kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

4

Tabata (gruppetrening)

Må si at jeg  har utfordra meg selv i dag. Jeg dro på trening. Å prøvd ut noe helt nytt.

Jeg  var 100% sikker på at jeg ikke kom til å klare noen ting av denne treningen, men igjen tok jeg ganske feil.

Jeg kan ærlig innrømme at jeg ble dårlig form i dag å måtte ta noen pauser. Likevel prøvde jeg å ikke gi opp, men til slutt måtte jeg stoppe før jeg kastet opp.

Denne TABATA treningen er ganske intens. 20 min på en øvelse,10 sec pause (dette 4 ganger på rad). SÅ skal man bytte til neste "post". Der er det ofc en annen øvelse.

Avslutningen med avslapping,pusting og uttøyning er alltid like fantastisk. Merket fort i dag at jeg enda har muskelstrekk.. (Kanskje fordi jeg ikke var i ro de 6 ukene legen ba meg om).

Nå er jeg hjemme igjen å skal hoppe i dusjen.

Gleder meg masse til neste uke. For da begynner jeg igjen med trening og lavkarbo! ;) Har allerede sluttet å spise godteri, så det trenger jeg ikke å tenke på.

Ny tid med nye muligheter.

Å med trening 1 gang pr dag fremover så rekner jeg med noe kommer til å skje. Ikke alle dagene som er like mye trening. Det varierer mellom hjemme trening med app og gruppe timer på maxgym. + Gå/joggeturer. Eventuelt egentrening.

Så jeg ser virkelig frem til en ny start. Rekner med det tar 1-3 uker før jeg kommer meg bra inn i treningen og kostholdet.

Gleder meg!

Måtte bare ha det med likevel om jeg skriver om tabata trening.
Blir nok å dra på det flere ganger.

Vi blogges.

  • 1

    Info video (på mandag skjer det endelig)


    Gleder meg masse til uken som kommer. 

    Skal bli  herlig og spennende og endelig begynne med lavkarbo igjen!

     

  • 8

    Sannheten er!

    Ja nå sitter jeg her fortvilet. Tenker over alle årene jeg har brukt på kosthold, trening og rett og slett min egen helse.

    Jeg sliter...
    Jeg starter å miste motivasjon, jeg vet jeg burde trene å alt,men jeg er bare så sliten.
    Likevel må jeg hoppe i det snart.

    Sannheten er at jeg ikke klarer å få vekten ned (i stede for at den går ned går den heller ned,for så å gå opp). Jeg sliter sykt med selvtilliten min. Jeg sliter veldig pga hvordan jeg ser ut.

    Ja jeg vet vekt ikke er alt,men så har jeg mange mange cm for mye også!

    Ja jeg har mistet noen cm her og der i løpet av 2-4år,det er ikke nok.

    Jeg har snakket med Aleris, å sendt de bilde osv. Å de mener jeg er en kandidat for slankeopperasjon. Jeg har forklart de hva jeg har vært igjennom. Hva jeg har prøvd. Desverre har ikke noen ting funket. Likevel er dette noe jeg må vurdere å TENKE NØYE IGJENNOM.

    Jeg sier ikke jeg skal ha en slik operasjon,  men nå begynner det å bli ille for meg. For noen år tilbake snakket jeg med fastlegen min om operasjon.  Da hadde jeg en bmi på 30-31. Jeg skjønner ikke noe hva som har skjedd,men i dag ligger den på 33-35!...

    Ja jeg har lagt ut mange bilder, men det er ikke alltid man ser sannheten på dem. Å jeg kommer nok heller ikke til å legge ut slike bilder på evig lenge, pga jeg er så langt nede nå.  Å ser ikke noe poeng i det.

    Jeg skal prøve en gang til å gjøre noe med mine problemer med lavkarbo og trening. Lavkarbo er det eneste som kanskje har hjulpet litt.

    Det er ikke enkelt å være meg.
    Alle rundt meg sier å du er jo ikke overvektig, du trenger ikke gjøre NOE. Hadde alle bare sett sannheten så hadde det vært noe annet.

    Jeg er 158,5 (159)cm lang. Å jeg veier alt fra 83-88kg. Jeg skulle vært langt nede i 55-62kg. Noe jeg aldeles ikke er.

    Jeg er redd for min egen helse,redd for å bli syk. Heldigvis har jeg enda ikke blitt det, men fortsetter det slik som nå tror jeg nok ikke det er lenge til noe skjer.

    Jeg vurderer å snakke med fastlegen min igjen. Eller først bytte fastlege så snakke. Litt usikker enda.

    Jeg kan ikke ha det slik. For det første ser det ikke bra ut, for det andre er det ikke sunt og for det 3dje jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil se bra ut,føle meg bra og bli normal vektig.

    Ingen kan si jeg ikke har prøvd,for det har jeg.

    Blir vel så jeg starter med lavkarbo i løpet av April nå. Det er iallefall planen. Funker det jubler jeg. Så MÅ jeg i det minste komme meg på gruppe timene på maxgym. Å div div. Hjelper jo ikke bare å sitte inne.

    Jeg skal gjøre alt i min makt en siste gang nå for å se om det virker. For nå er jeg så sliten og lei å slikt etter alt jeg har prøvd,at virker det ikke nå så ser jeg ingen annen utvei.

    Vi blogges. 

  • 0

    Ny sminke metode (jeg tester den ut)


    Jeg har i dag pøvd ut Strobing, den nye sminke metoden. Ikke den beste videoen, men jeg prøvde i  det minste. 

     

    HVA SYNES DU? 

     

    Vi Blogges.  

  • 0

    Sparing!

    Vet ikke om dere vet det men alle pengene jeg hadde spart måtte jeg bruke på briller, mobil lader og slike viktige, dyre ting. Så det ble jo ikke noe av den gangen heller...

    Nå har jeg blitt bestemt,jeg er iallefall det enda. Jeg begynte å spare på nytt i går. Jeg holder på å spare til flere ting så har 2 forskjellige sparebøsser da jeg må holde styr på hva som er hva.

    Det kommer til å ta mange mange år før jeg får råd til den ene tingen jeg tenker på,om det noen gang blir noe av.

    Hva jeg sparer til kan jeg vel egentlig holde for meg selv,noen vet det,mens andre vet ikke noe om det.

    Kanskje har jeg snakket om det før,men det kan være det samme.

    Det å spare er tydeligvis ikke så lett for meg som jeg trodde det ville være. Altså det går alltid bra de første ukene, men så klarer jeg ikke la de være mer. Skjønner ikke hvorfor. Det er noe jeg jobber med.

    Denne ganger har jeg bestemt meg for å spare helt selv uten hjelp fra noen. Foreløbig.

    Jeg vurderer å kjøpe meg sparebøsser som ikke kan åpnes,da de jeg har nå kan det. Det er jo en av utfordringene.

    Jeg prøver å glemme at jeg sparer glemme at jeg har penger der. På den måten klarer jeg å la det være. Sanmtidelig MÅ JEG ha oversikt over hvor mye jeg putter på,om ikke får jeg noia. Likevel om det hadde vært enklere å ikke vite hvor mye det var tror jeg da (fordi  da kan det hende fristelsen ikke blir/er like stor).

    Jeg kommer ikke til å nevne sum eller noe da det blir litt mye info. Uansett, jeg må jo klare det.

    Sorry språket,men sparing er virkelig MIND FUCK.

    Velvel jeg gir ikke opp.

    Vi blogges.

  • 19

    MINI PAI/Pai🍴

    Har du lyst på noe godt er det bare å følge med nå. For i dag deler jeg en utrolig bra og god pai oppskrift med dere.

    Bunn:

    150 gram smør.
    200 gram hvetemel.
    2 ss vann.

    Fyll:

    Kyllingfilet, pølse, skinke eller bacon (du kan også blande flere sorter, du velger selv ønsket mengde).
    1 løk.
    5-6 egg.
    3 dl melk.
    1 ts salt.
    1/2 ts pepper.
    Ett dryss hvitløkskrydder.

    Fremgangsmåte:

    1. La smøret stå ute på benken så det får romtemperatur. Kutt det så opp i mange terninger. Å ha det i bakebollen.

    2. Ta i hvetemelet.

    3. Ta i 2 SS vann.

    4. Kna alt sammen til en fast og smidig deig. (Den skal ikke falle fra hverandre).

    5. Finn plastfolie og legg deigen i den,legg det så minst 30 minutter i kjøleskapet. (Dette fordi den skal bli bedre å jobbe med).

    6. Finn frem enten mange små former eller 1 medium paiform.

    7. Sett på steke ovnen på 200°C.

    8. Ta deigen ut av kjøleskapet,  for så å ta av plastikken, kna deigen. Form den lik den formen du bruker,avhengig av om formen er rund eller 4 kantet slik som min. Trykk den derretter forsiktig utover i formen.

    9. Stikk mange hull med en gaffel i bunnen av deigen, ikke kantene/sidene.

    10. Sett det så inn i ovnen, forstek det i 15-20 min avhengig av hva du velger og hvor tykk deigen din er.

    11. Finn frem egg og melk + krydder, bland dette sammen.

    12. Stek løk + de ingrediensene du velger. PS,  HUSK å krydre det du steker, da dette også er med å sette smak på paien. (Du velger selv hvilket krydder du vil bruke til denne delen).

    13. Ta ut paibunnen i fra ovnen. Legg "kjøttet" du har valgt + løken i bunnen.

    14. Tøm SÅ over rørt egg.

    15. Sett det inn i ovnen igjen,i ca 20-30 min.

    Wolla så er det klart til servering.

    Håper dere liker oppskriften, er ca 4 porsjoner.

    Vi blogges.

  • 15

    Nugatti ZERO 😣

    Hjelpes meg hvor SKUFFET jeg ble. Kan ikke få sagt det nok.

    De skulle hatt en liten forklaring en eller annen plass på boksen hvor det sto (SMAKER IKKE SOM NUGATTI, SMAKER IKKE SJOKOLADE). Rett og slett så skuffet er jeg.

    Jeg gledet meg til å smake den sukkerfrie nugattien da det kom til å være et bedre alternativ for meg,men nei jeg ANGRER på å ha brukt over 40 kr på den lille boksen. Det er drøy pris, også så liten boks..

    Det er veldig skjeldent jeg klager på ting,kun når jeg ikke er fornøyd eller ikke liker det.

    Hadde jeg vist hvordan den var hadde jeg heller kjøpt orginalen, og nøyet meg med å spise det kun i helger,eller når jeg får søtsug,som jeg egentlig pleier å gjøre. Jeg spiser jo veldig skjeldent slikt pålegg uansett.

    Jeg måtte jo bare prøve da.

    Den smaker nøtter.. Den er mørk brun, ikke lys slik som orginalen. Den er mye mer tørr nesten litt som peanøttsmør.

    Ja jeg klarer å spise det, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å kjøpe det igjen. Det er nesten uten smak spør du meg. Å det er langt i fra bra nok.

    Jeg sier ikke at DU ikke liker den,dette er jo hva jeg mener, tenker og føler. Kanskje noen liker veldig svak smak, eller en smak av nøtter i steden for sjokolade.

    Boksen er kul, det skal de ha creds for. Å tanken er bra, det er bare det at det må jo også falle i smak.

    Så da velger jeg heller ost og skinke fremfor nugatti zero,rett og slett. Det vet jeg til neste uke. Så blir nok å spise den "ekle" nugattien denne uken også gå over til noe annet neste uke.

    Jeg hadde det på følelsen i butikken  at jeg kom til å angre,fikk også samme følelsen når jeg kom hjem.

    Men altså kan man ikke spise sukker er dette et alternativ,men ikke forvent det samme gamle.

    Vi blogges.

    Btw (alt det i handlekurven er alt jeg skal ha i løpet av 1 uke). :p

    Igjen.

    Vi blogges♡

  • 4

    En dag av mitt liv eller burde jeg si flere📰

    Jeg kan ikke åpne munnen jeg en dag uten å få høre hvor sur jeg er når jeg faktisk  snakket normalt. Har dere enda ikke forstått det at når dere sier slik til meg ofte så blir jeg irritert til slutt!

    Slutt å si jeg er sint FORDI JEG ER IKKE SINT. Jeg prøvde å si fortsett uten at det skulle bli diskusjon eller bråk, men dere skulle jo absolutt fortsette å spørre hva det var når det ikke var noe mer å ta opp.

    Hvorfor kunne dere ikke bare fortsatt, så hadde vi sluppet det der...

    {Å for alle del ha i hva dere enn vil, men dere ba meg om hjelp å om dere absolutt skal vite hva jeg følte der å da svar det at det kom til å bli for lite smak i forhold til mengden... men bare glem det. Jeg er ferdig snakka.}

    Bare PLIS slutt å si eller kall meg sur å si jeg skal bytte tone hele tiden, fordi det er det som får meg sint og irritert. Hvor mange ganger må jeg forklare det før dere forstår det?..

    Greit nok jeg kan kanskje høres sur ut men det har jeg gjort hele livet mitt! Pappa er slik han å! Jeg har sagt jeg er ikke SUR. Da må dere høre på det isteden for å si jeg er det! Isteden for å kritisere meg.

    Jeg sitter hver dag å vurderer om livet er vært å leve, om det er noen vits. Jeg sliter med dødsangst, panikk anfall, jeg sliter med DEPRESJONER OG ANGST. Å oppi alt det har jeg emosjonell ustabil  personlighetsforstyrrelse.

    Det er ikke enkelt! Jeg lever enda, ikke skjønner jeg hvordan men jeg lever. Likevel hvor mange ganger jeg har prøvd å tatt livet mitt SÅ HAR ANDRE STOPPET MEG, eller jeg har ikke klart det.

    Jeg kjemper meg gjennom hver dag å prøver så godt jeg kan å IKKE skade meg selv! FORDI OM JEG HADDE ETT VALG, om å leve eller dø hadde jeg valgt døden, fordi jeg skjønner ikke poenget med å leve. 

    Å tro meg jeg har snakket med dps, leger å alt om det, hjelper det NEI. Jeg har prøvd å omstille meg selv,prøvd å være så mye glad som mulig fordi da merker jeg ikke så mye til alt, men med en gang jeg blir nede, deprimert, trist eller lei meg kommer alt tilbake.

    Det å ha vært  igjennom 13 voldtekter! Er ett helvette! Det å måtte leve med det. Å ha flash backs. Bilder i hodet... 

    Det er vanskelig.

    Å i tillegg ha blitt overgrepet alle første gang som 9 åring av "kompisen" til mamma, det er ingen gode MINNER.

    Likevel prøver jeg så godt jeg kan.

    Dere ser det kanskje ikke, fordi alt er på innsiden! Men jeg gråter hver eneste dag! Mange ganger gråter jeg meg til søvns. Mange ganger vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg da angsten om å dø er overveldende.

    Noen ganger har jeg bare lyst til å dø, fordi da slipper jeg å gå å være så sykt redd!.

    Uansett hvordan jeg vrir å vrenger på det, kommer aldri dette til å forsvinne! Det som har skjedd har skjedd. Det blir ikke borte, det hjelper ikke snakke om det, hva skal jeg liksom si! Alle detaljene om hvordan de tok på meg eller holdt meg fast!?

    Jeg takler ikke å gråte forran andre. Jeg klarer ikke snakke om følelser, jeg vil ikke knekke sammen.

    Å kanskje ikke dere mener noe vondt med det, men nå prøver jeg i det minste å SI HVA JEG FØLER. SOM TYDELIGVIS OGSÅ jeg ikke gjør ofte nok. Jeg hater å snakke om følelser.

    {Å spørre om jeg vet ting og slikt å få meg til å høres "dum" ut eller at jeg ikke kan noen ting er ikke gøy.}

    Jeg har faktisk gått skole, jeg har levd lenge. Jeg har mye ærfaring innen {baking og matlaging.}

    Derfor prøvde jeg å si min mening,men som alltid om jeg sier min mening så får jeg noe tilbake. Alle er i mot meg når jeg prøver å si hva jeg mener.

    Jeg prøver å ikke falle helt ned i mørket, på den plassen jeg var! Ingen kan si de forstår, eller skjønner hvordan det er med mindre de har opplevd det selv.

    Når dere er sint har dere en normal følelse av å være sint, er jeg sint blir de ganget med 2.. Er jeg glad er jeg ofte kjempe glad, og er jeg lei meg er jeg VELDIG lei meg. Det er ingen mellom ting. Jeg skulle ønske jeg var slik som alle "normale" mennesker. At jeg ikke hadde blitt voldtatt, eller overgrepet. Men jeg er MEG. Å JEG MÅ LEVE MED DET,UANSETT HVOR MYE JEG VIL ELLER IKKE.

    Jeg hater livet, men jeg elsker det også. Jeg har ett mål om å klare å leve helt til jeg dør av naturlige årsaker, men det ER VANSKELIG. Fristelsen om å skade meg selv er der OFTE. Dere kan ikke se det, jeg kan sitte rett foran dere å føle at jeg vil dø å ha en kjempe dårlig dag uten at dere en gang legger merke til det.

    Jeg sier ikke at jeg skal ta livet mitt. Fordi livet har også sine positive sider.

    Å være med venner hjelper,å gjøre ting som får meg glad hjelper. Kattene mine er kun 1 av mange eksempler.

    Jeg lever med 0 selvtillit, jeg føler meg kjempe feit, elendig, stygg å det jeg ser i speilet føler jeg ikke er meg! Jeg har prøvd mange år å gjøre noe med det. Jeg har ikke gitt opp enda,men er ikke mye som hjelper.

    Jeg har blitt mobbet siden barnehagen.

    Jeg ble flyttet i fosterhjem som 10 åring. Jeg la på meg etter det... Så ble jeg flyttet i ett nytt fosterhjem å flyttet en gang sammen med de når jeg bodde der, tilslutt 4,5 år senere ble jeg tvangsflyttet til Grue i Kirkenær På en institusjon.. For så å bo der en stund for så å måtte flytte. (Samme sted med annet bygg).

    Når jeg var 17, ble jeg tvangsflyttet igjen til Meldal (en ny instutisjon)...

    Fra jeg var 11-17 ville jeg DØ. Det er ganske sykt å tenke på.

    Like før jeg ble 18 bodde jeg hos mamma og pappa i ca 2mnd. Det funka ikke så bra,som jeg ville det skulle gjøre.

    Å så når jeg var 18 ble jeg flytta til elvestien... BV hadde lovet meg å flytte mot Buvika dit jeg ville, men de løy. Jeg satt på gulvet i leilighet 11 og gråt. Likevel flyttet jeg dit i fortvilelse.

    Så kom den dagen det var 2 branner der å JEG SOM IKKE EN GANG VAR HJEMME FIKK SKYLDEN.

    Jeg var redd, men jeg fikk bare hat, ikke noen som helst hjelp. Jeg lå på sykehuset på 19 års dagen min! Pga vaktene nede lot meg stå å slukke brannen, mens de gjore andre ting.. Så jeg pustet inn masse røyk++. Etter det KASTET DE MEG UT. Likevel om jeg ikke har gjort noen ting.

    Så jeg bodde på Bårdshaug herregård (hotellet) i 1 uke. Da hadde jeg fått nok å kjeftet ned BV. 

    Det var da jeg flyttet til gården! (Å den gården,er en av de beste plassene jeg noen gang har bodd). Å jeg savner den plassen. Jeg savner å bo med kattene mine, de hjalp meg igjennom dagene. De fikk meg til å ha det bra. Mye bedre enn det pleide å være.

    Men dere vet tiden gikk å jeg ble TVANGSFLYTTET hit igjen.  Jeg hatet det, jeg var kjempe lei meg å sur. Jeg hadde ikke mye valg.

    I ny og ned har jeg prøvd å være hos mamma og pappa. Sannheten er de kommer aldri til å føles som foreldre igjen etter alt jeg har vært igjennom. De vet ikke det, de har ingen anelse at det er slik jeg tenker. Ja de er mamma og pappa men, det blir aldri på samme måte som når jeg var lita. (Mener ikke noe vondt). 

    Jeg gikk glipp av oppveksten til lillesøstra mi. Noe jeg hatet. Ikke alle ble revet ut av armene på mamma kun jeg å broren min, men når han var 16 fikk ha flytte hjem igjen, noe som gjore alt enda være for meg.

    Så hele livet mitt har jeg vært en postpakke. Mistet venner, fått nye,mistet de...

    Aner dere hvordan det er? Hvor vanskelig det er å skulle komme seg til ro, skaffe seg venner...
    Når man bare blir sendt rundt over alt..

    Å oppi alle tankene jeg har prøver jeg å fokusere på nåtid.

    Jeg liker ikke å bo her. Jeg vil flytte, men jeg vet ikke hva som skjer videre i livet mitt enda.

    Å jeg vil ikke snakke  om det. 

    Jeg vil bare være litt alene.

  • 2

    Isfiske🐟++

    Ja jeg var glad, på bildet over var det noen som sa noe veldig komisk, å jeg fikk latterkrampe, å de klarte selvfølgelig å ta bilde av meg nøyaktig da.

    Uansett i dag har jeg et ute for det meste av dagen.

    Jeg har vært på isfisking,grilling og i fjøset og sett til Alice og Nicoline. Altså kattene mine.

    Ingen av de andre som var med meg fikk noen fisk kun jeg. Jeg byttet hull 3 ganger å for hver gang jeg flyttet meg fikk jeg ett napp (så 3 ganger på rad) fikk jeg fisk. De ble litt sjalu,men jaja.

    Ikke min feil at jeg har fiskelykke.

    Som dere kan se var jeg jo litt kry da.

    På isen så jeg et hjerte,iallefall mente jeg det lignet på ett. 💖👍

    Maten var god, det var lunch så snart nå skal vi fikse oss Taco. 

    Foresten så fikk jeg premier også, jeg vant en påske kylling og en daim sjokolade også ett sånn pynte egg (påske motiv).

    På gården ga jeg Alice en liten fisk. Hun ble kjempe glad å spiste opp hele fisken. Alice er den katter som er drektig. Å det er nok ikke så lenge til kattungene kommer til verden.

    Nå fryser jeg + jeg lukter fjøs så skal hive meg i dusjen. Vaske meg,å bli ren og pen før jeg skal spise god mat med flere.

    Ja jeg var på fest i går,formen i dag har vært bedre enn på lenge. Så jeg er frisk som en "fisk".

    Ene bildet er fra festen i går og det siste nå.

    Vi blogges♡

  • 0

    Påske og chill

    Ja jeg sitter bare her i sofaen min og slapper av. I dag har jeg faktisk vært med folk hele dagen,det er ikke hver dag.

    Har hatt en veldig bra dag faktisk, men merker jeg er sliten.

    Likevel så gleder jeg meg til i morgen da for da skal jeg på påske fest. :)

    Så jeg håper bare resten av kvelden går fort så dagen i mårra kan komme. Skal også på trening med ei i mårra før jeg skal på fest,viktig med aktivitet.

    I mårest var jeg i vannspeilet på grillings i lag med en kompis+noen andre.

    Å nå senere i kveld så var jeg på Tapasen med ei venninne.

    Å ja vi prøvde å ta stilige bilder av glasset. Haha deffor velger jeg å legge ut 3 av de jeg tok.

    Det var hun som kjøpte seg mat da, jeg var heldig å fikk smake. Har aldri smakt slikt før,men ble overasket. Var jo godt.

    Så gikk vi hjem å nå ligger jeg her å skriver.

    Nå har jeg ikke mer å skrive om,så ja ha en god påske alle.

    Vi blogges.

  • 3

    New in💪

    Da har jeg endelig fått den nye treningsthigtsen min, må si den var veldig liten i størrelsen,men den passet.

    Kjøpte XL bare for å være sikker og den er som en M/L.

    Jeg elsker den, den er behagelig og sitter godt på kroppen.
    Å nå kan jo ingen tvile på hvilket land jeg kommer i fra.

    Fordi jeg valgte en Norge thights.

    Jeg angrer ikke på kjøpet, å gleder meg til å trene med den.

    Den sitter bra rundt livet ikke for slakk og ikke for stram♡

    Jeg føler at rumpen min ser ganske stor ut i denne da (det er eneste jeg ikke helt liker). Er ikke så enkelt å ta bilder fra baksiden alene. Ikke hel bilder. Så dette var det beste jeg fikk til. Hadde jeg stått i speilet hadde det vært litt lettere,men nå orker jeg ikke ha den på meg igjen. Da jeg sitter å nyter frokost/lunchen min.

    Uansett jeg kjøpte den her: http://www.fitnesskost.no/

    Så har du lyst på fine treningsklær annefaler jeg denne siden. Kjapp levering er det også, tok kun 2 dager før det var i postkassen. Bestilte den på mandag.

    De har veldig mye fint der inne,både for oss jenter og for menn.

    Igjen jeg elsker denne tightsen.

    Jeg er stor fornøyd.

    Vi blogges.

  • 1

    Ny spørsmålsrunde (trenger spm)

    Ja da var det en ny dag igjen, og for hver dag man våkner opp er det nye muligheter. (Burde man ikke si takk gud for at jeg fikk en ny dag). Kanskje det, kanskje ikke. Anyway.

    Jeg har tenkt lenge nå å føler for å ha en ny spørsmålsrunde.

    Ting har jo endret seg litt den siste tiden så kanskje det blir andre svar på en del spørsmål.

    Så jeg har jo ett lite håp da om noen av mine flotte lesere vil være med å gi meg spørsmål.

    Fordi skal jeg få laget en spm runde må jeg jo ha noe å svare på.

    Så har du ett spørsmål eller 2 til meg, bare skriv de i kommentarfeltet. Helst ta med navn og pils vær seriøs.

    OK med anonyme kommentarer så lenge de er seriøse. ♡

    Vi blogges.

  • 4

    Vinnere av 2mnd gratis Viaplay🐣🐇

    Da har jeg trekt 3 heldige vinnere. Det var litt vanskelig for meg å velge, og jeg beklager til de som ikke ble valgt.

    Her er vinnerne:

    1. Lisa
    2. Emilie
    3. Yvonne&Terje med 4beinte

    Dere hadde veldig fine gode grunner til å vinne denne konkurransen.  Å jeg håper dere utnytter gevinsten deres fult og helt.

    Så håper jeg bare "påskeegget" kommer frem til dere (på mail). Finner du det ikke i innboksen, se i søppelpost, da det av og til havner feil.

    Gratulerer!🐣🐇
    Å ha en fin fin påske videre!

    Vi blogges.

  • 4

    Vil du vinne? Gratis Viaplay📺

    Hei alle!

    Vil du bli 1 av de 3 heldige jeg trekker ut?

    Jeg har fått æren av å være påskehare, som dere kan se på ene bildet over her, og siden jeg ikke aner hvem som har Viaplay og ikke av de jeg kjenner, så tenkte jeg heller å kjøre en liten konkurranse. 

    Vil du være med på den, så er det en viktig ting å huske du kan ikke ha VIAPLAY i fra før.

    Du melder deg enkelt på. Det er bare å legge  igjen en kommentar om hvorfor akkurat du fortjener å vinne  2 mnd gratis Viaplay og husk og legg igjen navn, og epost. Anonyme kommentarer vil ikke bli tatt seriøst.

    Kjapp deg og heng deg på! ;)

    3 heldige vinnere trekkes i kveld♡

    Vi blogges.

  • 0

    Jeg har aldri skjønt HVORFOR!

    Nå sitter jeg her og tenker. Dette kommer til å bli ett litt personlig innlegg. Iallefall slik jeg ser på det.

    Jeg sitter her og tenker, tenker på mine yngre dager. Den gangen jeg var liten jente,da jeg bodde hjemme hos foreldrene mine. Jeg tenker på hvor mye jeg savner den tiden, å være samlet med hele familien min. (Spesielt rundt middagsbordet der jeg som regel fitt favoritt maten min). Jeg savner å være med alle søsknene mine sammtidelig, å følelsen av å være glad i alle rundt meg. Jeg savner følelsen av å bli tatt vare på. Det å være noens barn.

    Jeg husker ikke lenger så mye av barndommen min, jeg husker de tingene jeg skriver om nå. Resten er helt svart.

    Jeg husker da jeg elsket å klatre, jeg klatret som regel der jeg følte for det. Best husker jeg den dagen jeg klatret opp i en hylle der dørene var av glass. Å hele hyllen falt over meg. Inni skapet sto det fult av alkoholer, flaskene knuste over meg. (Om jeg ikke forteller 100% rett er det fordi jeg var ganske ung å husker ikke alt100%). Vel det endte opp med at mamma måtte sitte å plukke ut fult av glass biter fra føttene mine.

    Jeg savner aller mest turningen. Det kommer jeg alltid til å savne. Det ble desverre revet i fra meg da BV kom å reiv meg ut av armene til mamma da jeg var 10 år gammel.

    Jeg har aldri skjønt hvorfor. Hvorfor tok de meg fra de, jeg hadde det bra, jeg hadde alt jeg trengte.

    Jeg har ofte lurt på hvemhadde jeg vært i dag om jeg bodde hos de frem til jeg var 18,i forhold til hvordan jeg er nå.

    Det har ikkevært kun 1 fosterhjem jeg har bodd i men 2. Jeg har også bodd på 2 institusjoner. Jeg har blitt sendt rundt som en postpakke. Jeg har bodd så mangel plasser at jeg har snart reist igjennom hele Norge. 

    Det å skulle få seg venner,det er en vanskelig del. Det å skulle trives, komme seg til ro.

    Hvorfor måtte akkurat jeg bli tatt fra foreldrene mine. Etter det skjedde la jeg på meg mer og mer for hver dag som gikk. Jeg husker jeg hadde så mye vondt i magen. Jeg savnet foreldrene mine noe helt forferdelig.

    Jeg husker alle reglene om at jeg ikke fikk ha kontakt med mamma og pappa, jeg husker hvor vondt det var. Å de få gangene jeg møtte de hvor mye glede det var!
    Hvor mye savn. 4-6 ganger i året kunne jeg møte dem. Det er ikke ofte!

    Den følelsen av at jeg ikke fikk oppleve min lillesøster vokse opp. Den følelsen av at alle andre fikk fikk hjemme (men de tok meg).

    De tok også broren min, han klarte å kjempe seg igjennom det,han fikk flytte hjem igjen. Mens jeg, jeg hadde ingen sjanse på å komme meg hjem igjen.

    Alt ble så mye værre for meg da jeg fikk vite han fikk hjem igjen, mens jeg ikke fikk. Alle vonsheten jeg har måttet gå igjennom. Jeg tror det er det som har gjort meg så sterk,det som har gjort meg til den jeg er i dag.

    Jeg kan ikke telle på en hånd eller to hvor mye jævelskap som har skjedd meg. Å da snakker jeg ikke om mine foreldre men alle plassene jeg har blitt TVUNGET til å være.

    Å nå når jeg er 21, nå har jeg fått sett litt mer av saken, men fremdeles føler jeg alt er løyn.

    Nå sitter jeg her og klarer ikke helt 100% å se at mamma og pappa er en mamma og pappa for meg. Altså selvfølgelig er de det å de betyr masse for meg, men jeg er så vant til at de ikke er der (at det nesten er rart for meg å ha de tilbake). Jeg mener ikke noe galt eller vondt med dette. Å håper ingen misforstår meg,det er vanskelig å forklare.

    Jeg har ett veldig godt forhold til mamma og pappa! De er fantastiske mennesker begge to.
    Jeg har blitt bedre kjent med lillesøsteren  min. Livet smiler.

    Men (JEG TROR IKKE JEG HADDE KLART Å BO HJEMME NÅ) Ikke over lengre tid, det er rart det der.

    Så igjen jeg har aldri skjønt hvorfor. Hvorfor har alt dette måtte skjedd med meg, hvorfor måtte de ta meg bort fra foreldrene mine.

    Kanskje hele dette innlegget bare ble rart. Jeg lurer virkelig på hvem jeg hadde vært i dag om jeg hadde bodd hjemme og sluppet å vært "liksom barnet til noen, eller en postpakke".

    Vi blogges.

  • 6

    Å være en NAV'er+

    Det å være en Nav'er er ikke alltid like enkelt.

    Jeg får en del hat for å være ærlig. Mange tror jeg bare utnytter det, eller at jeg er lat og ikke orker noen ting.

    Jeg får AAP av NAV, jeg jobber ikke,jeg er hjemmeværende. Hvorfor? Det har sine grunner. Er jeg lat, nei det er nok ikke grunnen. Sannheten er at jeg ikke klarer å jobbe, jeg er syk (psykisk syk). Dette vises ikke på utsiden. Jeg har vært i jobb før, jeg har tjent mine egne penger før, men så kom det til et punkt i livet mitt hvor alt bare raste sammen. Jeg har ingen normal forklaring på hvorfor.

    Jeg følte alle kjeftet på meg, jeg følte folk snakket om meg bak ryggen min,jeg følte jeg ikke var flink nok at jeg ikke gjore en god nok jobb. Jeg ble rett og slett deprimert av å jobbe. Det ble enda værre etter at "bestefaren" min døde i 2012. Jeg ville ikke leve mer, jeg knakk sammen hele tiden. Å på jobb hadde jeg det vanskelig. Nå i dag angrer jeg enda på at jeg sa opp jobben min der jeg jobbet, jeg trivdes godt, og jeg kunne det jeg holdt på med. Jeg var ung.

    Jeg er enda ung, jeg kan jobbe, jeg kan velge å gi det en sjanse,jeg vet jeg klarer det en liten stund med det er max 3 mnd. Jeg vil egentlig jobbe (jeg skulle virkelig ønske jeg klarte det), at jeg var så heldig å bare kunne gjøre det jeg føler for. Dessverre skjer ikke det i nærmeste fremtid.

    Jeg har mine diagnoser. Jeg har Angst-Deprisjon. Jeg har også Emosjonell Ustabil Pesonlighetsforstyrrelse. Det er ikke ENKELT.

    Jeg jobber ikke fordi jeg klarer ikke å holde ut en full arbeidsdag, jeg klarer ikke stå opp 6 om morgenen,dra på jobb som starter 8 og jobbe helt til 2-4. Gjør jeg det så e rjeg helt tom for energi og utslitt. Da får jeg ikke gjort noe annet om dagene.

    Kortere arbeidsdager går bedre, men jeg blir fremdeles tapper for energi. Som om jeg går på batteri.

    Nav har gitt meg fri fra jobb. Det skulle egentlig være bare 1 år, men i løpet av den tiden fant vi ut mer og mer om meg og mine diagnoser, og innså at jeg faktisk sliter med å jobbe.

    Nå har det seg slik at jeg har søkt om uføretrygd. Vet enda ikke om det blir noe av.

    Så til dere som tror jeg er LAT, det er en veldig stor forskjell på å være syk og lat.

    Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg slapp å være syk, at jeg slapp alle diagnosene at jeg ble frisk.

    Drømmen min når jeg var lita jente var å bli KOKK. Når jeg vokste opp endte det opp med at jeg likte KONDITOR yrket bedre. Jeg elsker begge deler. Jeg savner å kunne lage mat for andre å vite at jeg hjelper noen.

    Jeg kan med hånden på hjertet si at det å ikke ha noe å gjøre å være hjemme nesten hver dag er også slitsomt. Jeg kan si at jeg lager mat og baker som hobby.

    Jeg kan være ærlig å si jeg ga opp håpet om å få fagbrev da alle sa NEI til å ha meg som lærling, pga de mente jeg ikke var selvstendig nok (da hadde jeg gjort absolutt alt de ba meg om, men ja jeg spurte av og til hvor ting var,fordi jeg aldri hadde vært der før).

    Jeg har jobb erfaring.
    Jeg har jobbet på bensinstasjoner, kafé, gatekjøkken (prøvde bare), gammlehjem  (Meldal helsetun),
    Evensen's bakeri og konditori, jeg har jobbet på Melhus bakeri og jeg prøvde meg som lærling på ett conditori i lillestrøm. Jeg har mine erfaringer! Så INGEN kan si til meg at jeg ikke har prøvd,ingen kan si jeg ikke kan, eller at jeg IKKE VIL.

    Jeg vil så gjærne (hadde jeg bare klart det).

    Jeg skulle ønske jeg var sterk nok,at jeg var frisk nok til å nå mine mål og drømmer.

    Jeg liker ikke å være en NAV'ER egentlig. Jeg skulle jo gjærne ønske at jeg klarte å tjene mine egne penger.

    Jeg skulle ønske folk klarte å se situasjonen min slik jeg gjør det,men tydeligvis så klarer ingen å se det igjennom mine øyne.

    Jeg håper at en dag, så kanskje klarer jeg å jobbe, jeg er ikke klar for det enda,men hvem vet kanskje livet en dag tar en brå vending.

    Vi blogges.

  • 2

    🌞arium + 💪

    🌞arium og 💪.

    I den siste tiden har jeg tatt en del solarium, ikke overdrevent mye. Å ikke like ofte som jeg planla. Uansett poenget er at jeg føler meg mer vell nå enn før jeg gikk dit.

    Målet mitt er å få en fin brunfarge, jeg er ikke 100% fornøyd enda,men det begynner å bli.

    Ja solarium kan gjøre det ene og det andre, man kan få kreft, man kan eldes  (i huden++), men hva så!? Jeg tar ikke det hver eneste dag å heller ikke hele året.

    Dette er bare en prosess, som må vedlikeholdes,om fargen skal være lenger enn 2 uker.

    Jeg lever uansett kun 1 gang og da gjør jeg like greit det jeg føler for. Alt er farlig her i verden, alt kan gjøre oss syke. Ikke kun denne ene tingen.

    Har også fikset noen før og etterbilder (ang brunfargen jeg har fått).

    I tillegg til dette så har jeg faktisk blitt mindre,tynnere. Jeg skal ikke gå så mye inn på detaljer siden det ikke er noe jeg vil sette i fokus sånn direkte, men ja jeg har mistet enda flere cm, på mystisk hvis. Jeg trener i NY og NED, men jeg har enda ikke startet 100%. Jeg skjønner ikke hvorfor men jeg mister cm automatisk uten å gjøre noe.

    Ikke for at de bildene over denne teksten nå har noe med å bli tynnere eller solarium å gjøre,jeg bare ville vise dere min nye kjole!♡ Jeg elsker den!

    Folkens om det er noe dere vil, noe dere ønsker og dere kjemper for. ALDRI GI OPP!

    Vi blogges. ^-^

  • 4

    Blogge eller ikke

    Nå har jeg igjen kommet til et pukt igjen hvor jeg ikke lenger vet hva jeg ønsker.

    Det er flere grunner til det. Jeg deler ikke like mye av privat livet mitt lenger, noen ganger ja,men ikke så ofte som før. Jeg klarer ikke finne på bra ting å skrive om.

    Så ja jeg vurderer å avslutte denne bloggen. Jeg har sagt det før også å plutselig kom jeg sterkt tilbake,men liksom.

    Hva er poenget med blogg,når man ikke har noe å skrive om (å av og til ikke orker å ta seg tid til det). JEG har blogget siden 2010 i allefall. Å det er 5 år. Begynte vel enda litt før det. Uansett.

    Jeg tenkte å høre litt hva dere mener, skal jeg fortsette med bloggingen? Skal jeg slutte?

    Vil dere se mer fra meg,eller skal jeg bare legge dette bak meg?

    Vel vel setter pris på alle som tar seg tid til å svare.

    Vi blogges (maybe)

  • 0

    Jeg er utålmodig

    Jeg er utålmodig. Jeg går å venter på å få svar på noen søknader den ene kan ta 8 mnd før jeg får svar på mens den andre opp til 1mnd.

    I tillegg må jeg vente på svar på disse før jeg kan fortsette planene mine.

    Jeg har nemmelig tenkt til å flytte. I allefall er det planen, så får jeg se hva som skjer den dagen jeg får svar på søknaden mine.

    Jeg kan vel flytte nå også men ikke like sikkert. Så da får jeg vel heller pine meg selv  og bare vente.

    I tillegg vil jeg at det skal bli sommer. (Det tar lang tid).

    Btw så fant jeg ut at det bare var 8 grader i sola bare jeg som så feil,men har vært oppe i 12.

    Også har  jeg fikset håret mitt nå. Farget det kun rundt, vurderer å farge resten også har ikke helt bestemt meg enda.

    Uansett.

    PS,  ligger 2 nye videoer på YouTuben min,så hvis du vil se så gå inn på denne linken: https://m.youtube.com/watch?v=h5kMdmUM5tc

    Eller så kan dere se del 2 her: https://m.youtube.com/watch?v=0voJqFP7DZY

    Vi blogges.

  • 9

    Det paranormale (du får ikke sove når du ser det)

    Nå sitter jeg her ikke redd men skeptisk (okei litt småredd), men skal ikke være redd.

    Jeg sto å farge håret på badet, da mobilen min igjen enda en gang tok bilde av meg av seg selv. Jeg rørte ikke noe. Å det var også sånn utløser med nedtelling.

    Uansett jeg hadde en rar følelse om at noen var der med meg... jeg bare syntes det var litt rart så jeg snudde meg. Så ingen.

    Så jeg sa til meg selv at jeg skal ikke se på bildet, jeg klarte ikke å la være.. Så jeg åpnet bildet likevel. Jeg skjønte ingen ting..

    Jeg sto slik med mobilen for å se bakhodet mitt, slik at jeg fikk med alt. Uansett ser dere det jeg ser?

    Jeg ser iallefall (en skygge, "røyk/damp eller noe i den duren).

    Dette er ikke det værste, men i det øyeblikket skjønte jeg at noe ikke stemte.. Har aldri hatt slikt rundt meg på noen av mine andre bilder. Så jeg valgte derfor å zoome inn.

    Jeg tenkte okei det er ingen ting. Det er bare skurring eller at tlf var i bevegelse elns.

    Så jeg valgte å legge ut også dette bildet som er zoomet inn, klarer dere nå å se hva det er!? Jeg ser det veldig veldig godt. Å det er creapy. Å dette er i min leilighet, rundt meg, bak meg, å nå også i BILDENE MINE.

    Jeg får i det minste noe å blogge om. Jeg gjør aldeles ikke dette med vilje. Å må si av og til er det ekkelt å være i leiligheten. Likevel tar jeg meg sammen og er her.

    Nå har du enda ikke klart å finne ut hva det er på bildet?

    Se nærme, fokuser, tenk...
    Hva ser det ut som...

    Det er en mann (Jeg kan se ett hode, øyne, nese, munn, tenner). Hele pakken.

    Ser du det nå? Etter jeg har sagt det eller klarte du å se det før!?

    Så her sitter jeg i mitt gode selskap (håper jeg). Å venter på at jeg skal vaske ut hårfargen.

    Håper dere fremdeles får sove i natt,er ikke sikkert jeg klarer.

    Vi blogges.

  • 9

    2014VS2016 Min flaue😳 forandring♡

    I løpet av livet så har jeg hatt mine oppturer og nedturer. Både fysisk og psykisk. Jeg har hatt nedturer og oppturer.

    I 2014 var jeg ikke fornøyd med meg selv, langt i fra. Jeg hadde heller ikke troen på meg selv. Likevel startet jeg opp med trening,  matkurs ++. Jeg var i ett komplisert forhold (vekten min gikk opp). Kan ikke skylde kun pga det pga jeg ble jo gravid også mens jeg gikk på p piller, men ble tvunget til abort. Jeg hadde på den tiden mange ganger skadet meg selv. Jeg ville ikke leve til tider. Tiden gikk. Årene gikk. Jeg var heller ikke super flink med sminke. Å bryna mine så ikke så veldig bra ut.

    I 2015 så hadde jeg et supert år. Med trening god sunn mat. Jeg mister både cm og vekt. Likevel sleit jeg veldig mye å klarte ikke helt å se at kroppen min forandret seg. Jeg ble liksom aldri fornøyd. Jeg følte meg elendig.

    En dag så begynte jeg å se på masse YouTube videoer. Fra folk som var store og hadde klart å blitt (tynne) slik de ville være. Alle nådde målene sine. Jeg fikk inspirasjon og fikk noen forbilder.

    I 2016 har jeg også trent ikke så mye som i 2015, men litt. Jeg spiste sunt (gikk over til lavkarbo). Nå har jeg for å være ærlig en pause. Jeg spiser helt normal mat. Likevel om jeg sier normalt så er jeg jo mest glad i salater, kylling og grønnsaker. Så blir jo mye av det da.

    Jeg må ærlig si jeg har ikke vært så flink med treningen men holder på å komme meg igang igjen.

    Jeg har blitt flinkere når det gjelds sminke, og bryna mine ser mye bedre ut nå. Jeg har blitt tynnere. Mistet flere cm. Vekten går opp å ned. Jeg har begynt å se det positive i meg selv. Jeg har ikke super selvtillit men kanskje 5-10% jeg jobber med saken. Noen dager slik som i dag så føler jeg meg bedre å finere enn på lenge. Jeg føler meg bra.

    Jeg sier positive ting om meg selv til meg selv. Jeg ser fremdeles på YouTube videoer. Jeg har også venner som gir meg motivasjon ++.

    Jeg vil leve! Jeg er singel, da forholdet røyk av visse grunner. Uansett jeg føler meg lykkelig. Jeg føler meg glad å blid å ja rett og slett fin. Jeg kan være meg selv.

    Å jeg begynner å minske litt igjen. (Kanskje har jeg det bare bedre med meg selv etter jeg ble singel,jeg vet ikke).

    Uansett poenget er jeg føler meg ikke giga lenger, jeg føler meg ikke som en gris. Jeg føler at jeg kommer meg noen vei at jeg begynner å se en forandring, at jeg ikke er kjempe tynn men jeg er meg. Jeg er kanskje kraftig, men jeg har også kraftig benbygning.

    Jeg er ikke feit, jeg er chubby.
    Jeg har litt å ta i JA, MEN HVA SÅ. BETYR IKKE AT JEG ER MINDRE VÆRT FORDI.

    Jeg vil ned i vekt pga jeg selv føler for det. Fordi jeg vil føle meg som den jeg føler meg på innsiden.

    Vi blogges.

  • 7

    ALICE er gravid IGJEN😻

    Jeg vet at gravid ikke er det rette ordet når det gjelder en katt (eller er det rett).

    Likevel så er det spennende. Katten min Alice har nemmlig blitt gravid igjen. Hun skal få nye kattunger.

    Det er nok ikke så alt for lenge igjen til hun får de. Vet ikke hvor mange, vet ikke hvem faren er, likevel (katter er søte dyr).

    Kanskje (må jeg gi bort noen).

    Skal bli spennende å se hvor mange katterunger det blir. Å hvordan de kommer til å se ut.

    Jeg elsker katter. Jeg kunne hatt leiligheten full av de om jeg fikk lov til å ha dyr er.

    En katt er ett liv, det er mye å hodntere. Det koster penger. (Men så igjen så er de der, de er koselige, lekene,søte nydelige katter). Det er ikke bare bare å ha ett dyr, men selvfølgelig har man erfaring,har man råd til det så kjør på. Bare sørg for at din katt får ett godt og bra liv.

    Jeg gleder meg masse til å se når og hvor og alt slikt. Likevel om det blir kjipt å kanskje måtte gi bort noen igjen.

    Vi blogges

  • 0

    Bare en video (TW)


    Hei jeg skulle bare lage en kort video, hvor jeg  åpner 3 pakker. TW står for Trigger Warning pga noe som skjedde i slutten av vieoen. Å er også rare lyder pga smerter (ikke ta det feil). 

    Vi blogges. 

  • 4

    Jeg føler meg tappet for energi😩

    I de siste 3 ukene har jeg følt meg sliten, jeg har opplevd en del ting som har skjedd rundt meg. I min egen leilighet osv.

    Ting som flytter på seg, jeg kan føle noen som er nær meg, noen som overvåker meg å følger med på meg, men til slutt så er det ingen "ekte" mennesker her.

    Jeg har tatt inn mange gamle ting i leiligheten. Plasserte de fint rundt om kring, men så plutselig begynte ting å skje å jeg ble mer og mer sliten.

    (PS,  om du ikke tror på spøkelser, ånder og demoner, så må du ikke lese, med mindre du vil).

    Jeg er ei jente som tror på slikt pga alle mine opplevelser.

    Uansett til slutt ble det så ille at jeg valgte å pakke ned alt å sette det bort i noen dager. Å det ble litt bedre. Skjedde ikke like mye ting, men det var fremdeles aktivitet. Noen få dager gikk å jeg måtte ta alt tilbake inn i leiligheten, når står det i poser i ett hjørne.

    Jeg har vært litt redd til tider, ikke bare i min leilighet men også hos mamma og pappa (der har jeg opplevd så mye). Jeg var hos de noen dager pga jeg trengte en pause. Nå er jeg hjemme hos meg selv i allefall noen timer, med mindre jeg velger å bli her frem til helga. Litt usikker enda.

    Så er det noe rart jeg kan ikke forklare det å har prøvd mange gnager å finne en LOGISK forklaring. Ok vel den logiske forklaringen er jeg har dårlig batteri på tlf (den slår seg av slik pga det). Det funker ikke slik, det skal ikke gå ant slik det skjer nå. Jeg lader opp mobilen. Jeg har fult batteri! Når jeg er hjemme hos meg selv eller hos mamma og pappa er alt ok. Med en gang jeg nærmer meg amfi området (spesielt ved inngangen eller nærma bårshaug herregård) gamle delen.. Å inne på amfi så tappes mobilen min for strøm (for batteri/energi). Hver eneste gang de siste 5 gangene har dette skjedd! Det er fysisk umulig at dette skal skje hver eneste gang jeg er på Amfi å absolutt ingen andre steder. Altså hadde det vært noe galt med batteriet skulle jo tlf gått tom for strøm hjemme hos meg eller på REMA eller hos mamma og pappa men NEI kun ved Amfi eller inne i Amfi.

    Det føles jo ut som jeg har sagt før at jeg drar med meg noen (noe). Å dette sliter meg ut.

    Etter jeg fikk brillene sluttet alt av hodepine. Jeg hadde ikke hodepine 1 eneste gang. Plutselig her om dagen så følte jeg kjempe trykk i hodet, ikke direkte hodepine heller men et trykk i hodet kun på venstre side. Jeg tok parasett osv men det gikk ikke over. Å flere ganger etter det har jeg hatt den samme trykk følelsen.

    Kroppstemperaturen min synker og øker i ett sett (varm, kald, og slik holder det på).

    Som sagt før så tok jo tlf min å gikk inn på mobilen min (2 koder må til) å så tok den bilder av meg og søstra mi mens vi ikke rørte noe osv (i tillegg til det har også tv'n min levd litt sitt eget liv). Den slår seg av og på, lyd av og på, bytter kanaler av seg selv++.

    Internettet mitt er også klikket (hvorfor jeg aner ikke). Funket bra før (akk det kan jo være noe annet).

    Jeg begynner å bli lei. Å som sagt tappet for energi. Søvnen min er så som så. Her hos meg er jeg så sliten at jeg ikke klarer å stå opp av sengen før 11-12... Spesielt 2 siste ukene, mens hos mamma og pappa våkner jeg 6-8 på morgenen. Veldig stor forskjell. 

    Jeg har ikke den beste søvnen. Å jeg har bunt å fått små mareritt igjen. (Ja jeg ser på Krim, og skrekk). Det har aldri påvirket meg før. Jeg har sett det i evigheter uten problemer. Det gjør meg ikke redd. Kun bittelitt i går jeg ble litt skeptisk (men da var jeg kjempe barnslig å slo på olebrum  og sovnet til det).

    Noe må det jo være. For kan flasker flytte seg av seg selv altså flasker som står til pynt oppe på en hylle. Kan mobilen styre seg selv (kan mobilen kodene mine).

    Hvorfor føler jeg nærvær av noen (noe). Dette varierer. Jeg kan faktisk snakke med (det) som er "her". Jeg vet noe ikke stemmer.
    Men bare hva... (altså jeg ber de la meg være i fred, om at de skal slutte. Så blir det som regel stopp i noen dager før det da skjer igjen). Jeg kan nok provosere uten å vite det også pga jeg tenker så mye på det.

    Jeg har opplevd så mye før at det nesten er skremmende. 18 bøker "datt over meg". Jeg har sett ting,hørt ting, snakket med "forskjellige spøkelser". Dere kanskje tenker jeg er dum å alt dette er bullshit, jeg lyver ikke.

    Psykisk helse tok test på meg å jeg skårer full pott på "paranormale aktiviteter" altså at jeg kan oppleve slikt. Så jeg er vist veldig motakelig for det.

    I de siste årenehar jeg prøvd å stenge meg igjen pga jeg ble redd noen ganger før. Å det ble for mye for meg til slutt.

    Jeg kunne si til folk hva som kom til å skje og det skjedde dagen etter. Eller de spurte meg hvor ting var å jeg fortalte de hvor de skulle se og lete og der lå det. (Jeg har en slags 6 sans, alle mennesker har en eller annen for for det). Ikke alle er klar over det. Jeg er det. Jeg er sanndrømt. Altså det vil si jeg kan drømme ting også skjer de rett etter på eller en stund senere.

    Jeg må bestemme meg om jeg vil utnytte det jeg har til å hjelpe eller om jeg vil legge det bak meg (noen ganger skjer dette bare automatisk altså at jeg er åpen som en bok).

    Man må ha tro for å oppleve. Eller ja vanskelig å forklare.

    Noen av dere sitter kanskje der med mange likene tanker og opplevelser mens andre tenker (det der er ikke mulig).

    Vi blogges.

  • 1

    Når mann ser tilbake

    Jeg må si det er ikke hver dag som er like enkel. Noen dager er det enklere enn andre mens andre dager er bare helt forferdelige.

    Tankene (savnet), irritasjonen.

    Jeg savner det lange håret mitt. Ja jeg vet alle mener jeg kler kort hår, (men også mange mener langt er finest, inkludert meg selv). JEG mener ikke at jeg er stygg med kort hår,jeg bare føler ikke at det er helt meg. Jeg trives bedre å føler meg mer komfortabel med langt hår.

    Å det kan hende at jeg ikke klarer å vente til det vokser ut, kanskje ender jeg opp meg hair extensions igjen. Dette har jeg ikke bestemt meg for enda.

    Jeg klippet håret pga alle flokene. Å jeg gleder meg til å få friskt sunt hår. (Om jeg klarer å ikke gjøre for mye med det). Men tillogmed jeg går lei av en look over lengre tid.

    Jeg prøver å være positiv, men når man savner noe så innmari er det ikke enkelt.

    Jeg har kjøpt meg parykker,men tør jeg å bruke de da.. Nei. Fordi jeg føler meg dum. I det ene øyeblikket har jeg langt hår, mens i det neste er det kort.

    Jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om jeg skal farge håret eller ikke, jeg vil, men sammtidelig så er jeg usikker.

    Liksom farger jeg nå også plutselig vil jeg bli blond igjen så vil jo den prosessen slite veldig på håret. Derfor venter jeg før jeg tar ett valg.

    Altså å gå fra så langt hår til så kort er ikke bare bare. Ja det var godt å slippe all tyngden osv men omg jeg savner lengden og det å sette opp håret osv. Å føle meg som en jente.

    Etter jeg klippet håret har jeg blitt mer avhengig av sminke.. (hver gang jeg går ut døra må jeg ha på sminke, om ikke føler jeg meg som en gutt). Jeg er også mye mer fokusert på hvordan jeg kler meg. Dette har blitt en vane som er en uvane.

    Jeg er jo meg unasett om jeg har kort eller langt hår jeg bare, føler meg ikke meg helt som meg selv.

    Heldighvis vokser jo håret ut igjen, om jeg klarer å vente så lenge.

    Vi blogges. 

  • 0

    Life is.

    Life is like a camera.
    Fous, capture, devlop
    on what's important. the good times. from the negatives
    And if things don't work out
    Take another shot.
                📷

    Life is
    full of beauty.
    just close
    your eyes and
    open your
    💖.

    Vi blogges.

  • 1

    Spar penger 💲01.03.2016


    Har du dårlig økonomi? 

    Vil du teste ut noe nytt? 

    Da annbefaler jeg deg (dere) til å se denne videoen. 

     

    Vi blogges. 

  • 5

    Lille speil på veggen der, nå skal du bare godta meg slik jeg er.

    Jeg er en jente som elsker speil, men sammtidelig så hater jeg de.  (Man skal jo gjenspeile seg selv).
    Hvorfor det, er det kanskje noen som tenker. Jo fordi speil (ødelegger så mye av (våres selvbilder).

    Du ser deg jo ikke i ett speil for morrohets skyld, du ser deg i ett speil nettopp for at du vil finne ut om du ser bra nok ut. Bra nok ut til å gå ut døra være blant folk, eller bare det å være hjemme.

    Du står å stirrer på deg selv og tenker (det er ikke bra nok, jeg skulle endret på det, eller kanskje skulle jeg fått fikset øyenbrynene mine litt bedre, hmm disse klærne ser bare teite ut,må finne meg noe bedre).

    Noen av oss sliter mye med kropps press, mange av dere er kanskje slik som meg. Ser dere i speilet å tenker "hærregud jeg ser helt jævlig ut, jeg er så stygg". Jeg er for feit, jeg er ikke bra nok. Jeg har mange tanker om hva jeg må endre med meg selv feks, jeg har lyst til å ta Restylane for å få større lepper, overleppen min er veldig smal. Jeg ønsker meg silikon fordi jeg vil ha større og rundere pupper (mer kløft). Jeg ønske rmeg langt fint hår! Å ikke minst ønsker jeg å få bort magen min, slik at jeg kan se bra ut.

    Dette har jeg slitt med lenge, ja jeg kommer ikke til å gi opp vekt tapet, men jeg vil ikke være så sykt fokusert på alt som liksom er "feil" med meg lenger.

    Jeg er nesten 100% sikker på at alle mennesker som lever i denne verden en eller annen gang har tenkt (jeg må gjøre noe med det,jeg kan ikke gå slik). Jeg er sikker på at flere og flere føler større og større kropps press. At mange ikke er fornøyde med seg selv.

    Mange fikser på kroppen sin med opperasjoner(hjelper virkelig dette), er det bare noe man tror hjelper. Dette varierer nok mye.

    Men kjære alle dere der ute, ikke la deg lure. Ikke la andre fortelle deg hvordan du skal være. Vær deg selv! Vær det perfekte mennesket du er. Du er født slik, du er laget slik av en grunn.

    Har du tatt en opperasjon,okei det er ditt valg, kanskje angrer du, kanskje føler du deg bedre. Så lenge du gjør det fordi du vil, og ikke noen andre. Så lenge du har brukt lang lang tid å tenke på dette og ikke bare hoppe rett i det. Kjør på om du føler det er rett for deg, ikke at jeg vil utfordre noen til det. (Men jeg selv har lyst til å ta noen med årene, men jeg prøver å se først om jeg virkelig trenger det eller ikke). KANSKJE er bare alt pshykisk. Kanskje er det psyken man må jobbe med.

    Ikke la andre fortelle deg hva du burde gjøre med deg selv,elle rhvem du burde være. Følg hjertet ditt, følg deg selv og for guds skyld vær deg selv!♡

    Ikke bry deg om andre slenger dritt om deg, ikke la de vinne. Ikke la de få viljen sin. Du er bedre enn de. Altså de er også mennesker men, som regel så sliter mobbere med seg selv.

    Du er fin uansett hvordan du ser ut,du er perfekt nøyaktig slik du er. Du nå lære deg å godta deg selv slik du er, leve med deg selv som den du er.

    Ikke la det du ser i speilet skremme deg, ikke føl deg stygg eller rar eller noe slikt (Fordi du er deg du er egen, og du er spesiell).

    Vær positiv mot deg selv, ros deg selv, si fine ting til deg selv. Tenk på alle dine positive sider. Skriv ett kjærlighets brev til deg selv.

    Vi blogges♡

  • 6

    Jeg er meg (deal with it) ✌

    Bitch, hore eller bare billig (løs)👚

    Er det seriøst ett så stort problem, VIRKELIG.

    Jeg var på Amfi i går. Der fant jeg en genser som jeg likte vedig godt. 

    Vil du virkelig kalle meg en BITCH, HORE, BILLIG eller LØS  kun pga jeg kjøpte meg denne ene genseren. KUN fordi jeg har pupper, fordi jeg viser en del kløft. Kanskje liker du ikke at niplene mine synes igjennom på det ene bildet. 

    Ja, jeg valgte å bruke 200 kr på denne genseren og jeg angrer ikke ett sekund. 

    Vil jeg gå slik gjør jeg det, med BH eller UTEN. Pupper er en normal ting (alle jenter har det). Noen har små, noen har store. For min del så har jeg en plass i mellom. (Jeg varierer veldig i BH størrelse) Altså i går kjøpte jeg en i 90B ellers bruker jeg alt fra 85-B-85DD-E. Jeg ble målt til 90E på Change. 

    Tåler du ikke puppe snakk vel da er ikke dette ett blogg innlegg for deg. (Da er det enkelt, bare bla videre, kryss deg ut, for du må ikke lese med mindre du vil). 

    Å gå uten bh er deilig til tider, altså jeg kan gå naken om jeg så vil. Jeg bor alene, jeg er singel. Ingen har noe de skulle sagt på hvordan jeg kler meg. Måten jeg er på. Jeg er meg selv, ja jeg er kanskje ikke perfekt, men jeg er den jeg er. Så godta meg for den jeg er eller bare snu ryggen, å gå din vei. 

    Er det virkelig så ille som mange skal ha det til å gå uten bh (at man kan se ett tegn til niplene). Menn kan gå i bar overkropp, men jeg som er jente må sjule alt bare pga annet kjønn? 

    Jeg selger ikke meg selv på gaten. Ingen kan kjøpe sex av meg eller andre ting. Jeg er ingen bitch, jeg er ikke billig og jeg er iallefall ikke LØS! Jeg bryr meg ikke hva du tenker om meg, jeg skriver ikke dette for oppmerksomhet, men hvordan verden skal dette bli til slutt om man ikke en gang "får lov til å ha kløft på et bilde". Dette gjelds ikke bare meg. Mange får kritikk fordi andre mener vi jenter viser "for mye". 

    Mange sier å hva med alle menn der ute det første de tenker på når deser deg er nok ikke "du er drømme damen min, men heller hun er deilig hun kan jeg "bruke". Ja jeg har opplevd gutter, menn osv som har tatt kontakt med meg. Fortalt meg jeg er pen, søt, at jeg har en fin kropp. At jeg er deilig. Jeg har det å det legger jeg heller ikke sjul på. (Poenget er de får tenke, synes og mene hva de vil). 

    Hva med alle pedofile er det noen som spør meg om, ja hva med dem. Vet dere hva (lev med det, runker de til bilder av meg hva så, jeg er ikke der jeg ser ikke hva de gjør).  Å jeg må si det er bedre at de sitter å "koser seg til ett bilde" enn å komme å overgripe seg på meg. Jeg har vært igjennom 13 voldtekter (jeg vet hvordan det er). Tror du meg ikke, neivel det blir ditt problem. Jeg har vært igjennom 2 overgrep også. Jeg har anmeldt mange, å vær ut og inn av avhør hos politiet. Likevel om ett bilde med litt kløft gir andre litt  "glede" så ja da får de bare like det. Bedre det enn å (ikke være meg selv). 

    Ikke er det er problem for andre hvordan jeg kler meg, jeg har på meg det jeg vil. Det jeg føler meg komfortabel i. Ikke det dere mener jeg burde bruke. Jeg følger ikke moten, jeg kjører min egen stil. 

    Også er det det styret med BH og bikini... Begge deler viser ca like mye. Det er ingen krise. Jeg bryr meg ikke jeg om jeg går på stranda med en bh eller bikini. Altså jeg klarer ikke å se problemet. Hva er vel forskjellen. 

    Så til alle dere som tror puppene mine er mitt fokus, dere tar veldig feil. Å til alle dere som tror jeg har selvtilitt til 1000 kun fordi jeg deler bilder av "kroppen" min eller fremgang når det gjelds trening. Dere tar feil. Jeg sliter hver eneste dag jeg pga alt jeg har vært igjennom. Jeg har psykiske problemer (jeg er syk, men ingen kan de det). Jeg har mine diagnoser, det gjør meg ikke til en forferdelig person fordi. 

    Her sitter jeg innen 4 vegger. Jeg har veldig veldig lav selvtilitt. Kanskje 5%. Likevel prøver jeg å jobbe med saken. Jeg gjør noe med det fordi JEG VIL ikke fordi alle andre sier jeg må. 

    Å igjen. Hva er problemet med at jeg viser kløft, liker du det ikke (har du problemer med det) synes du det er drøyt, vell da trenger du ikke å bry deg. Du treger ikke å slenge inn teite kommentarer. Eller være negativ, gjør deg selv en tjeneste og heller ikke se på det, ikke bry deg og bla forbi. Fordi bryr du deg ikke så heller gjør noe mer fornuftig enn å rakke ned på andre folk. Så enkelt er det. Men for all del klarer du ikke la være med å kommentere, så værsegod, jeg bryr meg ikke uansett. 

    Vil du kalle meg en HORE en bitch, løs eller billig vel kjør på, (hva din mening om meg er telles ikke uansett).

    Noen er vel enig med meg,mens andre er uenige alle folk er forskjellige.

    Btw: innlegget her ligger også her: http://friendzone7.blogg.no/1456837119_bitch_hore_eller_bare.html (Ja jeg er med denne gruppen).

    Vi blogges♡

     

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits