kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

2

💪Pumping my 🍑 30 day squat challenge👍

Ja da kjører jeg på med en utfordring for meg selv! Du må jo gjerne henge deg på om du vil!

Jeg kjører nybegynner nå de første 30 dagene, men kjører også hip trust, leg raises, og en del andre øvelser i tillegg.

Denne bruker jeg i starten. Virker kanskje enkelt, men det å starte brått er ikke alltid lurt. Så derfor om su vil henge deg på skriv JA i kommentarfeltet. Bare moro om noe  vil joine. Startet i dag egentlig så har allerede fullført dagens økt, men la oss nå si vi alle starter på dag 1 i morgen? Hvem er med meg?

Ja jeg legger ut bildet av rumpen min her, dette for motivasjon. Mer eller mindre før bildet. Dere som kjenner meg, jeg håper dere skjønner. Kropp er kropp.

Etter de første 30 dagene, skal jeg prøve å øke antall squats. Vurderer også å trene resten av kroppen. Svømming og gåing skal også inn i programet. I tillegg til kostholdsendring.

Litt strammere rumpe og sterkere muskler skader vel ikke💖 Sommern kommer snart også, så ja da gjør jeg noen ennringer.

Det er ikke sikkert jeg/vi ser så stpre forandringer på 30 dager, men er lov til å prøve. En utfordring skader aldri! Har du en venn du vil kjøre denne utfordringen med, så kjør på.

Gleder meg til denne utfordringen. Det og kjenne kroppen jobbe.

Om du ikke vet hvordan man tar en squat, gjør slik som bildet over viser. Gjerne søk litt rundt på YouTube om du er usikker. Bildet er lånt fra google.
<- START ---------------------------- SLUTT ->

Vi blogges.

  • 1

    Ny bil med et STORT 😀

    I dag kruset vi rundt i Trondheim igjen, enda en gang. I dag kjøpte vi oss ny bil. Ikke bare en ny bil, men vår første bil. Kan det bli mer positivt?

    Takk står det på bildet over fordi jeg vil takke alle som gratulerer oss med det store kjøpet.

    Jeg beklager om det har vært mye negativt her på bloggen i det siste, men jeg skriver slik livet mitt er der og da. Nå i dag har det gått ned, men så opp igjen. Altså jeg er bare ærlig. Om dere ikke vil lese bloggen min er jo det deres valg. Jeg vet jeg ikke er en toppblogger. Det er ikke derfor jrg blogger uansett. Jeg blogger fordi da får jeg ut alle mine tanker! Anyway.

    Jeg gleder meg ekstremt mye til tiden fremover. Bil og turer og alt slikt. Ikke minst flyttingen. Den også blir jo enklere nå som vi har egen bil.

    Det er en Ford Mondeo - 2004 model. For oss er det bra nok! Alt er i bra stand med bilen, og den har heller ikke gått så alt for langt i fra før av. Årsavgiften fikk vi med i prisen og jeg gjore også slik at vi får full tank. Må jo si da at for øyeblikket står den bilen godt parkert hos forhandleren hvor vi kjøpte den. Dette er jo vårt valg. Der står den frem til vi har fått fikset forsikringen vår. Dette velger vi selv når.

    Jeg skal feire dette kjøpet med våruller for det har jeg ikke spist på lenge. Skal også være usunn i dag og ta noen Seigmen, og et lite glass brus.

    Jeg vil si bilen har en gull farge, men den er vel mere beige-ish. Uansett er den lekker. Den har veldig god plass på innsiden og stort bagasjerom. Det er jo en starsjonsvogn, noe jeg ønsket meg. Hvorfor? Jo med tanke på fremtiden, hvis vi får barn en dag. Ellers er drt jo kjekt med stor plass om man skal handle mye eller dra på ferier osv.

    Jeg prøver å være positiv, men det er ikke alltid like enkelt. Vel håper dette innlegget løfter dagen litt opp.

    Vi blogges.

  • 5

    Takler ikke mer

    I dag føler jeg meg langt nede. Jeg føler at jeg snart gir opp. Vekten min bare ØKER, hvorfor sier den aldri STOP. Jeg er så inmarri fortvilet, jeg vet ikke lenger hva. Hva jeg skal gjøre, spesielt for og ha det bra. Livet er ikke alltid like enkelt, noen ganger blir det mørkt.

    Jeg sitter her i dag og veier mer enn det jeg noen gang har gjort. Jeg er redd og i dag, ja i dag føler jeg meg feit. I dag har jeg en dag der jeg føler at jeg ikke er bra nok for noen, en dag der hvor jeg ikke forstår hvordan noen kunne ville ha meg (da tenker jeg på Jørgen). Hvofor er han sammen med meg (når alle andre er så mye finere og bedre).

    Tårene renner, de bare presser på. Jeg orker snart ikke mer. Jeg føler meg elendig. Jeg føler meg stygg. Selvtilitten minsker for hver dag som går og for hver kilo som øker.

    Hvorfor skjer dette med meg? Jeg hadde jo nådd så langt.

    Jeg savner kroppen min, jeg kjempet dag ut dag inn for å bli tynnere og få en bedre kropp. Jeg følte meg ikke bra nok på bildet over, men når jeg ser tilabke skjønner jeg ikke hva jeg tenkte på. Jeg var jo ikke feit der!?

    Jeg savner og ligge på stranden eller i solariumet og føle jeg ser bra ut. Det å tørre og gå i bikini! Det å tørre å bruke kun 1 topp/singlett på trening. Jeg hadde alltid en stor topp over i starten. Det at jeg torte å vise meg selv ute blandt folk med kort topp på.

    At jeg hadde footoshot med ei vennine. Jeg turte å gjøre ting.

    Jeg følte meg bra, jeg følte at jeg endelig begynte å se ut slik jeg ville. Jeg var så glad.

    Jeg turte og sole mer forran folk, gå i slike klær forran alle.

    Nå er alt det over. Jeg bruker fremdeles korte topper, men har alltid noe over. Med mindre folkene kjenner meg godt. Jeg HATER kroppen min, jeg føler ikke det er meg. Jeg kjenner ikke igjen meg selv i "min egen kropp".

    Jeg føler meg fortapt, i mitt store berg av flesk.

    Må jeg virkelig ta en slanke operasjon, eller fettsugning? Skal det være så vanskelig.

    Det og veie så mye er farlig. Jeg merker jo at jeg sliter mer nå enn før, at visse ting blir vanskeligere.

    Jeg klarer ikke spise MYE, mange tror jeg spiser som en foss... Det gjør jeg ikke. Jeg spiser heløer mindre (for lite i forhold til det kroppen min trenger). Jeg prøver å spise 5 ganger om dagen som jeg fikk beskjed om, men ender ofte opp med og spise kun 2-3 ganger i løpet av en dag. Det å spise lite men ofte er mye bedre for meg og andre! Hva skal jeg si... Jeg spiser masse søtpotet fordi jeg elsker det. Jeg prøver å få i meg frokost hver dag som regel blir det en yoghurt, eller en brødskive eller max 2. Flere spør meg om jeg kan skrive mer om mat, men hva er det å skrive om?

    Jeg spiser det meste om jeg MÅ, men jeg er ikke den største kjøtt eller fisk spiseren. Jeg elsker derimot kylling og salat og slike ting.

    Jeg ELSKER VANN! Jeg kan drikke mange liter vann pr dag. En dag drakk jeg ca 10 liter vann, og det merket jeg fort på kroppen. Jeg tenlte rett og slett ikke over at hvert glass jeg drakk var 5dl (en halv liter vann). Helsighvis klarte jeg og finne ut at det var problemet, så nå prøver jeg å holde meg til rundt 5liter MAX pr dag. Vil ikke dø av å drikke for mye.

    Ja jeg spiser godteri, men lagt mindre enn før og helst i helgen. Kan skje noen ganger at jrg glipper, men det merker jeg jo fort.

    Nå tenker jeg å runne av dette innlegget med å si at jeg generelt har det bra, jeg bare sliter. Jeg overlever nok denne kampen også, så får vi håpe at en dag så er jeg meg 100%. Uansett hvilke  metode som må til for at det skal skje.

    Ps, Jørgen jeg elsker deg! ♡

    Vi blogges.

  • 3

    I'm NOT pregnant

    Jeg var på sykehuset i dag. Jeg er bare forvirret og irritert.

    De tok innvendig ultralyd, så etter eggstokkene mine og alt. Ingen tengn til graviditet. Så hvorfor får jeg positive tester? Uansett jeg er bare skuffa.

    Derimot så har jeg flere små cyster på venstre eggstokk. De tror det kan være derfor jeg har de sikkende smertene...

    Heldighvis sa de at jeg kan bli gravid, noe som hjalp meg med å tenke fremmover.

    De vil ta en blodprøve av meg i dag, så får jeg svar på onsdag. (Om dette blir mulig). De ville være 100% sikker. Mest sannynelighvis blir den bloprøve testen negativ.

    Ja jeg synes alt dette er kjipt da jeg ønsker meg barn, det hsr jeg vel sagt før.

    Jeg er også fortvilen ang vekt og alt.. Pga uansett om jeg følger det sykehuset sa minsker ikke vekten. Jeg er lei meg..

    Skal jeg gå konstant med de stikkende smertene? Får de vikrkelig ikke gjort noe med det? I det minste har jeg noen som støtter meg. Desverre var ikke dette lykkens dag.

    Får håpe det blir bedre tider.
    Setter foresten pris på alle omtanker.

    Vi blogges.

  • 3

    Tivoli🎠

    Jeg vet bildet ikke har noe med tivoli å gjøre, men jeg synes det er fint.

    Uansett folkens. I dag var jeg på tivoli  i lag med Jørgen, Amanda, mamma og ei vennine av Amanda.

    Jeg er jo fult klar over at jeg må være forsiktig i tilfelle jeg er gravid. Så jeg tok ingen karuseller, jeg er uansett ikke så glad i og ta karuseller. Ingen tok karuseller faktisk.

    Vi hadde det likevel bra der. Det regner og snødde. Så våte ble vi alle sammen. Vi gikk også dit, både frem og tilbake. Vi brukte litt penger på og dra i snorer for å vinne bamser. Vi prøvde å vinne SJOKOLADE, men det er jo umulig. Vi prøvde også å kaste baller på blekkbokser, jeg klarte nesten og få ned alle, men på 3dje kast traff jeg kanten i steden for. Det var dumt, men det var veldig moro.

    Når vi kom hjem etter tivoli turen spiste vi god grillmat♡

    Nå slapper jeg bare av. Kjøpte meg forresten 2 store kjærligheter på tivoliet i dag. De skal jeg snart smake på. En med blåbær smak og en med jorbær.

    Vurderer å dra dit igjen en tur i morgen, men får se ann været. Har vært kald og våt hele dagen nå etter den turen.

    Må gjøre andre ting om ikke gruer jeg meg for mye til mandagen.

    Vi blogges.

  • 9

    Gravid!?🤥

    Hei dere ja overskriften er annerledes i dag. Hvorfor? Jo fordi..

    I dag var jeg hos legen. Hvorfor?

    Jeg var hos legen i dag fordi jeg har fått 8 svake positive graviditetstester denne måneden. I løpet av 2 uker har jeg fått positive tester. Jeg har hatt mange rare symptomer (som jeg følte kunne være graviditet). Så jeg valgte og bestille meg en legetime. Legetimen hadde jeg i dag. Jeg gikk dit, og måtte jo selvfølgelig ta en urinprøve (til graviditetstest). Jeg følte på meg at den kom til å bli negativ, og det ble den.

    Hvorfor? Hvorfor har jeg fått 8 positive tester hjemme, hvorfor blir den negativ hos legen..

    Så hun fortsatte undersøkelsen, hun ba meg om å legge meg ned på benken. Jeg gjore slik legen sa. Så tok hun opp genseren min og t-skjorten og sa: "nå skal jeg bare kjenne litt på magen din". Hun kjente i vei, det var greit for meg. Endelig noen som hørte på meg. Jeg var hos min nye lege i dag, for hun jeg hadde før hadde bare sendt meg rett hjem.

    Vet dere hva? Legen kjente på mangen min, og i det hun gjore det fikk jeg vondt. Kun på venstre siden. Hun så litt rart på meg, men så sa hun: "greit, nå vil jeg ta deg med på en gynokologisk undersøkelse". Alle vet vel hva det er right? Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun ville det, jeg tenkte at noe måtte det være. Så jeg ble med inn på et annet rom. Der fullførte hun undersøkelsen. Hun sa at jeg hadde mye blod (inni meg). Så sa hun at hun skulle ta en prøve. Hun kjente også både på magen og andre steder om noe ikke stemte. Så sa hun: "du skal få gå ned nå, bare gå å kle på deg. Jeg går på kontoret og ringer til sykehuset for en bedre gynekologisk undersøkelse hos dem, kom etter når du har fått på kkærne".

    Så jeg ble igjen. Tørket meg, vasket hendene og kledde på meg. Jørgen satr i gangen og ventet, så sa jeg til han: " tydelighvis er det noe som ikke stemmer, hun tar kontakt med sykehuset". Så gikk vi inn til legen. Hun hadde allerede kommet godt i gang med samtalen med sykehuset, og det var da jeg hørte hva hun sa.
    Nemlig: " Jeg kunne kjenne er  kul på magen, spesielt utenpå, litt vanskelig å få undersøkt bra nok på innsiden. Jeg tror kanskje hun er gravid eller at det muligens kan være en cyste".

    Hun fortalte om alle symptomene og alt og om de stikkende smertene mine på venstre side av magen. Når hun var fersig sa hun til meg: " Vær forsiktig fordi du er kanskje gravid, ta vare på deg selv og ikke stress". Så smilte hun, og sa det var alt.

    Vi skulle egentlig ta blodprøve, men hun droppet det i og med at sykehuset skal undersøke meg.

    Så nå må jeg bare gå å være nærvøs og vente helt til mandag. Er jeg gravid, er det en cyste.. Hva er det som er "galt"? Jeg håper jo på det beste. Jeg vil mye heller være gravid enn å ha en cyste.

    Vel det er alt for denne gang.

    Vi blogges.

  • 2

    Bryllupsdagen


    Jeg har desverre 0 energi i dag til og skrive her, men her er det jeg fikk med om bryllupet. Ps, hodepine diluks i dag (derfor jeg ikke orker). 

     

    Vi blogges. 

  • 3

    14.04.2017


    Hei nå har jeg laget en bloggvideo om dagen før bryllupet, håper dere liker videoen. 

     

     

  • 1

    Sminke hjelp den 15. April💅💄

    Jeg skulle jo egentlig sminke meg selv i bryllupet, men har vært så heldig at noen tilbydde meg hjelp.

    Jeg ble sjokkert da jeg fikk snakk og spørmål om hvis jeg ikke hadde noen som kunne hjelpe, kunne den personen hjelpe meg. Det ble fort enighet om at jeg trenger hjelp den dagen og endelig har jeg noen som bryr seg og som vil hjelpe meg♡

    Jeg hadde aldri trodd det kom til å skje, så jeg har jo vært mye nervøs pga den delen med sminke, men nå begynner ting og falle på plass.

    Er ikke det litt moro at det er noen som vil hjelpe meg?

    Jeg gleder meg VELDIG mye nå som jeg får hjelp av noen som kan om sminke/bryn. En annen ting som er moro er at mamma heter Laila, damen som syr kjolen min heter Laila og hun som skal sminke meg heter Laila. Så vi får jeg ikke går i surr.

    Kanskje lærer jeg noe når jeg blir sminket. Så jeg selv kan sminke meg bedre senere i livet.

    Jeg er evig takknemlig!😇

    Vel nå skal jeg spise middag. Så jeg kommer tilbake om noe nytt senre.

    Vi blogges.

  • 3

    Jeg var tynn før!

    Jeg har fått så mange spørsmål igjennom livet. Spesielt etter vekten min begynte å øke.

    Jeg savner den tynne meg (likevel om jeg var ung og ikke 100% igjennom puberteten på bildene).

    Ja for det er nemlig bilder av meg. Slik så jeg ut i 6 klassen, jeg skulle på mitt første skoleball. Jeg hadde ikke pupper, men hallo. Jeg hadde heller ikke my av noen mage på den tiden. Jeg fikk faktisk ikke menstruasjon før 10. Klassen, eller var det 9ende.. Husker ikke men tror det var 10ende. Første ganfen jeg fikk det var jeg på en hytte, midt i skogen.

    Hvorfor bildene har så dårlig kvalitet. Jo de er tatt fra albumet mitt og med pc/ en gamlere mobil. Derfor er de dårlig kvalitet. Skulle ønske jeg fikk tatt nye og bedre bilder av bildene senere.

    Haha jeg skulle stå på slalom og falt. Bildet der ser jeg litt rundere ut i ansiktet (tror det er fordi det var på det tidspunktet i livet mitt at vekten min startet å øke). Ja for som 10/11 åring gikk jeg konstant med magesmerter. Jeg var lei meg.. Bodde i fosterhjem og jeg savnet foreldrene mine noe helt sykt. Så jeg teor at kroppen min reagerte med å legge på seg (jeg vet ikke hvorfor eller hvordan, det bare skjedde).

    Er det raet å si at jeg savner kroppen min fra da jeg var yngre? Det å ha nydelig hår og ha flat mage..

    Dette bildet er ifra den dagen jeg og noen andre i slekten feiret en av bestemor sine bursdager. Vi danset på scenen den dagen. Jeg tror jeg var 8-9 at det var rett før Bv rev meg ut av armene på mamma og pappa.

    Jeg var en AKTIV liten, ung jente. Jeg gikk på turning fra jeg var 7-10. Ofc ble jeg tvunget i fosterhjem og der nektet se meg å fortsette med turningen. Istedenfor påsto de at jeg sa jeg ville begynne med andre aktiviteter. Det er tull.. Hele livet mitt har jeg og ønsket jeg å bli TURN LÆRER! Det var min største drøm. Det og ønsket om og bli kokk. Jeg gikk på andre aktiviteter. Husker jeg begynte med ski(av noe slag) langrenn. Resten husker jeg ikke.

    Jeg vet at jeg la på meg fra jeg var 10 og oppover til jeg var 14. Jeg ble mobbet hver eneste dag på skolen. Jeg taklet til slutt ikke mer. Jeg begynte å slite psykisk. Jeg spiste skjeldent på skolen da visse personer la kritt, svamper og kort i maten min. Rett og slett fikk de meg til å slite med mat for resten av livet.. Jeg begynte også med selvskading.. Jeg prøvde å drukne meg selv en gang i badekaret, men jeg klarte det ikke.

    Når jeg ser tilbake på livet blir jeg veldig trist og lei meg. Jeg tenker, hvorfor lot jeg alt gå inn på meg. Jeg var ikke FEIT. JA, jeg var større, men ikke feit... Tiden gikk og magen vokste. Jeg trivdes ikke i noen av fosterhjemmene jeg bodde i (spesielt ikke på slutten). Det var ekstremt mye som skjedde, men det skal jeg ikke nevne her.

    Jeg ble sendt til en instutisjon rundt 16 års alderen. Jeg fikk min første kjæreste... Vi slo opp 1,5 år senere. Var det noen gang ekte kjærlighet? Vel vi er venner den dag i dag, men det er alt. Poenget mitt er etter han slo opp hadde jeg ikke lyst til å leve.. Jeg var ekstremt knust. Vekten min var ikke så mye høyere enn den skal være normalt på det tidspunktet og på en periode var den lavere også. Likevel ble jeg mobbet dag inn dag ut.      

    Du er feit Katarina, du må slanke deg. Ta ditt eget liv, ingen vil se deg i livet. Su er en HORE. Jeg begynte ofc og slite enda mer når det kommer til mat. Jeg sluttet å spise i runst 3 mnd, jeg trenet ca 24/7. Ingen viste det, og etter den lange perioden... Var jeg utsultet.. Kroppen min slo seg av, den brøyt sammen. En dag da jeg sto på kjøkkenet på institusjonen.. Jeg skulle drikke vann. Jeg tok vann i glasset, når jeg holdt det skalv jeg.  Ikke bare litt, men så mye at vannet rant over. Jeg prøvde også og holde ett sett med bestikk og jeg skalv! Jeg skalv så mye og hele kroppen min begynte å riste. Tilslutt så vaktene der det. De skjønte jo at noe var galt. Jeg sultet meg selv for å prøve å bli en bedre person. Det endte opp med at jeg ble tvunget i mat..  Jeg måtte også igjennom en lang periode hvor jeg "lærte" meg å spise normalt igjen. 2ÅR tok det før jeg klarte å være normal igjen sånn 100%. Jeg slet med kvalme ved tanke på mat, 0 matlyst. Følte meg mett uten å spise. Ble kvalm om jeg spiste. Kastet opp til tider..  Jeg sliter fremdeles som 22 åring.

    Der ser dere hvordan jeg så ut på mitt tynneste som 16 (17 åring). Grunnen til at mange ikke viste det var vel fordi jeg hadde på meg store klær som fikk meg til å se større ut. Så ja her er sannheten. Ja jeg savner faktisk å være tynn å se det selv at jeg er det, men så tynn? Man kan se at jeg sliter (iallefall kan jeg se det).

    Senere når jeg nærmet meg 18, men fremdeles var 17 begynte jeg på turning i Orkanger igjen. Jeg elsket det, problemene var bare det at jeg ble ekstremt fort svimmel, så jeg måtte ta oftere pauser. Jeg hadde ogaå skade i en for og ende opp med krykker. Så dermed mitt unser øvingen til turn stemne (konkurranse) måtte jeg bare melde meg ut.

    Nå i dag vurderer jeg fremdelles turn, om jeg en dag får en jente eller en gutt som er sprek kan jeg jo annbefale de turn (men skal selvfølgelig ikke tvinge noen). Vi får se da om jeg noen gang får barn.

    Her ser dere meg i dag.. (Jeg veier 102,8-103,5) Det svaier opp å ned. Det er alt for høyt nummer med tanke på at jeg egentlig skal veie litt over 60KG.

    Jeg har fult det legen sa, men fremdeles går ikke vekten ned.... Jeg skriker inni meg, og var ofte lyst til å kappe av meg magen.

    Uansett folkens! Ponget er jeg har vært tynn før, jeg har ikke vært kraftig hele livet... Så om dere ikke tror på meg, her har dere bevis.

    Håper dere har en fin dag.

    Vi blogges.

  • 1

    Love, love, love💘

    Vel tenkte bare å skrive litt igjen. Kjærlighet er en ting som alle trenger som alle fortjener og oppleve minst en gang i livet.

    Jeg er så heldig at jeg har Jørgen. Han passer helt perfekt for meg og vi passer perfekt sammen.

    Vi har en utrolig god og bra kommunikasjon og 100% tillitt til hverandre.

    Noen ganger kan vi ha en diskusjon eller en liten krangel, men alltid ender vi opp med å bli enige og glade.

    Noen ganger kan vi gå hverandre på nærvene, men det er veldig skjeldent.

    Vi kan kose oss sammen om kveldene. Se serier, ta ansiktsmaske og bare slappe av i armkroken til hverandre.

    Vi lager mat sammen og vi rydder sammen. Vi kan dusje sammen (spare vann og  "strøm"). Vi sover i samme seng hver eneste natt! Vi har to dyner, men deler ofte en. Problemet da er bare at vi river den av hverandre når vi sover. Derfor er det kjekt med 2.

    Når jeg er kald og fryser så er alltid Jørgen varm, så da kan han varme meg♡

    Vi ser skrekkfilmer sammen, og vi gamer. Vi har også trent sammen, sovet i telt og gått turer.

    Hver uke handler vi sammen i butikken, hver uke nesten hver dag trykker vi på boksen ved trafikklyset for å kunne gå over veien når det er en grønn mann (i lampen).

    Vi drar på shopping sammen, er med hverandre og kjøper klær. Vi drar på kino og resturanter. (En liten stund siden nå pga bryllup og regninger er det vi fokuserer og bruker penger på for tiden).

    Jeg kan ærlig si med hånden på hjertet at vi lever et godt liv sammen, vi har det VELDIG bra.

    Vi snakker sammen om fremtiden, om hva som kommer til og skje, og om hva vi ønsker. Vi skal snart flytte igjen. Bare at når vi flytter neste gang er vi nygift. Da skal vi også ha med oss kattene mine (som jeg vil si blir våre).

    Jeg føler at kjærligheten mellom oss er stor. Hver dag sier vi at vi er glad i hverandre eller JEG ELSKER DEG. Vi drar aldri ut døren uten og gi hverandre et kyss først. Selvfølgelig gir vi hverandre ekstremt mange klemmer i løpet av en dag også.

    Jeg elsker og snakke med Jørgen, vi kan snakke om alt og ingen ting.

    Vi har nesten alt til felles, noen få ting skiller oss.

    Han studerer, mens jeg er hjemmeværende. Jeg er hjemmeværende fordi jeg er syk. Jeg har slitt psykisk lenge! Jeg får uføretrygd hver måned. Jeg må ærlig innrømme at jeg er mye mye bedre nå enn det jeg var før. Likevel klarer jeg ikke noen jobb. Jeg har fremdeles angst.

    Alt i alt må jeg si at jeg og han er en super MATCH og at vi fant hverandre på en datingside er helt utrolig. Jeg føler det er litt spessielt og det er jo også veldig skjeldent det skjer. Jeg trodde ikke han kom til å bli min store kjærlighet. Jeg lot han omtrent ikke få lov til å møte meg, men takk gud for at han dro til Orkanger bare for den grunnen. For nå er jeg den lykligste jenten i verden!

    Jørgen om du leser dette så skal du vite at du betyr alt for meg. Du har vist meg gang på gang hva en ekte mann er. Hvordan en skal behandle den man er sammen med. Du er en gentleman og du behandler meg som en prinsesse. Du er min prins og jeg kan ikke tenke meg å leve en eneste dag uten deg. Jeg gleder meg til den dagen vi flytter og etterhvert danner en liten søt familie. ♡

    Så folkens kjærligheten kommer når man minst forventer det, den sniker seg innpådeg uten at du er klar over det.

    Bare husk at du skal bli behandlet bra og med respekt og du skal kunne være den du er 100%. Ikke la noen gjøre deg noe vondt.

    Vi blogges.

  • 0

    Får tilbake på skatten

    Jeg føler meg glad og heldig. I dag etter mye om og men fikk jeg endelig vite at jeg får igjen på skatten.

    Jeg fikk mer i fjor enn i år, men likevel er det i det minste noe.

    Jeg hadde jo håper på å få mer, men men.

    Jeg tenkte at når jeg får pengene skal jeg sette de på sparing, med mondre jeg bruker det i sommer på ferie og slikt. Hm

    Fikk du noe igjen på skatten i år?

    Vi blogges.

  • 8

    The new SEXY👀

    Det er så innmarri vanskelig!

    Hvorfor er det så himla vanskelig og lage WINGED EYELINER?

    Jeg har prøvd og prøvd og prøvd. Bildet over ser dere meg etter mitt siste forsøk, jupp slik sitter jeg sminket nå. Sexy ikke sant?

    Vel jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte og lage en perfekt winged eyeliner før 15.april. Nå blir det for tykt og alt.. Eller synes dere virkelig det ble sexy? Fordi i mine øyne ble det aldeles ikke bra. At jeg har klart og laget en vinge er jo en start, men damn det er hard.

    Jeg synes jeg passer til det, det er en ærlig mening fra meg. Jeg skulle dog ønske at jeg klarte det litt bedre. Øvelse gjør mester (forhåpentlighvis).

    I morgen kl halv 12 skal jeg og Jørgen møte presten som skal vie oss, hjelp. Håper det blie bare positivt. Begynner og merke nervene mine enda mer IGJEN.

    Hva synes dere folkens..
    Skal jeg sminke meg naturlig på bryllups dagen min, og smekke på en winged liner eller (ha full sminke med fondation, conturing, og alt).?

    Gjerne kom med tips:)

    Vi blogges.

  • 0

    Jeg har lyst på barn

    Hva er det med meg og lysten min om å få små søte barn (babyer). Mine egene unger. Kjenner bare det ønsket blir sterkere og sterkere for hver dag som går.

    Kan være helt ærlig og si at jeg hadde ett stort sammenbrudd noen måneder tilbake hvor jeg virkelig hadde lyst på barn der og da, men det ble veldig vanskelig. Så jeg knakk sammen. Ikke kun pga det, men også datt jeg tilbake til aborten jeg ble tvunget igennom i 2014. Jeg gråt og gråt. Jørgen holdt rundt med mens vi satt på kjøkkengulvet. Jeg ble ekstremt kvalm og var så lei meg at jeg kastet opp. Likevel var Jørgen der for meg igjennom alt!

    Jeg tror at vi innerst inne vil ha barn begge to, men litt usikkerhet rundt når.

    Jeg vet jo at jeg vil, men han er litt mer sånn som må tenke veldig mye mer over det enn meg. Det er helt greit, ingen er like og jeg forstår han godt. Jeg kan jo ikke tvinge på han barn!

    Jeg tenker at en dag så skjer det. Entent om det er nå i nærmeste fremtid eller om noen år.

    Jeg har jo også i følge legen nettopp vært igjennom en tidlig spontan abort. Det synes jeg er veldig trist og tenke på. I det minste vet jeg at jeg er "fruktbar".

    Jeg har jo også hatt min første mens etter p sprøyten gikk ut i januar, og jeg føler meg så mye lettere. Bare det å vite at kroppen min er slik den skal igjen er en stor lettelse for meg, og endelig stresser jeg mindre.

    Jeg vil ha barn. Jeg kan ikke noe for det. Jeg har vært glad i barn hele livet. Jeg har også mange søsken som jeg har vokst opp med. De har fått barn (iallefall flere av de ikke alle). Det å se mine søsken være(har vært) gravide er tøft for meg. Jeg er ekstremt glad på dems vegne, jeg er glad for å bli tante flere ganger. Det er bare litt vondt for innerst inne sitter lysten min for å ha barn så veldig velsig sterkt og høyt. Ikke bare det, men jeg bærer enda skyldfølelse for å ha tatt livet til mitt eget barn tilbake i 2014, likevel om jeg vet det ikke var min skyld. Kan ikke si jeg ikke var med, men jeg turte rett og slett ikke stå for min mening og mitt valg. Den feilen er den største jeg noen gang har gjort og jeg kommer aldri igjen til og gjøre en slik tabbe!

    Blir jeg gravid uten at det er planlagt, javel da blir jeg det. Jeg tar ingen abort igjen! Uansett om det er planlagt eller ikke.

    Jeg tror faktisk at om jeg plutselig hadde blitt gravid ved ett uhell eller noe så hadde Jørgen vært der for meg, likevel om det hadde vært nytt og tøft og alt slikt. Han er en gentleman og jeg tror nok ikke han er den typen som stikker av eller tvinger noen til abort, det kan jeg aldri se for meg.

    Vi snakker ekstremt mye om barn og det er ingen ting og legge sjul på.

    Når jeg går i butikker og ser barneklær blir jeg trist og lei meg. Når jeg ser en baby eller ett lite barn blir jeg også det. Når jeg ser noen er gravid får jeg en ekkel følelse inni meg. Jeg synes jo det er supert for de som er det, men det gjør så himla vondt for meg. Er det pga aborten jeg hadde? Eller er det fordi jeg har ett så sterkt ønske om å få barn? Hvem vet. Uansett det er ikke alltid like enkelt og holde tårene inne.

    Jeg håper at jeg og Jørgen en dag er en lykkelig liten familie på 4+ ♡ Jeg tenker 2-4 barn er max. Med tanke på at jeg også vil leve og nyte livet. Ikke på en ungdommelig måte der det drikkes og festes, men på en måte som man kan være seg selv 100%. Rett og slett bare leve og gjøre det man vil.

    Jeg bare skulle ønske!🍼

    Vi blogges.

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits