller små. Uansett om du har en A cup eller en DD-E cup slik jeg har. Jeg har fremdeles  ikke noen silikon. Ja jeg ønsket silikon som 14 åring. Å er ikke mange dager siden jeg satt å drømte meg bort i silikon boblen. Akkurat i dag har jeg tenkt mye på det å vurderer å legge tanken med at jeg ønsker meg silikon bak meg. Å tenke på at jeg er bra nok slik jeg er og slik alle dere andre er. For alle dere er super fine uansett og det er alltid noen der ute som synes dere er nydelig og vakker. Uansett om du har store eller små pupper. Mange gutter hater silikon pga de synes det er så unaturlig å er så hardt og rart å ta på. Å det kan rett og slett bli for mye for dem. Andre gutter derimot ELSKER silikon store flott pupper som er fake hele veien.

    Ja de ser bra ut, men de er aldeles ikke naturlig uansett hvor naturlig man får de til og se ut. Så mine tanker er at det er så mange som har sagt jeg er bra nok slik jeg er jeg burde være glad jeg har så "store" å at de er så fine som de er. Mange har sagt de kunne drept for å få mine pupper eller rettere sagt slike pupper som jeg har. Noen har sagt oi har du ikke silikon jeg trodde du hadde der allerede. IKKE BARE DET men han jeg er i lag med digger meg for den jeg er. Å det er jo super bra.

    Jeg vet også at han helst ikke vil at jeg tar silikon. Tilslutt uansett hva som skjer med meg så er det jo mitt valg. Til alle dere der ute. Ikke føl dere presset til å ta silikon fordi andre gjør det eller fordi andre har det. Naturlig vil alltid være best.

    Neste tema er rumpe.  Min rumpe er stor å fyldig og spretten. Jeg er faktisk ganske glad i den. Likevel om jeg nå kanskje vil få den litt mere mindre og stram. Derfor tar jeg squts to stand. Noe som virker. Iallefall en rumpe er rumpe uansett hvilken form og farge. Om den er stor eller liten. Ja ikke alle rumper ser like bra ut, men du må lære å like deg selv.

    Kroppspress er ett stort slit. Hele livet mitt har jeg blitt mobbet. Siden jeg gikk i barnehagen har folk slengt ting i munnen på meg, gått bal ryggen min og slengt rykter om meg. Å ikke minst sagt stygge ting rett til meg eller på nett.

    I følge mange av folkene som har mobbet meg og fremdeles gjør det så er jeg: en bowling kule, koteletterina, hore, en gravid 6 klassing, feit, stygg osv.

    Folk sier til meg: Gå å ta livet ditt!
    Ingen hadde brydd seg om deg om du forsvant eller kanskje de ikke en gang hadde lagt merke til det. Gå å heng deg. Gå å skaff deg ett liv. M/mer.

    Vel skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg nettopp blitt sterkere pga all denne dritten som har blitt slengt om jeg. Jeg har blitt sterkere og tør meg og vil mer. Jeg skjønner at kanskje noen faktisk er sjalu på meg. Å de som mobber har som regel problemer selv eller har det vanskelig.

    Jeg må ærlig innrømme at mobbingen knakk meg sammen totalt. Ja jeg prøvde å ta livet mitt, ikke bare en gang men mange. Ja jeg begynte å kutte meg selv, noe som jeg nå har klart å slutte med. Ja jeg gråt i flere timer i strekk. Noe jeg enda gjør, men i dag gråter jeg ikke pga mobbingen men jeg gråter i glede av at jeg ble stoppet alle gangene av at jeg fortsatt lever og klarte og komme meg igjennom alt jec har opplevd.

    Jeg gråter pga alt som har skjedd meg noe jeg kommer til og skrive inn i ett annet blogg innlegg. Jeg kommer til og legge ut bilder som gir mening.

    Tilslutt (beklager alle skrive feil) Dette var det jeg skulle si:
    Om du er stor, liten, tynn, feit, chubby, anoretixer, pen, stygg, nydelig eller hva enn du er! SÅ er du nydelig du er deg selv ikke la noen andre endre på det.

    Å husk: det er bedre å ha 1 ekte venn enn 100 falske.

    Vi blogges.

  • 2

    Min nye blogg! :)

    Heihei dere. Da har min nye blogg blitt laget. Har problemer å komme meg inn på appel med denne bloggen Så får se hva som skjer uansett. Håper jeg får Internett på PCen til slutt ås jeg kan skrive der. 

     

    Mvh: Katarina 

  • 0

    Ny blogg!

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits