kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

4

Meg + prevensjon =

Har før skrevet innlegg om prevensjon++. Det er kanskje ikke alle som er intrisert i dette tema, men so what. Noen av dere er det. Jeg skriver om det fordi jeg føler for det.

Mange av dere vet vel kanskje at jeg har hatt min fortid med prevensjon. Feks da jeg gikk på p piller, men ble gravid likevel å endte opp med å måtte ta en abort som jeg selv var sterkt i mot. Eller min første p-stav som ble satt for dypt, hadde den likevel i 3 år. Den funket jo slik den skulle, men en dag kunne jeg ikke kjenne den lenger. Jeg måtte til en kirug på sykehuset og opperere den ut, da den hadde begynt å vandre i kroppen min. I tillegg hadde noen klemt utrolig hardt i arma mi så hele staven var bøyd. (Rart den virket). Jeg måtte sy å hele pakka.

Jeg hater det store arret mitt på arma etter den første p-staven. Likevel satt jeg til slutt inn en ny p-stav. Den ble plassert rett, problemet denne gangen var at jeg fikk en allergisk reaksjon. Derfor måtte jeg ta den ut igjen etter noen få mnd.

Så hadde jeg en tid der om jeg eventuelt skulle ha sex var kondom løsningen. Kondom er jo alltid kjekt med tanke på kjønnsykdommer.

Så startet jeg med p-piller igjen.

Nå i dag sitter jeg her og er nervøs og gruer meg til neste tirsdag. Da skal jeg nemmelig sette inn p-spiral. Dette velger jeg å gjøre hos en gynekolog da jeg har lite tillitt til fastlegen min.

Håper det ikke gjør vondt. Å håper det ikke er bortkastet penger. Å betale 2000+ bare for det er ganske mye. Like mye som min nyeste tattovering.

Uansett jeg håper det går greit og jeg håper den kommer til å funke slik den skal.

Har du noen ærfaring med spiral? Let me know (gjore det vondt, eller var det kun ubehagelig).

Vi blogges.

  • 6

    123 GO from short to long nails💅

    I dag har jeg hatt en ganske så bra dag. Jeg har kost meg alene faktisk. Vært jentete å lagt gelé negler på meg selv.

    Jeg må si jeg blir bare flinkere og flinkere. Mye mer fornøyd denne gangen en sist gang.

    Jeg liker lange negler så jeg vil ha de lange. Jeg liker sen formen, så plis ikke kritiser. Alle er forskjellige ikke alle er like.

    Om jeg selv ikke er fornøyd endrer jeg bare på det. Værre er det ikke.

    Likevel lurer jeg på hva dere synes?

    Vi blogges.

  • 9

    🖒Yes or No🖓

    Jeg vurderer sterkt å kjøpe meg extensions hos frisør eller gjennom nett. Uansett hvor så er det en veldig stor fristelse.

    Det er ikke noe jeg får fikset på 123, jeg må spare opp til det. Vet heller ikke helt når jeg kan spare til det, da jeg også har andre ting jeg må spare opp til.

    Vet bildene over og under er helt like, men klarte ikke velge om jeg likte de best med farger eller i svart hvitt. Hva synes du?

    Min midlertidige løsning er nemmelig en parykk. Den er bare å ta av å på når man selv ønsker det. Likevel om den også kan være utrolig irriterende å ha på seg føler jeg det ser bedre ut enn meg med kort hår.

    Jeg har bynt å bruke den oftere nå i den siste tiden. Jeg savner håret mitt noe helt forferdelig mye. Så mye at jeg til tider er deppa pga det.

    Jeg kan ikke si jeg er stygg med kort hår, men det er nok ikke helt hvordan jeg ser meg selv. Jeg blir mer "tøff" med kort og mere søt med langt hår. Iallefall er det de kommentarene jeg får.

    Kun noen få av mange som har sagt jeg er stygg med kort hår. Likevel er det sykt mange som mener jeg er finest med langt. Inkludert meg selv.


    Hva synes dere folkens, skal jeg spare opp til hair extensions?

    Frister også å farge håret svart igjen eller bli blond/grå eller rød. (Dette er noe jeg bare tenker på prøver å la være).

    Gjerne legg igjen en kommentar om hva du tenker, mener og synes. Jeg hadde satt pris på alle sine meninger. Plis ikke vær ANONYM.

    Å en ting til er du ikke interessert i det jeg skriver på bloggen så ikke gidd å les eller bry deg å i allefall ikke ork å kommentere.

    Vi blogges.

  • 7

    ⛆🌦🚿

    Jadda i dag fikk jeg oppleve det også. Regnet. Jeg var med mormoren min til Amfi, på vei dit var det ganske varmt men overskyet.

    Når vi kom ut fra kjøpesenteret og skulle hjem igjen små regnet det. Mormor ville ta en liten pause det bar jo helt ok for meg. Helt til jeg innså at regnet kom ikke til å stoppe med det første.

    Jeg gikk i bare kjole. Pga takler ikke for mye klær når jeg synes det er varmt. Så jeg sa du mormor jeg tror vi burde begynne å gå nå for om vi venter særlig mye lenger kommer det til å begynne p regne enda mer. Tok noen minutter så begynte vi å gå. Det var nok regn til å få meg blaut(klærne ble søkk våte). Plutselig lste regnet ned. Jeg så nesten ingen ting da brillene mine fikk fult av regn dråper på seg. Jeg ble kald og ekkel, pga regnet. Så tok vi en ny pause under tak. Jeg satt der noen misutter før jeg igjen sa du mormor jeg teor jeg bare må gå hjem, jeg blir så kald av å sitte her. Alt for kjølig.

    Derfor begynte vi å gå igjen så deltes vi og gikk vær vår vei. Når jeg kom inn    var alt jeg ville å hoppe rett i dusjen! Så jeg tok meg en VARM god dusj. Å satser på at jeg ikke blir syk.

    Neste på listen er å lage meg noe mat. Om jeg orker. Husker ikke sist jeg spiste middagsmat eller normal mat, for den siste uken har jeg rett og slett ikke orket å spist spesielt mye. Kansje 2 brødskiver å 1 skål jorbær. I løpet av uka som var. Å nå er vi jo inne i en ny uke. Nye muligheter. Får vel prøve å få i meg noe mat.

    Uansett REGNET kan virkelig vøre plagsomt til tider. Heldighvis for meg var det ikke så langt hjem, men langt nok til at jeg ble gjennomvåt og iskald.

    Vi blogges.

  • 0

    Ekstremt sliten og trøtt + hetetokter🤐

    Jeg har ingen anelse hva som feiler meg, men den siste uken har jeg vært ekstremt sliten. Jeg har hatt en del hetetokter osv. Er konstant sliten rett og slett utslitt.

    Klarer ikke helt og forklare hva jeg mener.

    Jeg sitter her å tenker skal jeg sove enda mer i dag eller skal jeg prøve å klare å holde meg våken. Hver gang jeg prøver å se serie eller noe sovner jeg. Klarer ikke holde meg våken. Orker ikke lage meg mat en gang, det sier litt. Jeg sitter her å er sulten, lyst på mat, men tør ikke lage pga er for trøtt og redd for å sovne mitt i matlagingen.

    Jeg begynner å bli ganske så lei spesielt av hetetoktene. Jeg sover som regle aldri på dagen eller på sofaen, men i dag har jeg sovet hele dagen.

    Vurderer å lage mat å se om det gir meg energi, prøvde å spise før i dag, men sovnet rett etter jeg hadde spist opp.

    Jeg bare håper det går over snart. Lei av å sove, å alt det der.

    Vi blogges.

  • 4

    Embla vi gikk fra å være ingen ting til ALT. 🙈

    Jeg føler meg så fantastisk heldig som har fått en så fantastisk venn som deg. Jeg kunne ikke spurt om noe bedre og må nok lete evig lenge for å finne noen som kan sammenlignes med deg.

    Embla, du har hjulpet meg igjennom ALT den siste tiden, du har gått fra å være ei jeg kjente, som jeg følte var snill til å være en venn for så å bli min aller beste venn. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje så fort.

    Vi har fått så utrolig god kjemi (vennskapelig). Å vi har så utrolig mange ting til felles. Man skulle nesten tro vi var "tvillinger".

    Vi trenger ikke snakke ferdig pga vi fullfører setningene for hverandre, kanskje ikke hele tiden, men veldig ofte.  Det blir veldig mange cola vi skylder hverandre i løpet av en dag.

    Du er helt fantastisk, når jeg har vært nede har du vært der med meg, du har fått meg rett opp igjen, etter vi ble så gode venner har deprisjonen ikke lenger vært like sterk heller ikke angsten. Jeg pleier å kurrere angst-deprisjonen min med GLEDE, å med deg er jeg glad 24/7.

    Vi har kanskje vært litt uenige i ny og ned, men vi blir alltid like gode venner igjen etter noen få minutter.

    Hva skulle jeg gjort uten deg, hadde jeg fremdeles vært den jenta som satt hjemme, aldri turte å gå ut eller gjøre noe som helst.

    Embla, du har gjort meg til en bedre person, ikke bare føler jeg med psykisk bedre, men jeg tør å dra ut, tør å gjøre andre ting en bare å sitte hjemme 24/7.

    Vi har gjort mye sammen og har mange minner allerede, og flere skal det bli. Å jeg gleder meg så sykt masse til resten av tiden fremmover med en bestevenn som deg.

    Jeg er så utrolig glad i deg. ♡

    (Til dere andre som lurer så følte jeg for å dele litt av hun med hele værden, pga hun fortjener å bli nevnt).

    Vi blogges.

  • 2

    Jeg glemmer det ALDRI 😣

    Hei alle lesere. I 2014 var jeg igjennom en abort jeg ikke ville ta. Jeg skrev en tekst om det å tenkte å legge den ut på denne bloggen også. Her er hva jeg kalte blogg innlegget didt gang. (NÅ ER LILLE NURKET MITT I HIMMELEN! :'( <3
    08.07.2014 - 23:19)

    I dag den 8 Juli 2014, var dagen jeg måtte fullføre min prosess på aborten. (Her en min historie om det.)

    Jeg skulle egentlig stå opp klokken 06:00 i dag, men ble ikke før halv 7, så tok jeg meg en helt vanlig Pinex fordi at jeg hadde en del vondt i magen. Dette hjalp, og rundt 7 tiden så satt jeg og barnefaren oss i bilen, og kjørte til sykehuset. Vi kom dit ca 10 på 8. Så fikk vi beskjed for å vente ute i gangen, men det tok ikke lang tid før en sykepleier kom og tok meg med inn på rommet jeg/vi skulle ha. Jeg var redd, og veldig nervøs. sykepleieren var SYKT SNILL OG UTROLIG HYGGELIG! Hun tok frem noen tabletter som jeg skulle ta først fikk jeg to Panodil tab 1g(i en). Så fikk jeg tre Dexamenetason Abcur Tab 4mg(i en) Til slutt fikk jeg en Diclofenac en tab (50mg). Jeg tok alle tablettene, og håpet sterkt på at de skulle fungere. Så tok hun meg med på badet og ga meg 4 stk Misoprostol (Cytotec.

    Disse tablettene skulle jeg stikke så langt opp i skjeden som mulig. Dette måtte jeg gjøre selv, jeg fikk en engangs hanske også viste hun hva man skulle gjøre. Disse skulle også fuktes før de ble satt inn. Jeg fikk en engangs truse og et GIGA bind. (Jeg er ikke flau over og si det fordi det er en normal ting). Jeg gjorde som sykepleieren sa, så la jeg meg i sengen og lå der i en lang kjedelig time! Fikk ikke lov til og gå på do om jeg måtte det.. Så det var det lurt å gjøre før alt det der.

    Etter en time hadde gått måtte jeg masse på do, men det kom kun urin. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte  opp å gå i trapper. Dette gjorde jeg med god støtte i fra barnefaren. Vi begge gikk, men til slutt orket jeg ikke gå lenger. Vi kjøpte oss toast i kiosken og jeg prøvde å få i meg litt mat men det ble litt vanskelig siden jeg hadde allerede begynt å fått en del smerter. (Sammentrenkninger i livmoren). Vondt nok til at jeg satt meg ned.. Å det at jeg ville ha mer smertestillende, men det fikk jeg ikke. Etter en liten stund tok vi heisen opp i fra 3dje etasje og opp i 6 etasje. Så gikk vi inn på rommet å jeg la meg ned igjen? (btw da vi begynte å gå var klokken 09:15. Der lå jeg og vred meg i smerter! De steg mer og mer! Jeg hadde så sykt vondt! så jeg ringte på "snora" for å få sykepleieren til og komme inn, men da jeg spurte om smerte stillende sa hun at jeg ikke fikk å måtte heller prøve en varme flaske, noe jeg sa ja til. Alle smertene startet vel egentlig klokke halv 9, og de  bygde seg opp til større! Jeg tok i mot varmeflasken og prøvde å legge den forsiktig på magen. dette gjorde selvfølgelig veldig vondt også fordi det "presset sånn" på magen min. Men jeg ble vant til det til slutt. For meg ville desverre ikke varmeflasken virke noe stort.. Å til slutt knakk JEG TOTALT SAMMEN I GRÅT! Jeg lå der å vrei meg, fikk problemer med å puste og holdt på å klipe sunn varmeflasken og hånden til barnefaren! HAR VIRKELIG ALDRI NOEN GANG HATT SÅ SYYYYYYYYKT VONDT! Jeg gråt og gråt. altså jeg kan love deg det var 10 GANGER sterkere en sterke mens smerter! Smertene kom og tok nesten aldri slutt (nesten som rier, gang på gang, ikke et halvt minutt i mellom en gang). I sånn ca en time lå jeg å pinet meg selv til jeg nesten svimte av om å ikke ringe på snoren, men jeg taklet bare ikke mer, jeg klarte ikke sitte, jeg klarte ikke STÅ jeg klarte ikke ligge INGEN TING FUNKET! Jeg gråt og krympet meg sammen! Jeg har ikke ord til og forklare smertene, det er helt umulig og beskrive! Værste var vel at smertene aldri tok pause å kom bare mer og mer, sterkere og sterkere, mer pinelig og PINSOMT! Klarte ikke ligge i ro og til slutt måtte jeg bare trekke i snoren igjen! Da legen kom inn så hun på meg med en gang hvor store smertene var i og med at jeg klarte ikke snakke og var bleik og lå å holdt rundt magen og krympet meg sammen i foster stilling.. Å GRÅT! Så sa hun du skal få en sprøyte av meg. Så la hun meg forsiktig ned i sengen igjen! Men så sa hun at det var veldig lurt om jeg gikk på do før jeg fikk sprøyten siden den var sykt sterk å jeg fikk ikke lov til og gå etter jeg hadde tatt den, I ALLEFALL IKKE ALENE!

    Jeg gjore som dama sa og gikk på do, noe som var behagelig fordi jeg måtte på do, allerede mange ganger før dette hadde jeg gått frem og tilbake fra doen uten at noe hadde skjedd annet enn at jeg blødde KRAFTIG og det kom litt klumper. hun ba meg om å ikke se ned i do når jeg var på do, men jeg klarte ikke la vær, fordi jeg måtte vite selv når fosteret var ute + hun spurte meg jo hele tiden hvordan det var og sånt, å det kunne jeg jo ikke svare på uten å se?

    Når jeg kom ut hadde hun gått igjen, men så gikk barnefaren og hentet hun fordi han hadde fått beskjed av hun å hente henne når jeg kom tilbake fra do. Det gjorde han. Så la jeg meg med ryggen til sykepleieren og hun tok av meg buksa og litt av trusekanten. Så satt hun sprøyten i (rumpen) min. Jeg har sykt sprøyte skrekk så på andra siden av sengen sto barne faren og holdt meg godt fast i hånden mens dette foregikk, men ALT GIKK BRA. Jeg brydde meg egentlig ikke fordi jeg ville få vekk de forfærdelige smertene!!! Jeg kjente bare et bittelite stikk og "sprenning når hun sprøytet inn. Så sa barnefaren til meg, nesten rart du ikke kjente noe mer siden hun tok omtrent halve nåla inn i rumpa de. Å jeg bare lo. Han sto å hold meg i hånden kanskje 5 minutter da jeg lot han gå å sette seg ned igjen Dette var rund halv 12-12 tiden.

    Tidwn gikk og jeg fikk beskjed om at det kom til og skje noe i løpet av 3 timer, men det gjorde det ikke. Å at det til sammen kunne ta 4-6 timer. HAHA.. Btw etter 3-4 timer på sykehuset hadde gått fikk jeg to nye Misoprostol (Cytotec, disse var de samme som jeg tok i skjeden, men denne gangen skulle jeg SVELGE DE MED VANN GJENNOM MUNNEN, så sa hun til meg - vi bruker de på litt forskjellige plasser og LO.

    Tiden gikk og jeg begynte å føle meg helt borte i min egne verden, MEN KJENTE GODT DE STERKE SMERTENE, som hadde minsket med kanskje to grader. Så nå var det vel 8 ganger værre en sterke mens smerter... DETTE ER IKKE LØGN, det var sånn jeg følte det. Helt sykt skjønner ikke hvordan noen mennesker klarer å takle så høy smerte! Jeg begynte å miste følelsene i fingrene mine, da skjønte jeg at det var sprøyten som gjorde det til. Jeg skulle prøve å snu på hodet, men hadde ikke sjanse, jeg viste ikke helt "hvor jeg var" å så dobbelt omtrent.. Å VAR SÅ SYKT SVIMMEL! Likevel prøvde jeg å se på tegningene som barne faren viste meg men jeg klarte ikke se hva det var haha, husker faktisk heller ikke så mye av det jeg sa eller hva han sa der å da.. Men husker jeg snakket mye høyere og som en foss og begynte faktisk å le litt innimellom. Jeg begynte å FØLE MEG SYKT SLAPP og FORBANNA TRØTT og smertene tok av en god del. Jeg brukte fortsatt varmeflasken. Fordi den gjorde det litt bedre og i tillegg ga den meg varme. Jeg prøvde å sove men fikk det ikke til, men jeg sluttet å snakke å bare å lå der å sa ikke et ord..

    Plutselig føltes det ut som om noe løsnet inne i magen min, og det sa plopp... (MEN jeg hadde jo ikke lov til og gå noen plass, å hadde heller ikke hatt sjanse til og stå på bena. Da mener jeg IKKE EN ENESTE SJANSE. Jeg lå der og drøyet ut tiden så lenge jeg karte men så måtte jeg bare på do.. Viste jeg ikke kom meg opp selv en gang klarte ikke ta i eller noe. så jeg måtte trekke i snoren IGJEN. (Den var utrolig kjekk å ha)! Så kom sykepleieren og hjalp meg til å sette meg opp, klarte nesten ikke sitte en gang, alt rund meg surret rundt.. Så sa jeg føles jo ut som dere har dopet meg helt ned! Så sa hun der er jo det vi har gjort, VELDIG STERK DOSE Å, så du kan i allefall ikke få noe mer! Så prøvde jeg å sette meg forsiktig på kanten av sengen, jeg suste rundt, å LO hahaha. Dette var vel en virkning av (dopet). Jeg så på barnefaren å han så så sykt morsom ut, jeg så jo to av han. XP Men så måtte hun springe å ta en telefon så en annen dame sykepleier kom å hjalp meg til doen, hun var også kjempe hyggelig og snill! Altså var vel ikke mer enn 2-4 meter bort til doen min ikke en gang et steg klarte jeg å stå helt oppreist, i tillegg så blødde jeg sykt mye å følte alt holdt på å renne rett igjennom! Jeg spurte pent om jeg kunne få sitte alene siden jeg siden jeg synes det er flaut å ha noen der. Å det fikk jeg. Også der var det en snor om det var noen ting! Jeg låste døren og måtte holde meg godt fast i håndtakene ved doet for å klare å nå frem. Jeg satte meg ned på doen og PLOPP SA DET! Jeg så ned og skjønte med en gang hva som hadde skjedd, men i dette øyeblikket var jeg så fortvilet og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så nøye etter å mente jeg kunne se fosteret. Jeg satt på do LENGE! Så skulle jeg tørke meg.. Å plutselig så fikk jeg fult av BLOD OVER HELE HÅNDEN MIN! Å når jeg tok den ut så var det en GIGA klump i hånden min! JEG SATT Å SÅ NED OG SKJØNTE INGEN TING! JEG SKJØNTE GODT AT DET VAR NOE, men hva! Jeg mener selv dette var en god del av morkaka. siden den var helt rød.. (Itillegg måtte jeg ta på den.. ANER ALDELES IKKE HVORFOR! Men det gjorde jeg. Så kastet jeg den i do å satt bare å stirret ut i rommet og fikk full panikk! Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre og hadde jo helt glemt å spørre hva de skulle gjøre med fosteret... Jeg tørket og tørket og tørket.. Helt til det var tomt for do papir! Jeg torte ikke trekke i snora å jeg torte ikke GÅ! Eller noe fordi jeg var så sykt svimmel.. Jeg hadde også lyst til og hente barnefaren men klarte ikke det heller.. PLUSTSELIG kastet jeg opp i en foss! I søppelbøtten som sto rett forran meg siden jeg satt på doen og det var det nærmeste jeg nådde tak i. Helt  greit for meg. Jeg kastet opp en gang.. Kledde på meg kom meg bort til vasken.. Vasket hendene mine, så måtte jeg kaste opp en gang til! PROBLEMET MITT var jo bare at jeg ikke hadde noen ting og kaste opp siden at jeg så vidt hadde spist noen ting. (Dette gjorde veldig vondt for meg). I og med at jeg ikke var meg selv da alt det der skjedde så (TRAKK JEG BARE OPP) :O

    Jeg skjønner enda ikke hvorfor i huleste jeg gjorde det jeg klarte ikke tenke klart og skjønte ikke helt hva som var virkelig av det og ikke.. Å de sa jo at jeg skulle trekke ned! så gikk jeg til vasken igjen, (balanserte forsiktig bortover) Så vasket jeg hendene og gikk ut og la meg. Så fortalte jeg hva som hadde skjedd, og ble lei meg. Så sa jeg at jeg trodde jeg var ferdig at det var fosteret som hadde kommet ut. Jeg forklarte også at jeg bare trakk ned siden jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. Dette skjønte barne faren veldig godt, og trøstet meg. Jeg prøvde å fortelle sykepleieren hva som hadde skjedd men hun svarte meg ikke å bare gikk ut. Så la jeg meg igjen.. gikk en den timer.. Klokken 6 eller litt før gikk jeg vel på do enda en gang men ikke noe som skjedde... Så sa sykepleieren at jeg burde prøve å gå litt for å se om alt hadde kommet ut, så hun hadde jo tydelighvis fått med seg hva jeg sa likevel. Men jeg var så neddopet at jeg ikke klarte å gå noen plass! Jeg bare lå i sengen og skjønte veldig lite.. Så gikk jeg på do igjen, men denne gangen hadde jeg med meg barnefaren.. JA RETT OG SLETT fordi jeg ikke ville være alene, og det skjemmes jeg ALDELES IKKE OVER! Jeg gikk på do tørket, og gjorde meg ferdig, og igjen kastet jeg OPP. To ganger på rad.. MORSOMT! så snakket vi litt sammen og ble enige om å prøve å komme oss hjemmover snart, MEN du vet.. Jeg var ikke helt klar for det. Etter 10 timer på sykehuset, kom vi oss hjemmover. Å jeg er enda sjokket over hva jeg gjorde, å en del svimmel og i sjokk og gråter og ... VET VIRKELIG IKKE HVA JEG SKAL GJØRE FOR Å SI DET SÅNN! :'( Jeg har litt små vondt i mage, en del vondt i ryggen.. Å klarer ALDELES ikke å gå normalt i det hele tatt! Krysser omtrent føttene når jeg går! Ja jeg blør enda å det er normalt at det varer alt fra 2-6 uker etter en medisinsk abort! Å JA JEG ER HELT FORFEDELIG SLITEN! OG TRØTT OG SULTEN OG TØRST OG JA! :'( Jeg skal ALDRIALDRI ALDRI ALDRI ALDRI ALDRI I HELE MITT LIV NOEN GANG GJØRE DET DER IGJEN ALDR ALDRI ALDRIIIIII!!!! Never ever again! For fy faen så mye smerter og tårer og angst og ALT MULIG! Å dårlig samvittighet! Og bare det at jeg så fosteret å den tingen datt rett oppi hånda mi da jeg tørka meg er jeg fortsatt i sjokk over og klarer ikke få bildet av det ut av hodet! Jeg er så sykt lei meg og angrer så forferdelig på hva jeg har gjort, men var nok det beste denne gangen! HVIL I FRED NURKET MITT! DU BETYR ALT FOR MEG! MAMMA VI ALLTID ELSKE DEG! <3 :'( R.I.P - min lille engel- livet ditt varte kun 10 uker i magen min!! <3 :'(

    Over til 2016 - Jeg skrev det ser mens jeg var ned dopet, det som ikke står der er at barnefaren presset meg til aborten. Å jeg egentlig ville beholde barnet. Siden det allerede er så langt innlegg stopper jeg her.

    Vi blogges.

  • 4

    Ødelagt vennskap 💔

    Jeg trodde du var min venn, men nå kan jeg se igjen, at alt du sa var løyn. Vi hengte sammen over alt, vi lo høyt og vi lo lavt. Jeg hadde aldri trodd at noe kunne splitte oss to, men nå har alt gått rett ned i "do".

    Uansett vennskap går ikke kun en vei, det handler om å gi og ta, noe du ikke gjore da. Du skrev masse negative ting om meg, det gjør slik at jeg ikke savner deg.

    Til tider er jeg trist og lei, men når jeg tenker hva du skrev om meg, da husker jeg hvorfor du ikke lenger er min venn. Hvem vet kanskje blir vi det en dag igjen.

    Jeg har skjønt du har missforstått, men hvorfor ikke prøve å ordne opp, i steden for å være slem, kunne du jo igjen blitt min venn.

    Om jeg klarer å tillgi, det vil tiden vise. Bare husk vennskap går ikke kun en vei.

    Da har jeg skrevet litt om det som har skjedd mellom meg og ei jeg trodde var ei god venninne. Hun var jo ofc det da vi var venner. Helt til hun begynte å skrive over alt på fb at vi aldri kom til å bli venner igjen, og bare var negativ. At siden jeg skadet meg selv å ikke ville leve osv (så var jeg ikke en bra nok venn)

    At hun missforsto det jeg sa i en video på YOUTUBE som jeg la ut når jeg var veldig langt nede er vel ikke MIN feil.

    Det er en jente, men sier ikke hvem.

    Jeg har i går sagt unnskyld for at jeg fikk hun til å føle at hun gjore noe galt osv, men jeg sitter her fremdeles såret, og ser jo selv hva hun skrev. Hun vil ikke ha en slik venn. Å hun sa unnskyld for å ha misforstått, men det betyr ikke at hun blir tillgitt med det første.

    Altså jeg vet ikke hva jeg skal tro, tenke føle eller mene.

    Jeg har jo også fått meg nye venner etter dette, så jeg har det greit.

    Å til deg om du skjønner hvem du er: DU VAR EN GOD VENN, helt til du begynte å skrive slike ting å være frekk mot meg, det kalles ikke vennskap. I tillegg til at du begynte å ignorere meg å ALDRI tok kontakt. Er ikke kun jeg som skal ta kontakt med deg, men også motsatt. Tiden vil vise om vi blir venner igjen eller ikke. Håper at du forstår at du må tenke deg om neste gang du skriver noe. Fordi å skrive slikt kan SÅRE veldig. Uansett du får ha en fin dag vidre.

    Å til alle dere andre her mener kanskje dette er unødvendig eller frekt, vel okei kanskje det er det, MEN jeg har ikke nevnt hvem dette er. Jeg teengte å få litt av det ut. Å jeg tenker at kanskje er det flere av meg som har eller har hatt slike venner.

    Håper noen ser poenget i dette å at ingen missforstår.

    Btw har jo også snakket med denne personen personlig så ikke si (jeg kan gjøre det)

    Vi blogges.

  • 7

    Beklager så så MYE!

    Hei alle dere der ute som følger bloggen min, eller leser den eller bare er innom å tar seg en kjapp gjennom gang. Uansett hva dere gjør på min blogg er jeg jo glad for å vite at noen viser intresse. 

    Nå har det vært evig lenge siden jeg har skrevet noe her inne. Jeg har tenkt mange ganger nei nå MÅ jeg skrive ett innlegg, eller i det minste legge ut noen bilder, men så har det bare ikke blitt slik.

    Jeg har hatt en vanskelig periode i det siste sammtidelig som jeg har hatt en av mine beste tider i livet mitt.

    Jeg har egentlig hatt tonn av ting å skrive om, jeg har bare ikke orket eller følt for det der å da eller hatt så mye tid til det. Jeg har vært veldig mye nede og deprimert den siste tiden sammtidelig som jeg har vært kjempe glad å hatt det helt fantastisk morro. Vanskelig og forklare.

    Om jeg skal skrive alt på en gang blir det for langt. Så derfor velger jeg heller å skrive kun om dette tema under denne overskriften, så får jeg heller håpe jeg husker, klarer å vil legge ut nytt innlegg i løpet av dagen.

    Som sagt har jeg jo en del å skrive om.

    Velvel.

    Vi blogges♡

  • 0

    Ikke hver dag er en bra dag

    Jeg kan ærlig innrømme både for meg selv å alle dere andre at ikke hver dag er en bra dag.

    Noe  ganger kan man starte dagen med ett smil, men så plutselig skjer det ting som endrer alt. I dag har jeg en ganske så kjip dag, men heldighvis har jeg noe å se fremover til.

    Jeg har sluttet med lavkarbo iallefall strikt. Å har andre planer for meg selv fremover. Jeg skal også avslutte medlemskapet mitt hos Maxgym. Det betyr ikke at jeg aldri trener, men har tenkt til å gå litt oftere ute. Å trene mer hjemme. Å om jeg vil dit har jeg ett kort jeg kan låne. Så det ordner seg uansett.

    Jeg kan si att ett vennskap er brutt mens jeg har funnet andre nye. Likevel trenger ikke alt være en dans på roser.

    Jobben som forhandler hos Forever Living går bra. Bedre enn forventet. I det minste går noe fremmover.

    Har også funnet ut at det er ikke så lurt å stole på alle (noen jeg trodde jeg kunne stole på kan jeg ikke stole på)..

    Akkurat nå sitter jeg i sofaen å tenker å grubler. Jeg er både trist og glad på samme tid.

    Har egentlig ikke peiling på hva jeg skal skrive.  Så derfor avslutter jeg her.

    Btw skrekk ut: Katarina Isabell Alexandra Brekken på YouTube har lagt ut noen nye videoer.

    Vi blogges.

  • 2

    Noe alle trenger når det er sommer 🌼

    Nå på sommeren er det veldig viktig å ha på/ med seg solkrem når man er i solen.

    Derfor vil jeg jeg annbefale dere alle denne supre Aloe sunscreen. Som dere kanskje har forstått allerede så er det er en solkrem.

    Denne solkremen er silkemyk, den er er laget med Aloe vera og vitamin E. Den er skånsom, hudpleiende og fuktighetsbevarende, og den beskytter mot både UVA- og UVB-stråling. Den er vannresistent. Å har SPF 30.

    Kontakt meg på fb ved interesse: Katarina Skjeldtadås Brekken.

    God sommer 🌼

  • 3

    Jeg hjalp også mamma 👈

    Det var ikke bare meg selv jeg hjalp i går. Jeg hjalp også mamma.

    Mamma hadde lyst til å prøve noe nytt nemmelig ombre negler. Det vil si flere farger som går inn i hverandre. I tillegg var hun lei av alle de originale fargene så hun ville prøve nye farger.

    På bildene ser dere ene hånden min og ene hånden til mamma. Hun har neglene med hvit, gul, og grønn. (Hun har også litt glitter over det hele, men jeg vet ikke hvor godt det vises.

    Mamma har 0 falske tipper gelé'n er lagt rett på hennes ekte negler (noe jeg mener er litt enklere enn å sette på tipper. 

    Hun ble fornøyd men trenger litt tid til å venne seg til det, det er jo forståelig.

    Hva synes dere om ombre neglene jeg fikset til mamma?

    Vi blogges.

  • 4

    Da har jeg laget meg gelé negler💅

    I dag har jeg hatt en super dag. Jeg har også fikset (laget) meg gelé negler. 

    Jeg har brukt mange timer av dagen på dette. Å må si til å være første gang ble resultatet utrolig nok velsig bra i mine øyne. Å jeg har jo laget akryl negler før, men må ærlig innrømme at gelé negler var mye bedre å enklere osv osv.

    Jeg er overrasket over at jeg klarte det såpass bra. Å vet fremmover at jeg kommer til å ha fine negler. Å skal la mine egene vokse seg lange.

    Det er enklere når jeg vet jeg klarer å fikse gelé negler selv! ^-^

    Hva synes  dere om resultatet.

    Vi blogges.

  • 4

    Meg og lillesøster (sommer)

    Siden i går har jeg og lillesøsteren min Amanda vært i lag. Vi har hatt en bra tid sammen og den blir bare bedre. I går spiste vi bittelitt godis og god mat. I dag har vi allerede hatt på oss bikinier og er klar for å dra på stranden. Vi har kjoler over da pga ingen av oss liker å gå med bare bikini forran alle.

    Før vi går skal vi spise gode bagetter med godt pålegg. Så kan vi gå for å sole oss (eller bade) om vi tør.

    Etter det blir vi vel å gå opp til meg igjen før vi så skal hjem til mamma å pappa.

    Jeg får kanskje fikset gelé negler i dag😍 Håper, håper er bare å krysse fingrene.

    Uansett vi skal kose oss, enn du hva skal du gjøre i sommer varmen? ♡

    Vi blogges.

  • 0

    Denne er suveren for begge kjønn, alltid kjekt å ha♡

    Aloe Ever-Shield deodorant (stick) er en kjekk ting å ha i skapet på badet i hverdagen.

    Denne deodoranten  er veldig  skånsom og effektiv, den gir deg en frisk følelse som varer lenge. Den klisser ikke noe, og den  har en mild duft som passer godt til begge kjønn. Den gir ikke flekker på klær og svir ikke ved påføring. Den er uten aluminiumklorid noe som er bra.

    Om du har lyst til å bestille til deg selv, eller kanskje som en gave til noe andre er du velkommen til å ta kontakt.

    Så enkelt er det, ta kontakt med meg i  innboksen på fb ved interesse. ^-^

    Husker du ikke min fb: Katarina Skjeldtadås Brekken eller Katarina Isabell Alexandra Brekken. (Bare søk meg opp).

    Vi blogges.

  • 5

    2 uker til NY tattovering (R)

    Er du litt nysgjerrig?
    For det er jeg.

    21/6 kl 11 skal jeg i vei til Diablo tatto i Trondheim å ta ny tattovering. Jeg gleder meg sykt masse, sammtidelig som jeg er litt redd. Ikke så glad i smerter.

    (R) står i overskriften da det rett og slett er det jeg skal ha som tattovering. Jeg skal ha bokstaven R. Den skal bli tegnet av tatto artist, når jeg er der.

    Hvorfor R, jeg har en person her i værden som alltid kommer til å bety like mye for meg hele livet (har ikke noe å si om vi er bestevenner eller uvenner eller noe fordi den personen er alltid i mitt hjerte) I tillegg til dette så er den også en mening for mange andre ting og mange ord som jeg er glad i. Så i steden for å skrive alle ordene på R som jeg elsker å har en betydning for meg har jeg valgt bare den bokstaven.  Feks: R for Respekt.  Mange grunner til at jeg vil ha den, uansett er det mitt valg.

    I tillegg skal de fikse min første og gamleste tattovering ( da første jobben ikke er god nok, i følge de og meg) Feks på ene siden Manger det skygge, og flere streker er så svake at de nesten ikke synes. Jeg vet ikke hvor mye de gjør på den om de tar alt på nytt eller bare der det er størst feil. Men jeg setter så stor pris på det. (De retter opp gratis).

    Igjen R står for mange ting å etterhvert skal jeg også ha en A.

    I tillegg til det har jeg planer om flere andre tattoveringer, men først de bokstavene.

    Vi blogges.

  • 17

    🖎Jeg har fått meg JOBB✍

    Da det har gått noen der uten blogging tenkte jeg det var på tide å stikke innom her igjen. Først vil jeg si beklager lite aktivitet, har hatt en del å gjøre. + Har ikke helt vist hva jeg skulle skrive om.

    Her hos meg har det i allefall skjedd en del ting siden sist. Om dere husker så skrev jeg om jeg skulle begynne å jobbe eller ikke hva som var lurt for meg å alt det der. Vel jeg bestemte meg for å prøve. For å ta ett nytt steg.

    Så nå har jeg begynt å jobbe som Forhandler hos Forever Living. Jeg jobber for det meste hjemme i fra, men allerede har jeg jobbet litt både borte på besøk hos andre familie medlemmer eller tilogmed på bussen. Det er så kjekt, å så godt å velge selv når man føler for å jobbe å hvilket tempo man gjør det i. Man er vel mer eller mindre sin egen sjef i denne jobben.

    Å siden jeg har tatt dette steget har jeg også noe annet å si dere.

    Jeg kjører nemmelig et SOMMERTILBUD!☉️

    Så her er hva jeg har å si om dette fantastiske produktet.

    Ønsker du å finne frem sommerkroppen NÅ? Da vil du like dette tilbudet.👏🏻 C9 programmet kickstarter din reise mot et sunnere og smalere liv, på 9 dager starter du din forandrinng!

    Legg igjen en kommentar på bloggen om du føler for det  eller ta kontakt i innboks for å få vite hva det flotte tilbudet mitt er😊

    PS, info om tilbudet får alle privat. Så legger du igjen en kommentar her på min blogg,  husk ha med navn. Om ikke kan du jo benytte de andre mulighetene.

    Om du enda ikke vet hva jeg heter på fb: Katarina Skjeldtadås Brekken eller du kan velge å skrive til Katarina Isabell Alexandra Brekken. Begge er meg bare det at den ene profilen har jeg hatt lenger.

    Om du ikke får tak i meg der kan du nå meg gjennom mobil på tlf nr: 46501402! (Kun send mld om intresse).

    Ha en SUPER sommer alle sammen.

    Vi blogges.

  • 1

    Min økonomi +

    I dag var jeg på Ansvarsgruppe møte. Endelig kom vergen min også, å jeg fikk endelig vite mer om min økonomiske situasjon.

    Ja jeg har fått Ung ufør. (Uføretrygd).
    Det betyr ikke at jeg er rik, for jeg betaler såppas mye på skatt at jeg får ikke mer nå enn før. Litt kjipt. Kanskje noen få 1000 mer i måneden, ikke så veldig mye.

    For dere som ikke vet det så har jeg faktisk gjeld, det er ikke noe jeg skryter av, men det er heller ikke noe jeg legger sjul på. Jeg fikk meg selv inn i det og jobber for å få meg ut av det. Slik det er nå ligger jeg på rundt 35 000.- i gjeld. For min del er det masse.

    I løpet av året her kan det hende jeg har klart å fått den helt ned i 12 000.- Det er ett stort steg for meg. Endelig skjer det forandringer. Iallefall ned til 20 000.- Får se hva som skjer.

    Jeg bruker pengene jeg får igjen på skatten i år til å betale gjelden min. Jeg kan ikke reise på ferie. Jeg får ikke ferie penger eller noe slikt.

    Til livsopphold pr uke har jeg frem til nå fått 900 kr i uken, det er knapt! Jeg får fremover i til 1000 kr pr uke, om jeg er heldig opp til 1200.- Husk nå at disse pengene går til sparing, mat og alt annet jeg trenger til leiligheten eller meg selv.

    Allerede nå med kun 900 setter jeg av penger til sparing å presser meg selv så langt ned jeg klarer i prisen på mat. Nei jeg sulter ikke. Jeg bare har lært meg å handle.

    Jeg har begynt å tenke fornuftig.

    Som regel er jeg bare hjemme har ikke råa til så mye for å si det slik. Ja jeg trenger ikke å spare, men jeg gjør det fordi jeg har ting jeg vil gjøre. Ting jeg må spare for å få råd til.

    Jeg betaler husleie, tv, mobil, Internett, 400 kr på en bot jeg fikk pr måned + 400 til trening. Bruker også ca 200 på Netflix og Viaplay noe jeg selv føler er nødvendig å ha da jeg som regel blir sittende hjemme.

    (Disse blir ikke betalt med livsopphold pengene men det vergen sitter på).

    Selfølgelig skulle jeg ønske jeg tjente mer, men jeg kan ikke trylle. Jeg skal kanskje begynne å jobbe hjemmefra.  Da må jeg passe på å ikke tjene mer enn 3000.- pr måned gjør jeg det blir det trekt av de andre pengene. Å jeg kan tjene max 36000 før det blir - i uføretrygden.

    Så jeg vet ikke helt om jeg skal prøve det eller la vær. For hva om jeg tjener mer, hva skjer da med økonomien min. Sammtidelig kan det jo hende jeg ikke tjener så mye pr måned så kanskje kan det gå greit uansett. Det er vanskelig å vite når man ikke vet.

    Vi blogges.

    Det er aldeles ikke billig å leve.

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits