kittycatslife -
Hjem Add Om meg Kontakt

8

Her we go (BEFORE AND AFTER)💪

Ja nå tenker jeg bare på hva dere tenker. Greit nok det er ikke en super stor forandring enda, men for min del er det mye sammtidelig som jeg enda ikke er fornøyd.

Dere ser kanskje ikke så stor forskjell eller gjør dere?

Jeg vil først fortelle dere litt om hvordan treningen min går. Alt startet med at jeg flyttet til Elvestien i Orkanger. Jeg trente allerede lenge før det. På FYSAK. Så jeg var jo allerede i gang men så ble jeg uventet gravid.. (Det ble desverre en abort, jeg er egentlig i mot abort, men slik ble det bare den gang. Da var jeg 19. Etter det ble jeg litt større. Å jeg ble utrolig deprimert å livet mitt ble forferdelig vanskelig. Å alt ble liksom snudd på hodet. Men så skjedde det noe jeg fant et lys i den mørke tunnellen.

Jeg fikk meg nye venner nye kontakter. Først prøvde jeg ut kostholdsplan med vanlig normalt kosthold.  Det funket litt men ikke slik jeg ønsket. Så begynte jeg med lavkarbo. Jeg raste ned noen kilo i vekt. Gikk ned til 83kg men nå er jeg opp i 85-86 kg. Altså jeg sluttet til slutt med lavkarbo pga jeg hadde dårlig råd å d ble fort dyrt. Så når jeg flyttet begynte jeg på Maxgym i Orkanger. Jeg møtte en personelig trener og fikk gratis trenings program. Jeg elsket det i starten. Å brukte det i 3 mnd. Jeg har det enda. Bruker noen av øvelsene når jeg vil. Jeg bestemte meg for å prøve pulver diett. Noe som gikk ganske galt.

Jeg havnet på syehuset underernært jeg mistet nesten synet. Jeg så tåke. Jeg var svimmel å følte meg veldig ille. Jeg ble nesten innlagt. Jeg slapp da jeg ble tvunget til å bli med hjem til mamma og pappa de skulle fore meg opp igjen. (JEG la litt på meg igjen).

Så ble jeg frisk å begynte å trene igjen. Jeg fikk meg egen kostholdsplan å jeg elsket den. Den funket bra å jeg følte meg bare sunnere og sunnere og mer frisk for hver dag.

Vekten min gikk en del opp og ned. Jeg begynte å miste noen cm. (Men følte ikke at noe endret seg direkte). Det var ikke nok for meg. Så jeg stoppet treningsprogrammet skaffet meg trening støtte. Altså en person som er med deg å trener osv.

Vi trener hver mandag. Styrke, kondisjonstrening. Det varierer vi kan trene ute i naturen eller inne. Jogge eller gå turer.

Jeg valgte også å tørre å begynne med noen gruppe timer å den dag i dag angrer jeg ikke ett sekund!
Jeg begynte på zumba og på MRL.
MRL på tirsdager og zumba på torsdager.

Dette ble en vane. Å nå trener jeg 3 ganger og opp til 5 ganger per uke.

Dette ble vist lenger enn jeg forventet meg. Håper dere orker å lese alt.

Uansett min fremgang vises synes nå jeg. Jeg har god kondis. Jeg spiser oftere men mindre å ikke minst sunt. Å normalt. Jeg trener ofte, og jeg elsker det. Jeg har fotsatt å miste cm på kroppen å er stor fornøyd med det.

Feks jeg var 111cm rundt hoftene nå er jeg 104cm. Det er MYE! For min del.

Lårene er mindre, armene minsker, magen minsker, alt minsker. Tillogmed ansiktet viser fremgang eller er alt dette kun i mine øyne.?

Jeg har fått kommentarer av folk om at jeg har blitt tynnere å at de ikke kjenner meg igjen fordi jeg har blitt mindre. Det synes jeg er morsomt. Å hyggelig.

Nå får dere se på bildene hvilken fremgang jeg har hatt å selv velge om dere mere jeg har endret meg eller ikke.

Jeg gir ikke opp nå!

Jeg valgte å vise ansiktet først. Jeg beklager at det er en slik vinkel på bildet før men fant ikke så mange andre.

Nå mage (kropps) bilder.

Håper dere kanskje ser en liten forskjell. 0 redigering på bildene annet enn kanskje litt farge. Å tekst.

Men selve bildene er urørt.

Vi blogges.

  • 5

    Jeg må tørre👗

    Jeg må tørre å være meg likevel om jeg veier noen kilo mer enn det jeg burde.

    Jeg må lære meg å leve med kroppen jeg har å kle meg slik JEG vil. Ikke gjemme meg i store klær slik jeg pleier eller ha topp på topp fordi jeg er redd magen min vises.

    Som dere kanskje skjønner har jeg utrolig lav selvtilitt. Ja jeg legger ut "lettkledde bilder" men jeg kaller det normalt. Jeg har jo på litt klær. Å det er jo ikke akkuratt farlig.

    Noen mener kanskje det er dumt av meg eller at jeg bare er ute etter oppmerksomhet. Det er jeg ikke. Jeg bare vil være meg for en gang skyld. I over 3 år har jeg holdt meg "sjult" eller tilbake trukken. Jeg har ikke turt å vøre meg selv slik jeg burde tørre å være.

    Ja jeg synes det er litt små skummelt å legge ut slike bilder ikke fordi jeg er redd for å bli sett på men fordi jeg er nesten sikker på at en eller annen person vil komme med negative kommentarer eller at jeg gjør det kun pga oppmerksomhet. Noen kommer nok til å si jeg ikke kan legge ut slikt med mindre jeg har masse selvtilitt. Det er her alle dere som tror det tar feil. (Det er noe som kaller å våge å tørre).

    Så i dag her og nå har jeg tenkt til å faktisk legge ut noen bilder av meg i forskjellige klær. Noen bilder av den nye toppen jeg fikk i går. Å noe av men i bh og thights jupp nemmelig.  Bh er ikke så annerledes enn en bikini. Så det er ikke noe å klage på.

    Jeg tenkte også å prøve å lage ett innlegg hvor jeg legger inn før og etter bilder å forteller mer om hvordan min trening å hvordan mitt kosthold går.

    Dere lurer kanskje på om jeg har noen fremgang. Ja det har jeg. Å jeg begynner nå å merke det selv også endelig etter 1 år! Med slit på Maxgym. (Slit og slit jeg synes jo treningene er gøy, men jeg blir jo sliten til slutt).

    Å btw ikke kritiser meg fordi dere ser litt kløft det er en normal ting, alle jenter har pupper å jeg er ikke den jenta som skuler det hele tiden.

    Jeg skal prøve å få ordnet de før og etter bildet innlegget fortest mulig etter dette før snart er jeg borte resten av dagen. Vel her kommer bilder fra i går og i dag.

    De med den blå toppen er bildene fra i går her kommer de fra i dag. :)

    Slik nå har dere fått sett hvordan jeg ser ut nå. Håper dere "gleder dere til neste innlegg" hvor dere får se før og etter.

    Vi blogges.♡

  • 1

    Så morro 😋

    I dag så har jeg vært i Trondheim å der tok jeg MR av venstre fot. (Ankel og kne). På vei hjem var det en døds ulykke i ene tunnellen.. "/ Veldig trist. Å veldig ekkelt å være så nærme ulykken da det skjedde.

    Uansett når jeg kom hjem ringte mormor meg men jeg rakk ikke svare så da ringte jeg til slutt mormor tilbake.

    Så da ble vi enige om å møtes på Amfi. Da vi møttes var vi på Bikbok. Der fant vi en topp. Som jeg likte veldig godt å mormor syntes den var veldig fin på meg. Så den har jeg nå her hjemme.

    Så tok vi å kjøpte kakao på Big bite. Å slappet av på en resturant nede. Vi bare satt der.

    Kakaoen min ville aldri bli kald.. Så da bestemte vi oss for å gå opp på parfymeriet. Der sminket de folk gratis. (SÅNN sminke slik at man ser mer våken ut). Jeg ble sminket først, så mormor. :)

    Vi flirte masse og koste oss. :)

    Jeg må ærlig innrømme at jeg har nesten aldri sett mormor med sminke. Hun ble fin! :) Jeg ble jo helt ok:)

    Jeg elsket lip glossen, det ble favoritten! Jeg elsket alle produktene:) Å alt så så himla naturlig ut.

    Å det var også utrolig morro å se  mormor så utolig glad og blid! :D

    Dere skal få se resultatet:)

    Vi blogges.

  • 0

    5 GANGER 1 NATT

    Ja over ser dere hvordan jeg ser ut nøyaktig nå når jeg har våknet.

    Jeg ser ikke særlig pen ut. Jeg ser mer ut som ett troll. Sminken glemte jeg å fjerne i går for jeg var så trøtt. Å håret er rotete. Klærne er fremdeles av ikke at dere ser det så godt men...

    I natt har vært en sliten natt. 5 ganger i løpet av natten har jeg våknet opp med mage smerter. Av en eller rar grunn har jeg også hatt mange rare "mareritt aktige drømmer" men, de er liksom ikke de skumleste heller.

    Jeg ligger enda i sengen min å bare skriver her på bloggen.

    Blir vel så jeg stå opp å prøver å få i meg en parasett eller 2. Å håper smertene mine tar av.

    Jeg pleier til vanlig å våkne på natten for å gå på do  det var jeg i natt også  som vanlig. Litt uvant tema for meg å snakke om "but I guess it's a normal thing."

    Det som ikke er normalt er at jeg våkner 5 ganger med vondt i magen å ikke skjønner noen ting.
    Jeg er veldig sliten i dag. Å orker egentlig ikke så mye. Vil egentlig bare ta denne dagen litt med ro. Frem til jeg skal på trening i 5 (halv 6)tiden.

    Nå er jeg våken. Så slipper vel å våkne av smertene igjen jeg må vel heller kjenne på de oftere... Yey det er jo så sykt morro å gå rundt med smerter. Jeg håper de går over snart. Mage smerter er noe av det vondeste jeg vet.

    Kan hende det er den tiden i måneden som alle pleier å ha som gjør det. Dette er litt uklart pga div andre ting.

    Jeg skal nå strax lage meg frokost å se serie å bare slenge meg i sofan på en eller annen god måte om jeg sitter eller ligger orker jeg ikke bry meg om i dag.

    I tillegg er musklene mine støle etter mandag og tirsdags treningene. Så glad det bare er dans i kveld. (Zumba). Det er nok trening det også for å si det slik.

    Men ja å våkne så mange ganger er uvant å jeg fikk nesten sjokk hver gang jeg skjønte ingen ting.

    Jaja får håpe smertene kommer av noe normalt.

    Vi blogges.

  • 6

    Å gå tilbake

    I mårrest dro jeg på møte med ei jeg hadde som støtte i bv. Dette fordi jeg ville å skulle lese igjennom mine sakspapirer eller hva de enn kaller det.

    Kan heller beskrives som en slags dagbok. Der det står masse forskjellige ting om meg. Hvor jeg har bodd feks hva som har skjedd gjennom årene.

    I dag leste jeg 4 mapper alle om barndommen min. Jeg har 2 igjen fra barmdoms delen. Å 7 fra ungdom delen som jeg enda mangler å lese. 

    Jeg leste i 4 timer. Å av og til presset tårene på av kun små ting. Noen ting irriterte meg mer enn andre. Sammtidelig så fikk jeg også mer forståelse for forskjellige ting jeg har lurt på. Noen er jeg kanskje litt skuffet over eller irritert på, jeg nevner ikke hvem eller om hva. Det er liksom ikke noe jeg har lov til å si pga thausetsplikt. Jeg har lov til å si hva jeg føler å alt det der å hvordan jeg har det.

    Noen ting viste jeg godt i fra før av mens mye av det var nytt.

    Både gleder og gruer meg til neste møte hvor jeg kanskje rekker å lese 2-6 mapper til. Spørs hvor lenge jeg får sitte.

    Vel nå sitter jeg egentlig bare å tenker gjennom alt jeg har lest.  Det er så mye å ta til seg. Å i tillegg er dette andre sine meninger om meg.

    En ting gikk igjen hele tiden ett ord. Jeg husket det før i dag nå husker jeg ikke en gang ordet. Men det var noe som beskrev meg noe jeg liksom var (kanskje jeg er det enda).

    Slik er livet.

    Vi blogges.

  • 3

    Spise problemer? 🍳

    Jeg har spist en liten bolle salat å 1 appelsin i dag. Det er alt jeg har spist alt jeg har fått i meg.

    Jeg spiser veldig lite å skjeldent for tiden. Jeg har ikke lyst på å orker ikke lage mat.

    Jeg har mat men føler ikke for å stå å lage. Eller spise. Ser liksom ikke poenget.

    For 2 dager siden spiste jeg normal mat. 3 måltider den dagen. Jeg ble syk. Kvalm og fikk kjempe vondt i magen. Lysten på mat er liten.

    Nå i kveld sitter jeg her å har lyst på kjøttkake å har planer om å lage meg det likevel om det er sent. Jeg har omtrent ikke spist på flere dager. Å jeg trenger å få i meg næring. Problemet er bare at jeg egentlig ikke gidder å stå å lage pga det tar tid.(Så jeg skal utfordre meg selv i kveld å faktisk lage det).

    Jeg har vært på trening både i går og i dag så mat trenger jeg.

    Synes nesten det begynner å bli litt skummelt. Jeg har hatt spise problemer før. Å jeg strevde i 2 år for å klare å spise normalt igjen.

    Nå prøver jeg i tillegg til å gå ned i vekt og miste cm å spise normalt og sunt å ofte men små mengder.

    Jeg har vært sykt sløv. Ikke fordi jeg vil men lysten på mat er der ikke slik som jeg skulle ønsket.

    Ja jeg er fremdeles kraftig jeg har en mage jeg kan ta i. Men jeg har også blitt mye bedre pshykisk og helsen min er mye bedre.

    Jeg kan gå over 1 mil uten å klage! Jeg elsker å trene å røre meg. Likevel er lysten på mat noe som skulle vært der, den delen mangler.

    Jeg tvinger meg selv til å spise. Når jeg spiser blir jeg kvalm. Ofte. Ikke alltid. Jeg vet ikke hvorfor eller hva som er galt.

    Jeg vet jeg ikke kan slutte å spise. Jeg vet kroppen trenger næring. Hvem skal jeg gå til med dette.  Skal jeg fremdeles holde det for meg selv. Liksom vekten min minsker ikke drastisk liksom fordi jeg ikke spiser. Elns. Jeg vet liksom ikke helt hva som er galt.

    Å når jeg er helt alene i tilleg er det enda værre.

    Vi blogges. 

  • 0

    En vanlig dag

    Hvordan er en vanlig dag for meg. Jo en vanlig dag for meg kan være så mye.

    Det som er mest vanlig er jo at jeg alltid går og legger meg for så å stå opp. Kveldsstell og morgen stell. Det er viktig for meg. Mat er en stor del av min dag. Å ha noe å gjøre er veldig viktig. Jeg hater å kjede meg jeg er den typen jente som elsker å ha noe å gjøre å klarer aldri sitte helt i ro. I allefall ikke for lenge.

    Noen dager er netflix en viktig ting så jeg får slappet litt av alene med film eller serie.

    Tv er en viktig del men har blitt mye mindre titting på den i den siste tiden.

    Jeg er ofte ute å går på butikker eller på trening. Det er jo positivt.

    Jeg er en rotekopp. Jeg rydder masse men 2 dager senere er alt bombe igjen. Jeg sliter litt med det enda. (Men jeg må skjerpe meg). Noen ganger er jeg flinkere enn andre.

    Bøker jeg er glad i å lese. Krim og romaner. Jeg elsker som sagt kjærlighets historier eller Krim/skrekk.

    Mobilen min er vel det alle viktigste for meg. Dette fordi det er den eneste måten jeg får kontakt med andre.

    Vann er også veldig viktig da jeg er avhengig av vann. Jeg elsker vann. Å det er noe som er nødvendig hver eneste dag. Kan drikke mange liter vann om dagen.

    Vel har ikke mer å si denne gangen.

    Vi blogges.

  • 0

    Blogg video

    Her er linken: https://m.youtube.com/watch?v=mILn8ix4BR4

    Om dere vil jeg skal prøve å lage en som jeg lagde først som jeg ikke finner igjen så si i fra.

    Si fra om dere vil se mer av meg på video.

    Vi blogges. 

  • 5

    Vondt å se tilbake 😢

    Det gjør seriøst vondt å se tilbake. Over kan dere se bilder kun fra i år kanskje slutten av i fjor litt usikker. Uansett den sykt forferdelige vonde følelsen jeg sitter med. Det p la dere den ekte meg. Slik ser jeg ut hver dag nesten. Tårene som renner nedover kinnet mitt er noe jeg føler mye på. Å noe jeg Tor kan ta lang tid før det går over.

    Alle vonde opplevelsene alle vonde minnene. Alle forferdelige tankene.

    Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Hvor kommer tårene mine fra. Jo de fleste av de kommer av at jeg har blitt såret sykt mange ganger. Løyet til. Jeg har presset meg selv gjennom noe jeg viste var dårlig for meg men som jeg ikke klarte å gi slipp på nemmelig "kjærlighet". I mine øyne ser jeg dette nå som vond kjærlighet.

    Jeg sitter nå og prøver å slette alle minnene. Både gode å onde. For å klare å gå fremover.  For å prøve å få smertene jeg har til å forsvinne. Det er ikke bare kjærlighet som ødelegger meg. Det er alt det andre. Alt som har skjedd meg før og alt som skjer nå. Det bare kresje i hodet mitt. Det koliderer i en stor fart og så suser det rundt i sirkler,før det så stopper opp.

    Jeg er lei meg nå når jeg skriver dette. Jeg vet ikke mer hva jeg skal gjøre hva jeg skal tenke. Alt jeg sier til alle er at jeg har det bra. Bak alle mine falske smil ligger det en veldig redd og usikker såret jente. Som ikke har noen anelse hvilken vei livet vil ta.

    Jeg har nemmelig prøvd å lage en video til dere men den vil ikke bli lastet opp. Det gjør meg å irritert. Skjønner ikke hvorfor det ikke vil virke så i dag vurderer jeg å prøve å lage en ny en.

    Bildene dere ser er bare noen av de få gangene jeg har hatt det forferdelig vondt. Vanskelig. Jeg er ødelagt. Jeg tør ikke møte nye mennesker. Jeg tør ikke være meg. Det som er aller værst er vel at jeg er redd for å såre den som har fått meg til å føle mye vondt. Redd for å miste den personen. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje er jeg redd for å måtte være alene hele tiden noe jeg er... Noe jeg hater mer enn alt.

    Jeg er en jente som ikke er så flink til å snakke om ting. Jeg er mye flinkere til å skrive om meg og mine følelser.

    (Håper på å få fikset en blogg video)

    Vi blogges.

  • 6

    Forstår dere?

    Forstår dere egentlig, eller er det bare rett og slett for vanskelig for dere. Det å se meg ha det vanskelig men sitte og klage på hvordan jeg er. Jeg vil ikke snakke om alt som er vondt i livet mitt, eller alt som plager meg.

    Jeg sitter her med fæl følelse om at jeg bare vil vekk herifra.  Hvorfor vil jeg, jo fordi dere bare sitter og kritiserer meg og kjefter på meg. Å dere tror dere hjelper meg å gir meg råd på den måten. Jeg har en så vond følelse hver gang jeg prøver 0 åpne munnen min for å snakke fordi jeg er rett hvilke kommentarer jeg kommer til å få. Jeg kan kjenne tårene presser på. Jeg blir bare mer og mer irritert jo mer dere pirker på meg. Jeg har jo sagt det så mange ganger, hvorfor kan dere ikke bare forstå det. Dere er vel ikke dumme hele gjengen. Dere må skjønne at ikke alle er likens. Spesielt når dere vet jeg har mine grunner.  Å likevel hvor mange ganger jeg forklarer eller prøver å snakke blir alt bare værre.

    Noen ganger kommer tårene trillenede ned over kinnet mitt. Jeg kjenner det blitt vått når der renner ned over ansiktet. Jeg rekker å tørke vekk noen av de, men det er jo så mange tårer at veldig mange av de detter ned i gulvet med en liten poppe lyd.

    Jeg gråter hver eneste dag ikke bare pga dette, men jeg føler meg så ubetydelig og så liten. Som om jeg bare kunne vært pynt på en vegg eller søppel.

    Følelsene jeg får når jeg har det vondt er ikke gode. Mange ganger skulle jeg ønske jeg kunne flyttet herifra,  men da kommer tvilen min igjen.  Tvilen min om hva skjer hvis jeg flytter. Mister jeg alle tingene mine da, mister jeg pengene mine, mister jeg alle vennene mine igjen?

    Siden jeg var 10 år og liten jente har jeg nemmelig ført meg som en stor postpakke som har blitt sendt rundt over alt. Fra den ene fæle plassen til den andre. Ingen var fornøyde med denne pakken. Denne pakken som heter Katarina (som er redd for hva som skjer vidre i livet)

    Nå står alle som er her nå i dag rundt meg som en flokk. Noen snakker til noen andre mens noen andre står å glane på meg som om de aldri har sett meg før.

    Tankene som dukker opp er ikke enkle å ha med seg. Slik er vel bare mitt lange liv fult av vondhet.

    Likevel om alt rundt meg ikke er helt slik jeg vil det skal være så må jeg vel bare prøve å presse meg igjennom det.

    Jeg får vel bare prøve og puste.

    Vi blogges.

  • 0

    Bombe!😤

    Det startet bra helt supert. Jeg gikk en tur på 10 km med lillesøsteren min. Vi snakket masse å koste oss. Helt til jeg følte jeg fikk veldig vondt. Føttene mine føltes som nålputer. Det var vondt for vært eneste steg jeg gikk. Likevel kunne jeg ikke stoppe. Jeg skal jo være den store motivasjonen for hun. Når vi endelig var hjemme og denne gangen hos min mor og far så frøys jeg. Jeg følte meg som en istapp. Jeg fikk lov til å låne en svart god genser i fra mamma.

    God varm mat sto også fremme på bordet, den gode følelsen av og komme inn døren å bare kunne få servert maten var god.

    slik er det ofte i min familie. Heldighvis er det bare dumme småting. Så vi blir jo fort blide igjen, likevel kan det påvirke humøret mitt. Jeg ble god og mett. Tiden gikk og vi små kranglet litt. Det er dumt, men vi blir alltid gode venner igjen til slutt.

    Vi koser oss med ett spill,det er veldig inviklet. Veldig spennende. Jeg føler likevel at det tar veldig lang tid. Som regel alltid er det pappaen min som vinner. Han er så klok og så flink. Derfor kaller jeg han "MASTERMIND". Må helt ærlig innrømme at noen ganger blir jeg irritert fordi jeg får aldri noen ledetråder. Jeg, søsteren min og mamma tapte spillet.

    Jeg ble veldig sulten kjente magen min ropte etter mat, i det jeg spurte min far. Kan jeg Plis få litt mere mat, jeg er veldig sulten. Dette kommer vel i fra at jeg ikke hadde spist mer enn en gang før på dagen å dermed ble jeg fortere sulten. Mat fikk jeg og jeg var stor fornøyd.

    Plutselig ble det vanskelig og puste. Jeg hadde ikke sjans. Jeg klarte og svelge en stor ball med luft som tettet for nedi halsen min. Smerter presset på å jeg fikk virkelig ikke puste jeg hostet masse og prøvde å få pusten tilbake. Det hjalp ikke. Tårene mine trillet, mens min mor dunket meg i ryggen for å prøve å få meg til å puste igjen. Pappa satt å sa at om jeg ikke startet og puste snart så måtte han hente en luft pumpe å pumpe inn luft. Hadde lyst til og le men jeg følte meg fremdeles kvalt. Jeg fikk vann. Prøvde og drikke. Heldighvis for en lettelse! Endelig nydelig klarte jeg å puste igjen. Siste slaget i ryggen som mamma ga meg var hardt så jeg regatta med ordene. "Hey ikke prøv å drep meg da". Jeg må ærlig innrømme at hadde ikke hun dunket meg i ryggen hadde jeg vel kveltes. Alt var tett og det føltes forferdelig.  Ble faktisk litt redd.

    Nå sitter jeg endelig hjemme hos meg selv igjen etter en utrolig lang dag. Føles ut som det har vært flere dager likevel om det har vært kun en. Jeg er veldig utslitt og sliten etter den lange turen tidligere i dag. Så nå skal jeg slappe av med litt netflix. BONES er det jeg skal se. Jeg elsker den serien. Er uheldigvis på sesong 9 allerede så snart må jeg finne meg noe annet og se på.

    Velvel

    Vi blogges.

  • 2

    Hva👱

    I dag er første dagen jeg har håret mitt slått ut. Det føles veldig godt. Å ser mye bedre ut nå etter jeg vasket det.  Det er liksom mer inni hverandre nå. Likevel må jeg si at jeg gleder meg veldig mye til frisør timen neste onsdag. For da skal jeg jo stripe håret mitt slik at det blir enda mer likt. 

    Så over til det andre i dag var jeg hos dps jeg ble sjokkert da jeg møtte min behandler pga det jeg så. Kan desverre ikke si hva, men ja slik var det. Jeg hadde med meg to andre personer. Det var veldig uvant og sitte i det store møterommet med 3 voksne mennesker rundt meg som skulle snakke om meg. Den ekle følelsen jeg fikk av å sitte der i det store rommet . Følte hendene mine ble klamme og jeg bare måtte snu meg, jeg klarte ikke se på behandleren min. Jeg måtte snu meg bort.

    Jeg taklet ikke den delen med øyekontakt hva skal jeg gjøre. Hvordan skulle jeg reagere.  Jeg valgte heller å bare å sitte å høre på alt som ble sagt, av og til slengte jeg inn noen små kommentarer. Slik som "ja men, det er ingen som hører på meg uansett,hva er vitsen".

    Jeg var tørst hadde værken drukket eller spist noe før jeg dro. Måtte bare holde ut. Føltes ut som det gikk en evighet likevel om jeg kun var der en time.

    Jeg gikk dit å nå måtte jeg jo gå hjem igjen. Gørr tenkte jeg i det jeg gikk ut døren. Likevel gikk turen hjem ganske greit. Jeg fant fram mobilen min å tok  en del bilder av de nydelige trærne og Norges vakre natur.

    Nå er jeg hjemme i min egen leilighet. Innen for de 4 veggene. Hvite store vegger, noen ganger føles det ut som om de kommer nermere og nermere. Noen ganger får jeg panikk av å være her inne alene. Andre ganger føler jeg det er godt, men akkuratt i dag synes jeg det føler helt okei.

    Jeg ligger nå min brune sofa og slapper av. Jeg føler meg sliten, sammtidelig som jeg lengter etter noen å være med, det å ha noe å gjøre. Jeg tenker også veldig mye på at i dag, i dag var min siste time på dps! Det er en skummel følelse. Det å være meg til tider er vanskelig. (VANSKELIG er det orden som ble brukt mest i dag).

    Vi blogges.

  • 0

    Nydusjet

    Heihei alle sammen. Tenkte bare 0 vise hvordan håret mitt ser ut nå etter dusjing. 

    Elsker bølgene jeg har fått! :)

    Å håper håret mitt blander seg bedre inn med extensionet.  ;)

    Vi blogges.

  • 6

    Denne uken (håret mitt)

    Jeg tenkte bare å legge ut noen bilder om hvordan håret mitt ser ut nå. Så det kanskje blir mulig å de forskjell etter neste uke.

    Håret har endelig bynt å blande seg litt i mitt. Blir nok så jeg vasker det i kveld eller i morgen. Så jeg kan få se resultatet.

    Uansett her er noen bilder. :)

    Lurer veldig på hva dere tenker passet jeg til langt hår (blondt og brunt) ? :)

    Håper at noen vil legge igjen en kommentar :) Det synes jeg bare er veldig hyggelig.

    Jeg har btw hair extensions fordi jeg holder på å spare til langt hår. Så ville bare ha langt hår nå en stund fremover for å klare å få lengre hår uten å ødelegge mitt helt. Å bare la mitt roe ned.

    Vel jeg begynner å like det mer og mer. Å tror nok jeg blir enda fornøyd neste uke♡

    Vi blogges.

  • 2

    My extensions (video)

    Hi.

    Here is my keratin hair extension video. Not my last but my frist after I have them in my hair.

    Here is the link: https://m.youtube.com/watch?v=Y_BJJ8r2JxI

    Hope some of you like it.

    See U.

  • 1

    Lovde mormor😜

    Jeg lovde mormor å skrive blogginnlegg om dagen min i dag å spesielt den tiden jeg var med hun så here we go.

    Jeg sto opp dro til frisøren. Satt i extensions. Dro på trening. Så på butikken. For så å kun rekke å skifte klær å sette varene mine i kjøleskapet. Så ble jeg med mormor til Amfi.

    Der gikk vi å så på forskjellige ting. Så kjøpte vi oss en vær sin naturbørste. Å hun viste meg at man kunne få rabatt på ting om man leverte inn klær man trengte lenger.

    Så var vi på kafé på pikene på torget.

    Der tok vi oss ett glass brus (solo).
    Vi snakket lenge å koste oss.

    Mormor var SÅ snill i dag å kjøpte tidlig bursdagsgave til meg. Hun kjøpte en smoothie maskin.  (Sånn med flaske). Det har jeg ønsket meg mange måner.  Endelig fikk jeg det. Å må si den funket bra.

    Jeg har også holdt på med fargelegging og strikking.

    Jeg er utrolig glad i min mormor. Å setter stor pris på at hun ba meg med på butikken. 

    Så nå har jeg holdt min del av avtalen å skrive at vi var på butikken og satt på kafé og drakk brus. ♡

    Vi blogges.

  • 7

    Jeg bare slapper av

    For ett liv. I de siste dagene eller skal jeg si de siste 2 ukene så har jeg ikke gjort så mye annet enn å slappe av.

    Jeg har vært på trening, på shopping og vørt ute. Er ikke selve dagene jeg tenker på det er kveldene og om natten.

    Jeg ha både lagt meg tidlig å sent varier litt på hvor trøtt jeg er. Å om jeg får til og sove.

    Noen ganger leser jeg før jeg legger meg mens andre snakker jeg med venner eller ser serie for å få ro i kroppen. Jeg sovner som regel til slutt, men sover ikke så veldig godt. Jeg er vant til å ikke sove så. Når jeg først sover godt. Sover jeg lenge. Noen dager våkner jeg til rett tid men er så sliten og trøtt at jeg ikke orker å stå opp. Andre dager orker jeg ikke stå opp pga jeg prøver å få dagene til å gå fortere.

    I dag sto jeg opp halv 1 fordi jeg hørte lyder i leiligheten min. Det var heldighvis ingen her. Å i tillegg var det på tide å stå opp.

    Det er ikke så lenge siden at jeg aldri klarte å sove. Jeg sliter enda..

    Jeg har opplevd å gå mange mange uker uten søvn før. Å jeg er egentlig vant til å ikke klare å sove.

    De gangene jeg ikke klarer å sove er jeg oppe både dag og natt. Noen ganger ligger jeg bare i senga å prøver å få sove eller bare ligger der å slapper av. Jeg blir så utrolig sliten når jeg ikke får nok søvn. Likevel fullfører jeg alt jeg skal.

    I det siste har jeg vært rar. Presset meg selv til å sove. Jeg ligger i flere timer i senga uten søvn. Når jeg sovner våkner jeg som regel kun noen få timer etter. Jeg klarer ikke huske mye av drømmene mine lenger kun noen få ting. Før husket jeg alt nå er det bare borte vekk når jeg våkner som regel. Jeg har heldighvis 0 mareritt. 

    Så jeg skal tilbringe litt tid på min sofa nå å se serie faktisk jeg skal unne meg den tiden for meg selv før jeg skal være med andre. Å lage liv. Skal lage felles middag i kveld å det blir taco. Så da må jeg være i humør å ha krefter til å være med de om ikke orker jeg ikke.

    Det er ikke mange som forstår meg. Jeg sover enda nesten aldri. Likevel om jeg sa jeg endelig fikk sove. Så er det ikke den søvnen jeg trenger.  Hadde det vær slik hadde jeg klart å stå opp 6-10 på morgenen slik jeg pleide før. Nå ligger jeg alt fra 10-4. Det er sykt . Å likevel så er jeg så sliten om kveldene...

    Håper dette ordner seg for meg med tiden.

    Vi blogges.

  • 0

    Folkemuseum i Trondheim

    Denne dagen her har jeg vært på museum i Trondheim. Er ikke så lenge siden jeg kom hjem.

    Tenkte bare lage ett lite innlegg om det.

    Altså musum er ikke det morsomste jeg vet av, men når jeg kjeder meg er det bedre enn å sitte i sofaen en hel dag.

    Gamle bygninger og gammeldags lukt er heller ikke helt meg. Jeg synes faktisk det er litt ekkelt. Skummelt.  Å veldig rart. Likevel ble jeg med å så på en del. Vi rakk ikke rundt hele museumet da vi kun hadde 2 timer på oss før de stengte.

    Jeg følte nesten at jeg var der på 1800 tallet når jeg gikk rundt å så på bygningene og var inni en del av dem.

    I slike gamle bygg er jeg så redd for å dette igjennom gulvet. Det er min store skrekk.

    Ja jeg legger også med bilder av en del av det vi (jeg) så på. Så dere kan få ett lite innblikk.

    Om dere er glade i gamle bygg og gamle historier så vil jeg anbefale å ta turen dit en gang. 

    Vi hadde med oss ett kart. Vi valgte å kun gå der de hadde åpne bygg likevel om det var mye mer vi kunne sett på. Jeg orket ikke gå rundt flere 100 mener kun for å se ett hus. Ja jeg er litt rar.

    Likevel trivdes jeg også der å følte jeg fikk litt inspirasjon til bok. (Ja jeg vil skrive en bok).

    Noe må jeg ærlig si jeg likte å få med meg. Noe var litt mer spennende enn andre ting.  Feks telefoner.  Utviklingen som har skjedd fra gamledager å frem til nå er utrolig.

    Jeg fant også ut at de ikke skrev likens som vi gjør.  Det var mer svensk"norsk".

    Så var vi innom ett bygg der det ble fortalt en historie. Det var ganske så mørkt der vi sto å jeg som er så kort måtte bøye meg når jeg skulle gå inn dørene. Historien måtte jeg høre ferdig.  Den handlet om en mann som mishandlet sin kone. Å konen ble gravid. Barnet ble sendt vekk så døde både moren og faren i det huset vi var i. Ingen ville legge dem i kistene så de lå i huset i 2 mnd døde før 16 slaver ble tvunget til å hente dem. Til slutt ble de gravlagt i en kirkegård for fattige. (Alle hatet det huset, alle var redd mannen ingen turte å gå dit).

    Jeg var også inni ett apotek fra gamledager.  Det stablet medisiner. Så alt jeg gjore der var å ta ett bilde å gå ut igjen.

    Måtte jo ha det litt morro med det samme jeg var der å være litt barnslig.

    Så tok jeg bildet av solen som skinte på himmelen. 

    Før vi fant en plass og spise så vi på en gård.

    Endelig fant vi en plass å spise. Vi måtte kjøpe noe for å få lov til å sitte der. Uansett nøyt jeg maten. Koste meg. Så rundt 4 dro vi hjem.

    Vel det var alt for denne gang.  Måtte legge til ett bilde Va meg nederst.  Glemte det på toppen. 

    Vi blogges.

  • 2

    Ny opplevelse ♡

    Jeg måtte dra alene på Zumba i dag. Jeg har dratt alene Eg gang før. Det gikk bra både da og nå.

    I dag var det en ny opplevelse å dra helt alene. Fordi denne gangen hadde jeg ikke noen å ha med meg det har jeg alltid hatt før.

    I dag var det også noen som skulle filme oss på Zumba der. Det var uventet. Så jeg er faktisk glad jeg var med i dag. Så ja jeg har vært på Zumba og blitt filmet. Vet ikke hvor mye av meg som er med på videoen, men vet jeg er en av de som godtok å være med på den. 

    Jeg vet ikke om videoen ble bra å om det kommer ut. I såffal vil den komme ut på Maxgym.no sin nettside med tiden. Jeg har ingen anelse om jeg blir tatt med i den.

    Uansett vet jeg at denne ganger var den beste timen jeg har vært med på! Endelig litt mere fart og nye trinn. Å i tillegg var det ekstra utfordrende med noen som filmet. 

    Jeg hadde en super time på Zumba hos Maxym her i Orkanger i dag. Å jeg rekner med at det blir bare bedre og bedre.

    For dere som ikke vet hva Zumba er så er det trening (det er dans). Å man forbrenner masse kalorier.  Zumba kan både gutter og jenter være med på likevel om noen gutter får en større utfordring med rytme og hoftebevegleser enn jenter. (Men jeg er sikker på at alle som vil klarer).

    Frem til nå er det kun en gutt som har vært med. Det var kult at han torte. Å jeg skulle faktisk ønsket av flere gutter ble med.

    Denne dagen har vært hærlig. Å jeg fikk faktisk skryt i dag om hvor flink jeg var i dag. :)

    Stolt av meg selv. Som presset grensene mine å klarte det i tillegg.

    Vi blogges.

  • 2

    What to say

    Jeg må bare være helt ærlig å si at jeg er utrolig dårlig til å følge opp bloggen min. I allefall nå de siste 2 ukene. Jeg klarer ikke komme på noe å skrive å dermed blir det bare slike små rare blogg innlegg.

    Jeg skal prøve å klare å finne på noe å skrive om med tiden. I mens jeg ikke klarer å tenke ut noe skriver jeg bare det jeg føler for der å da.

    Prøvde jo å ha spm runde en gang her, men fikk ikke noen spørsmål så da ble det ikke noe av.

    Noen ganger er jeg mye flinkere til å blogge mens andre ganger så er det fryktelig vanskelig.

    Vel vi blogges.

  • 0

    Neste mandag 12 oktober [FRISØR/HAIR EXTENSIONS]

    Neste mandag Kl 11 skal jeg til frisøren å endelig få satt i mitt keratin hair extensions.

    Jeg gleder meg utrolig masse. Å jeg håper det blir utrolig bra resultat. Å at fargene blandes inn i mitt eget hår.

    Går ok om det er bittelitt farge forskjell, men det går bra uansett.

    Sjampoen og balsamen jeg skal ha til extensionet fikk jeg forige uke. Extensions børster har jeg. Vurderer å kjøpe inn en til eller 2. Det tar jeg litt som det kommer.

    Håper på å få noen før og etter bilder når jeg er hos frisøren.

    Det var alt for denne gang.

    Vi blogges.

  • 0

    Når man venter.

    Jeg venter og venter. Altså når man venter på å få besøk. De sier de skal komme, men hver gang så kan de ikke likevel. Det er faktisk litt irriterende å sårende. Spesielt siden det har skjedd så ofte nå i den siste tiden.

    Jeg kan være ærlig å si jeg har vært veldig mye lei meg i det siste og har hatt det veldig vanskelig. 

    Når det er noen som betyr noe for deg blir det enda mer trist at det alltid blir avlyst. Jeg føler liksom jeg ikke betyr noen ting å at den personen mener det ikke er noe viktig.

    Blir nesten litt små sprø.Jeg føler det er vanskelig når noen avviser meg gang på gang.

    Vel slik er verden til tider. Så nå har jeg bynt å si til meg selv at den personen kommer ikke i steden for å glede meg til å møte personen å så blir det ikke noe av så da slipper jeg å bli like skuffet. Å kan heller bli glad når jeg faktisk får besøk. 

    Vi blogges.

  • 7

    Ansiktssminke (maling) øving.

    I dag så har jeg hatt en bra dag.
    Jeg prøvde ut noe nytt å valgte å lage et slags gresskar.

    Ikke det alle beste  men jeg prøvde. Kun fordi jeg ikke hadde noe å ville prøve noe nytt. Jeg er ikke så veldig flink til slikt.

    Fremover har jeg tent til å kanskje prøve å øve mer ikke bare på gresskar men på feks dukker osv.

    Ikke fordi jeg skal gå slik. Bare for morro.

    Morsomt å mestre nye ting.

    Btw i dag spiste jeg kjøttkake til middag ;)

    Ja middagen var ikke temaet ville bare ha det med likevel.

    Har nettopp vært u dusjen å venter på at håret mitt skal tørke. Velvel det tar vist lang tid.

    Kommenter gjerne hva du mener om sminken.

    Vi blogges. 

  • 1

    I går (koselig)

    Første som skjedde var jo at jeg spiste frokost.

    Så ordnet jeg med for å dra på fest/hyggekveld hos søstra mi.
    I lag med søstra mi og noen andre kjente (venner).

    Øverst ser dere meg og ene søstra mi og nederst meg og ei venninne :)

    Ja vi hadde det morsomt. Vi koste oss sammen å hadde en hyggelig tid. 

    Koste oss med litt drikke. Så rundt 1/2 gikk vi å la oss. Så ble ikke så kjempe sent.

    Likevel klarte ikke jeg å få sove før 6 i mårest.

    Jaa i dag våknet jeg opp igjen i 8 tiden. (Men lå å slappet av frem til 11).

    Jeg koste med noen katter før jeg dro hjem igjen i dag. På bildene over denne teksten er noen jeg tok i dag.

    Ja jeg hadde sær hår stil i går kun for morro skyld.

    Nå får dere ha en fin dag vidre. 

    Vi blogges. ^-^

  • 0

    Det lukter drit i byen vår!

    Er ikke så koselig å ut å gå når du må sniffe inn den sterke fæle lukta. "Kloakk lignende lukt".

    Jeg får vel trøste meg med at det er ikke bare her i Orkanger by det er slik, men også mange andre steder.

    Like vel ganske så ekkelt å hærslig. Så etter jeg var ute i 8 tiden før (i går/dag) så har jeg holdt meg inne etter det. Vinduene og dører er lukket.

    Nå skal jeg legge meg. Så  dere får ha en fin natt. .

    Vi blogges.

  • 0

    Marmor kake (går natt)

    I natt som var så bakte jeg og Carina ei venninde av meg kake.

    Vanilje og sjokolade smak.

    Jeg likte den.

    Jeg ville bare fortelle litt hva jeg gjore i går natt annet enn å klage på stormen Roar.

    Vi blogges.

  • 0

    Månen

    Den dagen det skulle være stor måne + blod måne var dette de eneste bildene jeg klarte å få av månen.

    Ja desverre dårlig kvalitet.

    Må si månen hadde utrolig sterkt lys å så litt større ut når jeg tok bilde. Ellers så var den ganske normal. Etter disse bildene ble tatt forsvant månen helt. Derfor klarte jeg ikke se månen mer å fikk ikke opplevd å se blodmånen.

    Siste bildet her er ikke jeg som har tatt. Uansett sik så det ut med blod månen på himmelen. Vil gi kreds til fotografen.(Han) Husker desverre ikke navnet.

    Jeg tok mange flere bilder med mitt speilrefleks kamera men, jeg har værken pc eller kameraledning til overføring så det gjore alt litt mer vanskelig.

    Vel har ikke så mye mer å si.

    Vi blogges.

  • 1

    You never know

    Man vet aldri hva en dag bringer. Man må bare leve dagene slik de kommer.

    Jeg vet ikke hva som skjer fremover, mine valg vil nok påvirke mye av det som kan og vil skje. Hva jeg tenker og gjør.

    Altså livet har mange valg. Slik er det bare.

    Man vet aldri hva som skjer før ting skjer. 

    Jeg har mange tanker å lurer til og med selv på hva som vil skje med meg fremmover.

    Vi blogges.

  • kittycatslife

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits